Etter oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) evaluert arbeidet med gjennomføringen av nærpolitireformen. Denne rapporten er en oppfølging av rapportene om status for årene 2016, 2017, 2018 og 2019.

På grunn av covid-19 har politiet, i likhet med resten av samfunnet, måttet snu seg fort og vært kreative for å håndtere de nye utfordringene som har oppstått. Nedenfor oppsummerer vi de viktigste funnene og våre vurderinger og anbefalinger på bakgrunn av det vi har sett i 2020.

Politiets måloppnåelse er størst når det gjelder målet om sterkere fagmiljøer som kan håndtere de mest alvorlige sakene

Vår hovedkonklusjon så langt er at måloppnåelsen er størst når det gjelder å skape sterkere fagmiljøer som kan håndtere ulike former for kriminalitet. DFØs vurdering er at politiet er blitt bedre på de mer alvorlige sakene. Fagkompetansen har økt og det er mer trening og bedre kvalitet på mange av oppgavene. Det har skjedd en spissing av innsatsen. Publikum får gjennomgående bedre tjenester når det skjer noe alvorlig, og samarbeidet med de andre nødetatene fungerer godt, noe håndteringen av Gjerdrum-katastrofen i januar er et godt eksempel på. Likevel er det fortsatt store utfordringer med alvorlige saker, blant annet knyttet til organisert kriminalitet og digital kriminalitet.

Målet om økt tilstedeværelse og synlighet lokalt er så langt ikke nådd

I henhold til effektmålene skal politiet være lokalt til stede og synlig for publikum, ha tettere samarbeid med kommunene, ha god lokalkunnskap og bred kontaktflate mot lokalsamfunn og innbyggere. Tilstedeværelsen på nett skal styrkes. Særlig samarbeidet med kommunene er mer formalisert gjennom politiråd og politikontakter. Alle politidistrikter er til stede på nett, men målsettingen om flere patruljer ikke er nådd.

Flere kommuner viser til et godt samarbeid med politiet også i det daglige, men særlig små kommuner og kommuner som har mistet lensmannskontoret, mener politiets tilstedeværelse og lokalkunnskap er svekket. Etter vår vurdering har skillet mellom små og større steder økt. Selv om samarbeidet mellom politiet og kommunene er blitt mer formalisert og strukturert, opplever særlig innbyggere og kommuner i spredtbygde strøk at det samlede tjenestetilbudet er blitt dårligere.

Lokal tilstedeværelse er en del av en politisert debatt som i stort handler om distriktspolitikk, statlige arbeidsplasser og samlet offentlig tjenestetilbud der folk bor. Mange kommuner opplever heldigvis lite alvorlig kriminalitet. De er likevel opptatt av trygghet og ønsker at hverdagskriminaliteten håndteres på en bedre måte enn i dag. Her har mange kommuner, og deres innbyggere, og politiet ulike prioriteringer. For politiet handler ett politi og likere tjenester særlig om alvorlig kriminalitet og alvorlige hendelser. Politiet er opptatt av å vise distriktenes samlede tjenestetilbud og synliggjøre sammenhengen mellom det de funksjonelle driftsenhetene (FDE) og de geografiske driftsenhetene (GDE) leverer. Utviklingen i digitale tjenester og nettpatruljen er også bidrag for å styrke den lokale tilstedeværelsen. Mange innbyggere derimot, er mest opptatt av politiets ivaretakelse av hverdagskriminalitet, forebyggende innsats rettet mot barn og unge, samt tilgang på sivile tjenester som pass, våpenlisens, utlendingsforvaltning mv. Innbyggerne er også i mindre grad enn politiet nødt til å forholde seg til de økonomiske rammene. De ønsker derfor at politiet skal håndtere både den alvorlige kriminaliteten og hverdagskriminaliteten på best mulig måte.

Det tar tid og ressurser å få ny organisering og reformtiltakene til å virke etter hensikten

Som omtalt i tidligere rapporter, tar det tid før effektene av alle tiltakene som er iverksatt kan ses og måles. Vi har også påpekt at det er en krevende reform med svært ambisiøse mål. Innenfor de gitte ressursrammene vil det derfor være vanskelig å oppnå målsettingene fullt ut. Det har ikke vært nok ressurser til å etablere både sterkere fagmiljøer og mer lokalt tilstedeværende politi. Hvis politiet i større grad skal lykkes med å oppnå målene, må mål og ressurstilgang ses mer i sammenheng og målene må bli mer konkrete slik at det blir tydeligere hva innbyggerne kan forvente. Samtidig må politiet få ro til å gradvis bygge opp tjenestene som forutsatt. Det er viktig at de ikke pålegges nye store tiltak uten at det er tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å gjennomføre tiltakene.

