Søk

Økonomiregelverkets krav til internkontroll i statlige virksomheter innebærer at det samlede styrings- og kontrollopplegget (7) skal tilpasses risiko, vesentlighet og egenart. Det betyr at ledelsen må vurdere virksomhetens behov og ambisjoner for internkontroll.

Kapittel 1 gir veiledning om formålet med instruksen og hvilke tiltak som er omfattet av virkeområdet til instruksen. Videre gir det veiledning om hvem som har ansvar for at instruksen følges, og om hvem som kan ta beslutningen om å fravike bestemmelsene i instruksen. Til sist gir kapittelet veiledning om hvem som har ansvar for å forvalte instruksen og veilederen.

Kapittel 5 gir veiledning om behandling av EØS- og Schengen-saker, inkludert ansvarsfordeling mellom departementene, forankring og samordning, utforming av norske posisjoner, EØS- og Schengen-notater, innlemmelse og gjennomføring av EØS-regelverk, samt prosedyrer for ESA, EFTA- og EU-domstolen.

Samfunnets ressurser er knappe, og mange gode formål konkurrerer om midlene vi har til rådighet. Derfor er det viktig at tiltakene vi velger, er velbegrunnede og gjennomtenkte. Gode forhåndsutredninger skal bidra til gode beslutningsgrunnlag før tiltak iverksettes.

Departementet har et overordnet ansvar for god styring og kontroll i underliggende virksomhet. Økonomisk styringsinformasjon er én viktig kilde til innsikt og kunnskap om virksomheten. DFØ har utarbeidet en veileder om bruk av økonomisk styringsinformasjon i etatsstyringen. Representanter fra alle departementene har bidratt med innspill til veilederen.

Bevilgingsoppfølging er en viktig oppgave i etatsstyringen. Her finner du informasjon om roller og ansvar innen bevilgningsoppfølging, ulike behov for informasjon om bevilgninger og systematisk bevilgningsoppfølging.