I 2016 fikk Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) oppdraget med å følgeevaluere nærpolitireformen.
Direktoratet ble omorganisert 1. januar 2020 og oppgaven overført til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
Det er tidligere levert statusrapporter for 2016, 2017, 2018 og 2019. Det er også levert en underveisrapport om kultur, holdninger og ledelse i 2017.
1.1 Mål for evalueringen
Målet for Nærpolitireformen fremgår av Prop. 61 LS (2014–2015). I 2016 reformulerte Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Politidirektoratet (POD) denne målformuleringen til ett overordnet mål og seks effektmål (se figur 1 under).
Følgeevalueringen skal vurdere effektene av nærpolitireformen i lys av reformmålene som er satt. I tillegg skal evalueringen bidra til:
- Dokumentasjon: gi oversikt over hva som er gjort og som gjøres både i planlegging og gjennomføring av reformen
- Justeringer/læring: evalueringen skal legge opp til muligheter for erfaringsutveksling og korreksjon underveis
- Innsikt: i hvordan endret struktur, tiltak rettet mot utvikling av ledelse, kultur og holdninger osv. virker inn på måloppnåelsen.
Prop. 61 LS (2014–2015) om nærpolitireformen sier at målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.
JD har bedt om at statusrapporteringen for 2020 skal ta opp politiets lokale tilstedeværelse som et utdypende tema.
I effektmålene som er utformet av ledelsen i JD og POD er det særlig to av målene som har betydning for forståelsen av hva som menes med lokal tilstedeværelse. Det gjelder effektmål 1 og 3 som har disse formuleringene1:
| Effektmål | Presisering |
|
Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling |
Politiet skal være lokalt tilstedeværende og synlig for publikum, ha tettere samarbeid med kommunene og samhandle bedre med andre nødetater. Informasjonsdeling på tvers av etater som arbeidsform skal videreutvikles. Politiet skal ha god lokalkunnskap og en bred kontaktflate mot lokalsamfunn og innbyggere som danner grunnlag for tillit og trygghet. Politiets tilstedeværelse på nett skal også styrkes. |
| Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap | Politiet skal drive effektiv forebygging, ha tilstedeværelse med relevant kapasitet og kompetanse der det er behov for det og forfølge lovbrudd på en måte som gir trygghet og rettssikkerhet. Forebyggingen skal styrkes gjennom hele politiorganisasjonen, arbeidet skal gjøres mer målrettet og systematisk og det skal sikres at flere politiressurser kan brukes til politiets kjerneoppgaver. Responstiden skal reduseres. Andelen straffesaker som oppklares skal økes og saksbehandlingstiden skal reduseres. Beredskapen skal være tilfredsstillende i hele landet. Politiet skal ha noen færre oppgaver for å kunne styrke kjerneområdene. |
I Stortingsmelding 29 (2019-2020) Politimeldingen – et politi for fremtiden, heter det:
«Det er behov for et politi som kan møte innbyggerne på de lokale møteplassene, som er raskt til stede hvis noe skjer og som kjenner de lokale forholdene. … Det er viktig å planlegge og disponere ressursene på en måte som både ivaretar hensynet til en god og effektiv patruljetjeneste og lokale behov for synlighet og tilstedeværelse.»
Også i de ti grunnprinsippene2 for norsk politi slås det fast at:
- Politiet skal være desentralisert. Politiet skal ha mange og spredte tjenestesteder.
- Politiet bør være til stede i lokalsamfunnet, enten dette er en mindre landkommune eller bydel i en større by.
De ti prinsippene ble videreført ved behandlingen i Stortinget om nærpolitireformen i 2015.
I den videre beskrivelsen av funn og våre vurderinger, tar vi utgangspunkt i det som er sagt over om lokal tilstedeværelse.
