Søk

Kapittel 4 inneholder tilleggsbestemmelser for lov- og forskriftsarbeid, inkludert bestemmelser om bruk av veilederen Lovteknikk og lovforberedelse, foreleggelse for Regelrådet, prosedyrer for departementsforeleggelse og lovteknisk gjennomgåelse, og regler om ikrafttredelse.

Utredningsinstruksen hjelper deg med å lage gode beslutningsgrunnlag. Instruksen har minimumskrav i form av seks spørsmål som gjelder for alle statlige tiltak. I tillegg er det krav om samfunnsøkonomiske analyser for tiltak med vesentlige virkninger. Du som skal bestille eller gjennomføre en utredning, finner veiledning og andre ressurser på denne siden.

På kurs og innlegg vi holder om utredningsinstruksen og samfunnsøkonomisk analyse, er det en ting som mange lurer på: «Finnes det noen eksempler på gode utredninger?»

Med ny utredningsinstruks fra regjeringen, har DFØ lansert ny veiledning om
hvordan man kan følge opp utredningskravene i praksis. Instruksen gir stort handlingsrom til å bruke ulike metoder og godt skjønn. Dette er ett av flere viktige budskap i den nye veilederen.

Formålet med veilederen er å oppnå god nok kvalitet på beslutningsgrunnlag for statlige tiltak. Denne veilederen skal brukes ved utredning av statlige tiltak.

Hva kjennetegner et vellykket utredningsarbeid? Det er mange som er usikre på hvilke tiltak som skal utredes, og mye tyder på at flere kan få bedre rutiner for hvordan de jobber med utredninger. En smart organisering av dette arbeidet er en god investering for enhver virksomhet.

Formålet med utredningsinstruksen er å fremskaffe et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Men instruksen åpner opp for å legge til grunn for mindre grundige utredninger og forenkle høringsprosessen når vi står ovenfor akutte situasjoner.

Den nye regjeringen har utmerket seg ved å legge opp til rekordmange utredninger i Hurdalsplattformen. Dette kan bli en ny vår for systematisk kunnskapsoppsummering, altså oversikter over den beste, tilgjengelige kunnskapen i verden på et spesifikt tema.

DFØs nylige rapport om kvaliteten på utredninger av statlige tiltak viser at det er betydelige utfordringer ved utredninger av statlige tiltak. Det er et klart forbedringspotensial med å etterleve utredningsinstruksen. Den største svakheten knytter seg til kravet om å utrede flere alternative tiltak: I stor grad er det bare ett tiltak som utredes.

For at staten skal løse samfunnsproblemer effektivt og helhetlig må den enkelte virksomhet løfte blikket utover egne ansvarsområder. Mangel på samordning i forvaltningen er et hinder for å møte utfordringer som krever tverrgående innsats. Hvordan kan vi løse problemer sammen på tvers av sektorgrensene og forvaltningsnivåene? Kan vi finne nye og bedre måter å jobbe sammen?