Evaluering av Jernbanedirektoratet: Sektorstyring mellom barken og veden

Evalueringen viser at det er mye positivt å trekke frem. Det er stor takhøyde og godt arbeidsmiljø i virksomheten. Medarbeidernes motivasjon er gjennomgående høy og de har mye fagkompetanse. I sum gir dette et godt grunnlag for å kunne prestere på et høyt nivå.

Jernbanedirektoratet har oppnådd gode resultater når det gjelder konkurranseutsetting av persontransport på jernbane. Infrastrukturforvaltningen er imidlertid neppe blitt mer kostnadseffektiv som følge av jernbanereformen. Snarere synes kostnadene å være økende. Dette skyldes for en stor del forhold som direktoratet har begrensede muligheter til å påvirke. Når det gjelder målet om sterkere kundefokus og kundeorientering, er vår vurdering at dette går i riktig retning, men at organisasjonen ennå ikke har funnet sin form og/eller fått til gode nok mekanismer for å samordne de ulike elementene som sikrer dette. Mindre politisk detaljstyring er vanskelig å få til, gitt vedvarende stor politisk oppmerksomhet rundt samferdsel og jernbane. Når det gjelder den langsiktige planleggingen, er vår vurdering at Jernbanedirektoratet gjør en god jobb, gitt gjeldende rammebetingelser.

Jernbanedirektoratet har for en stor del organisert seg etter hovedoppgavene sine; infrastrukturforvaltning, infrastrukturplanlegging, utredninger og analyser, langsiktig planlegging og kjøp av persontransport. Vi mener det mandatet og den rollen Jernbanedirektoratet har fått og bør tilstrebe, tilsier en større vektlegging av hensyn til helhet, samordning og transporttilbud i den interne organiseringen.

Undersøkelsen viser også at rolle- og ansvarsdelingen mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og de tre sentrale aktørene Bane NOR SF, Norske tog AS og Entur AS er uklar og i noen grad overlappende. Det gjelder særlig trekantforholdet departement – direktorat – Bane NOR.

DFØs anbefalinger

På denne bakgrunn er våre anbefalinger som følger:

• Jernbanedirektoratet bør rendyrke et helhetlig jernbane- og transportperspektiv i rolleforståelsen sin.
  Jernbanedirektorats virksomhet, enten det er planlegging, samordning eller kjøp av tjenester, bør så langt mulig være basert på et helhetlig jernbane- og transportfaglig perspektiv og god kunnskap om avhengigheter.
• Jernbanedirektoratet bør i større grad tilpasse den interne organiseringen til rolle og mandat.
  Organiseringen må i større grad legge til rette for at oppgaver som kjøp av persontransporttjenester, infrastrukturtjenester og strategisk planlegging springer ut av, og er forankret i, helhetlige analyser som vektlegger utvikling av transportmarkedet, transporttilbud og areal- og transporttiltak i sin fulle bredde.
• Jernbanedirektoratet bør legge større vekt på generell transport- og samfunnsfaglig kompetanse.
  Krav til rolle, rolleforståelse og kompetansebehov må i større grad ses i sammenheng. Operative spørsmål og spesialistkompetanse må vurderes i en bredere faglig og politisk sammenheng. Jernbanedirektoratet må ha sektorkompetanse for å være en god bestiller. På hvilket nivå og hvor «spiss» denne kompetansen må være, vil avhenge av type avtale og detaljnivå i avtalene.
• Jernbanedirektoratet bør jobbe for endrede rammebetingelser.
  Gitt utfordringer knyttet til samfunnsøkonomi, klima, arealknapphet, befolkningsutvikling mv., vil jernbaneutbygging på sikt måtte ses mer i sammenheng med andre transportformer. Jernbanereformen er ennå fersk og oppgave- og rollefordelingen mellom aktørene har ikke helt satt seg ennå. Dette gir etter DFØs vurdering et momentum for Jernbanedirektoratet til å påvirke rolle- og ansvarsfordelingen til en, samlet sett, best mulig løsning for transportsektoren.