1Oppdragsbrev fra Justis- og
beredskapsdepartementet til POD datert 9.februar 2016
2NOU 1981:35 Politiets rolle i samfunnet
1.2 Analysemodell
Innholdet i reformen kan illustreres ved hjelp av en figur/analysemodell. Vi har valgt den såkalte 7S-modellen (opprinnelig utarbeidet av McKinsey), som illustrerer betydningen av ulike elementer som påvirker organisasjonens måloppnåelse.
Når en virksomhet skal iverksette en reform og arbeide for å nå målene, er det to faktorer som erfaringsmessig er særlig kritiske for omstillingen. Det er organisasjonskultur («vilje til endring») og kompetanse («evne til endring»). Med kompetanse tenker vi her på organisasjonens samlede kapasitet og kompetanse.
Både kultur og kompetanse endres som regel langsomt over tid og kan være vanskelig å påvirke og endre direkte. I tillegg er det store måleutfordringer. De er resultater og påvirkes kontinuerlig av mer konkrete elementer som struktur, arbeidsprosesser/systemer, medarbeidere og lederskap. Det er særlig på dette nivået ulike målrettede tiltak kan settes i verk for å endre organisasjonen i ønsket retning.
Politireformen inneholder tiltak knyttet til alle de fire elementene: struktur, prosesser/systemer, medarbeidere og lederskap.
DFØ-rapport 2021:1 Evaluering av nærpolitireformen – statusrapport 2020
Forord
Oppsummering og anbefalinger
Politiets måloppnåelse er størst når det gjelder målet om sterkere fagmiljøer som kan håndtere de mest alvorlige sakene
Målet om økt tilstedeværelse og synlighet lokalt er så langt ikke nådd
Det tar tid og ressurser å få ny organisering og reformtiltakene til å virke etter hensikten
Videreutvikling av kommune-politisamarbeidet må skje i tett dialog med den enkelte kommune
Det må vurderes hvordan politiet kan bli mer synlig og tilstedeværende
Innbyggernes muligheter for kontakt med politiet bør forbedres
Utvikling og bruk av digitale løsninger, arbeidsprosesser og tjenester må forseres
Politidistriktene må få til mer samarbeid på tvers av distriktsgrensene
Styringen av politiet må bli mer overordnet og langsiktig
1. Oppdrag og mandat for evalueringen
1.1 Mål for evalueringen
1.2 Analysemodell
2. Våre vurderinger og anbefalinger
2.1 Strukturendringer medfører stort politisk engasjement
DFØ anbefaler
2.2 Stort behov for utvikling av sentrale digitale tjenester og løsninger
2.2.1 Digitalisering er politiets største utfordring
2.2.2 Det er fortsatt krevende å se de seks funksjonene i sammenheng
2.2.3 Fortsatt behov for å vurdere arbeids- og ressursfordeling mellom FDE og GDE
2.2.4 Behov for mer samarbeid på tvers av distriktsgrensene
DFØ anbefaler
2.3 Ulike oppfatninger av hva som er viktig også i politiet
2.3.1 Store ledergrupper og mange ledernivåer gir stort kontrollspenn
2.3.2 Fortsatt behov for å utvikle lederroller og ledelsesprosesser
2.3.3 Fortsatt reformskepsis hos politiansatte
DFØ anbefaler
2.4 Styring og ledelse av og i etaten må gi handlingsrom og åpne for ulik tilpasning
2.4.1 Målkonflikter og ressursknapphet er fortsatt utfordrende
2.4.2 Styringen av etaten er ikke i tråd med prinsippene for mål- og resultatstyring
Detalj- og aktivitetsstyring kan gi målforskyvning
PODs direktoratsrolle bør tydeliggjøres
2.4.3 Det tar tid å endre tjenesteinnhold og arbeidsformer
DFØ anbefaler
2.5 Fagmiljøene er styrket, men lokal tilstedeværelse er utfordrende
