Søk

Kartlegginga gir ei skildring av korleis ordningar for analysar med ulike føremål er utforma i nokre andre land og samanfattar erfaringar frå tidlegare norske ordningar, mellom anna frå områdegjennomgangar. Den presenterer viktige funn og moglege læringspunkt med utgangpunkt i kartlegginga som kan vere relevante for norske ordningar.

Difi har vurdert risikoen for korrupsjon på forsvarssektoren i ni land i Sørøst-Europa. Hovedinntrykket er at anti-korrupsjonsnormene bare i begrenset grad er institusjonalisert.

Difi har gjennomført ei større statusmåling om universell utforming på norske nettsider. Målinga skal bidra til å finne risikoområde som gjer det vanskeleg eller umogleg for mange å bruke nettbaserte løysingar. Bank, media og reise og transport peikar seg ut med dårleg score i denne målinga.

Forbrukarapparatet består av svært sjølvstendige organisasjonar som oppnår gode resultat kvar for seg. Men apparatet som heilskap framstår etter Difi si meining som fragmentert og mindre føremåls- og kostnadseffektivt enn nødvendig.

Difi har følgt tre prosjekt med tverrsektorielle utfordringar, og har dokumentert prosjektprosessane, vurdert korleis KD har utøvd koordinatorrollen i leiinga av prosjekta og korleis resultata vil kunne bidra til å styrke koordineringa.

Vår hovudkonklusjon er at Fiskeridirektoratet vert opplevd som ei fagleg solid verksemd som i all hovudsak leverer gode resultat. Forbetringane vi peiker på handlar dels om tydeleggjering og balansering av direktoratets iverksettande og faglege rollar, og dels om utviklinga av faglege funksjonar.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har tre samordningsroller overfor andre departementer: pådriver, interesseavveier og systemforvalter. Samordningen fungerer best når departementet kombinerer rollene og avdelingene tar i bruk virkemidler som er tilpasset et bevisst ambisjonsnivå.

Difi har kartlagt Noregs moglegheiter til å påverke EU i EØS-saker. Undersøkinga viser at norsk forvalting stort sett bruker moglegheita til å påverke på en god og meir systematisk, samordna og profesjonell måte no enn i 2001.

Difi har gjennomført ei undersøking for å skaffe meir kunnskap om korleis det statlege tilsynet med kommunepliktene fungerer i dag, for eventuelt å kunne avdekke og føreslå moglege forbetringstiltak. Undersøkinga viser at fylkesmannsembeta og kommunane stort sett opplever at tilsyn er nyttige og bidrar til læring og betre kommunale tenester.

Budsjettkutt og tydelig toppledelse fremmer, mens kultur og manglende politiske prioriteringer hemmer effektivisering. Handlingsrommet for effektivisering finnes, men kan utnyttes enda bedre.