I vedlegget beskriver vi metode og datagrunnlag nærmere. Du kan også laste ned regresjonsmodellene og en tabell som viser vår operasjonalisering av variablene.
5.1 Metode
Utdypning om regresjon som analysemetode
Den matematiske logikken bak analysen kalles minste kvadraters metode (OLS), og regner ut en linje (en sammenheng) som beskriver forholdet mellom variablene våre på en best mulig måte. Tallene illustrerer den antatte endringen i innbyggernes tilfredshet, og kan gå i både positiv og negativ retning. Det vil si hvordan tilfredshet med tjenester endres når vi legger til forskjellige kombinasjoner av variabler. Samtidig får vi også tallfestet hvor sikre vi er på sammenhengen modellen har regnet ut, altså om sammenhengene er tilfeldige eller reelle.
5.2 Utvalget
Respondentene er et utvalg innbyggere som er trukket fra folkeregisteret, og 40 000 personer ble tilsendt innbyggerundersøkelsen i 2021. Totalt 9 913 av disse svarte, som utgjør en svarprosent på ca. 25.
Det er trukket respondenter for hvert kjønn i fem aldersgrupper i hvert fylke. Erfaring viser at aldersgruppen 18-34 år er mindre tilbøyelige til å svare på spørreundersøkelser. Forhåndsstratifiseringen, altså oppdeling av befolkningen i grupper før utsendelsen, gjøres for å sikre et mer representativt utvalg. Dette ble gjort på bakgrunn av informasjon om geografisk tilhørighet, kjønn og alder. Alle personer over 70 år i utvalget, pluss de som har reservert seg mot digital utsending, ble lagt til i det analoge utvalget. Resten fikk tilsendt invitasjon per e-post.
Omtrent like mange menn og kvinner har svart, mens aldersfordelingen har en overvekt av respondenter fra 50 år og oppover. Fylkesfordelingen samsvarer godt med resten av Norge.