2.5.1 Vanskelig å vurdere resultatene på straffesakssiden
2.5.2 Det er etablert mer robuste fagmiljøer
2.5.3 Mye godt samarbeid politi-kommune – form og innhold varierer
Politirådene fungerer i hovedsak godt, men kan bli mer strategiske
Viktig at politikontaktene har tilstrekkelig myndighet og lokal forankring
Samarbeidsavtalene vektlegges ulikt
2.5.4 Lokal tilstedeværelse er krevende for politiet
Lokal tilstedeværelse handler om tilgang på polititjenester, arbeidsplasser og distriktspolitikk
2.5.5 Tilstedeværelse på nett kan supplere, men ikke erstatte telefonkontakt og fysisk tilstedeværelse
DFØ anbefaler
3. Status for gjennomføring av reformen
3.1 Økte budsjetter, men vekst i personell og EBA påvirker etatens handlingsrom
3.1.1 Økonomi og ressursforvaltning
3.1.2 EBA og en aldrende bilpark utfordrer budsjettrammene
3.1.3 Økende andel politiårsverk i etaten
3.1.4 Politiårsverksveksten i politiet størst på GDE-nivå
3.1.5 Namsmannsfunksjonen og ansvaret for sivile saker omorganiseres
3.1.6 Områdegjennomgangen dokumenterer mye og til dels detaljert styring av og i etaten
3.2 Kvalitetstiltak videreføres – digitaliseringstiltak henger etter
3.2.1 De seks funksjonene bidrar til bedre kvalitet
Etterretning gir bedre beslutningsgrunnlag
Politidistriktene har organisert FSI på ulike måter, både når det gjelder oppgaver og kompetanse
Felles tjenestekontor (FTK) har fortsatt ikke funnet sin form
Operasjonssentralene (OPS) er blitt mer profesjonelle
Politipatruljen jobber mer kunnskapsbasert
3.2.2 Politiråd, politikontakt og samarbeidsavtaler bidrar til mer strukturert samarbeid
Politirådet er en arena for det strategiske samarbeidet mellom politi og kommune
Politikontaktordningen er det praktiske bindeleddet mellom politi og kommune
Avtalene og avtaleprosessene varierer mye mellom politidistrikt og kommuner
3.2.3 Tiltak i etterforskningsløftet videreføres som linjeoppgaver
3.2.4 Forebygging er politiets hovedstrategi
Forebygging skal bidra til at politiet er i forkant av kriminaliteten
Tradisjonelle oppfatninger preger ofte det lokale forebyggende politiarbeidet
3.2.5 Krevende å bygge kultur og utvikle ledelse i de nye distriktene
3.2.6 Politiet henger etter på digitaliseringsområdet
3.3 Både reform og covid-19 innvirker på politiets straffesaksbehandling
3.3.1 Fortsatt nedgang i anmeldte lovbrudd
3.3.2 Positiv restanseutvikling
3.3.3 Politiet som helhet innfrir krav til responstid – noe avvik på distriktsnivå
3.3.4 Uniformert politi og sosiale medier skal bidra til «et synlig politi»
Politiets synlighet og lokale tilstedeværelse er omdiskutert
Alle politidistriktene har digitale nettpatruljer, men åpningstid og aktivitet varierer
3.3.5 Politiansatte trives på jobb, men er skeptiske til reformen
3.3.6 Politiansatte er mest fornøyd med nærmeste leder
3.3.7 Politiet er ikke gode nok når det gjelder digital kriminalitet
3.4 Innbyggernes tillit til politiet og opplevd trygghet er høy – variasjoner på tvers av distrikter og kommunestørrelse
3.4.1 Innbyggernes tillit til politiet er høyere i 2020 enn i 2019
3.4.2 Innbyggernes opplevde trygghet varierer fra distrikt til distrikt
3.4.3 Kommuner og innbyggere ønsker primært fysisk tilstedeværelse
Metode og datagrunnlag
Dokumentstudier
Intervjuer
Spørreundersøkelser
Medieanalyse
Referansegruppe
Styrker og svakheter ved metoden og datagrunnlaget
Forkortelser
Dokument- og referanseliste