Difi har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet evaluert arbeidet som har vært gjennomført i 2016 og gir noen råd til det videre arbeidet.
Nærpolitireformen er en krevende reform med både organisatoriske endringer og kvalitative tiltak som i hovedsak skal gjennomføres innen 2020. Arbeidet med reformen er så langt i rute. Det vil si at politiet i hovedsak har gjennomført de tiltakene som var planlagt i 2016.
Den største utfordringen med reformen er at både blant ansatte i politiet og i kommunene er det liten tiltro til at reformen vil lykkes. Nærpolitibegrepet er i miskreditt. Det er store kommunikasjonsutfordringer når reformen har iboende spenninger mellom ønsket om lokal forankring og mer robuste fagmiljøer.
Ansatte i politiet ønsker endring, men har liten tiltro til at målene med reformen blir nådd. De støtter særlig opp om de kvalitative delene av reformen, det vil si politiarbeid på stedet, etterforskningsløftet og bedre utstyr og systemer. De er imidlertid usikre på om forutsetningene for å nå målene i form av økonomi og nødvendig IKT-systemer er til stede.
Difis anbefalinger til det videre arbeidet:
- Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet må avklare og kommunisere hva som er realistiske mål for reformen. Særlig viktig blir det å konkretisere hva som menes med nærpoliti.
- Politiet må følge opp vedtatte planer og synliggjøre resultatene av reformen underveis. Det er særlig viktig å få til et godt samarbeid med kommunene og få på plass politikontaktene.
- Justis- og beredskapsdepartementets styring av reformen bør samordnes med den ordinære styringsdialogen. Departementet må sikre at det avsettes tilstrekkelige midler til å gjennomføre reformen.
- Politidirektoratet må balansere behovet for enhetlig styring og standardisering med politidistriktenes behov for lokalt handlingsrom og lokal tilpasning.
- Politiets IKT-systemer bør prioriteres. En god infrastruktur er helt sentralt for at reformarbeidet skal lykkes. Nye og bedre arbeidsverktøy er nødvendig for at politiet skal kunne jobbe mer effektivt.
- Lederstillingene bør besettes så snart som mulig. Mellomledere og førstelinjeledere er særlig viktige for å sikre videre gjennomføring av reformen.
- Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet bør ta en kritisk gjennomgang av reformtiltakene og øvrige utviklingstiltak, for å sikre kompetanse og kapasitet til de tiltakene som er viktigst.