DFØ mener politiet fremover særlig må ha oppmerksomheten rettet mot følgende forhold:

Videreutvikling av kommune-politisamarbeidet må skje i tett dialog med den enkelte kommune

Selv om kommune-politisamarbeidet blir stadig bedre, er det ulikt hvor langt arbeidet har kommet i de enkelte kommunene. Det er fortsatt behov for videreutvikling. Hvordan mål om et synlig og lokalt tilstedeværende politi best kan nås, må avklares med den enkelte kommune ut fra et omforent og realistisk virkelighetsbilde. Det er viktig å understreke at dette ikke bare er politiets ansvar. For at samarbeidet skal fungere etter hensikten må i tillegg den enkelte kommune sette av ressurser og følge opp kommunens ansvar og forpliktelser. Det er også behov for videreutvikling av politikontaktfunksjonen. Erfaring tilsier at politikontaktene bør være personer som er dedikerte til en slik oppgave, som har tilstrekkelig tid og kapasitet til å fylle rollen og som har tilstrekkelig myndighet til å inngå forpliktende avtaler.

Det må vurderes hvordan politiet kan bli mer synlig og tilstedeværende

Hvis målet om mer lokal tilstedeværelse og synlighet skal oppnås, bør blant annet patruljestrukturen vurderes og tjenesteplanleggingen forbedres. En mulig løsning er å la patruljene dekke mindre områder. Det kan gi kortere vei til aktuelle hendelser og sannsynligvis også mer synlig politi lokalt. Det vil sannsynligvis kreve flere patruljer. En annen løsning er å vurdere hvordan patruljene organiseres. Dette henger også sammen med oppgave- og ressursfordelingen mellom funksjonelle og geografiske driftsenheter (FDE og GDE). Så lenge ressurstilgangen er begrenset, må spørsmålet om overføring av ressurser fra FDE til GDE vurderes opp mot behov for å opprettholde en forsvarlig bemanning på FDE. Forhåpentligvis vil den økte ressurstilførselen i 2020 og 2021, blant annet de 400 covid-19-stillingene, styrke politiets tilstedeværelse og gi rom for flere patruljer.

Innbyggernes muligheter for kontakt med politiet bør forbedres

Både innbyggere og kommunalt ansatte gir uttrykk for at det kan være vanskelig å få svar, eller at det tar lang tid, når de ringer 02800 eller distriktenes åtte-sifrede numre. Politiet oppgir at 70 prosent av alle samtaler blir besvart. Det innebærer at 30 prosent av samtalene av ulike årsaker ikke besvares. Politiet bør følge opp forslaget fra kapasitetsundersøkelsen om å se på åpningstider/kapasitet på sentralbordet for å avlaste operasjonssentralene (OPS) på ettermiddag/kveld når de ordinære sentralbordene ikke betjenes. Hvis tilstedeværelse i sosiale media og nettpatruljene skal være et reelt supplement til fysisk tilstedeværelse, må toveis-kommunikasjon, dedikerte ressurser, lengre åpningstider og muligheter for sikker informasjonsutveksling, også komme på plass.

Utvikling og bruk av digitale løsninger, arbeidsprosesser og tjenester må forseres

Covid-19 har resultert i økte muligheter for anmeldelser på nett, bedre straffesaks-prosess, forsert utvikling og etablering av andre digitale publikumstjenester, økte muligheter for og bruk av digitale møteplasser og digital kommunikasjon internt mv. Digitalisering er imidlertid en utfordring både når det gjelder politiets kapasitet og politiets kompetanse. I tillegg er det er en kulturell utfordring. Digitalisering er likevel avgjørende for å frigjøre ressurser slik at politiet kan ivareta behov som ikke lar seg løse digitalt. Verken nettpatruljen eller andre digitale løsninger og tjenester kan erstatte fysisk tilstedeværelse, men det kan være et godt og viktig supplement.

Politidistriktene må få til mer samarbeid på tvers av distriktsgrensene

Historisk sett har det vært lite samarbeid på tvers av distriktene. Inntrykket er at dette fortsatt gjelder, med noen unntak for erfaringsutveksling først og fremst gjennom de etablerte fagnettverkene. Hva det bør samarbeides om, og hvordan samarbeidet mellom politidistriktene kan organiseres, bør settes på dagsordenen. Det gjelder både praktisk patruljesamarbeid på GDE-nivå og samarbeid om sentrale funksjoner på FDE-nivå. Der det er naturlige samarbeidsregioner, må samarbeidet gjøres hensiktsmessig og ikke hindres av ulike vaktordninger, lange beslutningslinjer mv. Små distrikter må kunne dele på og samarbeide mer om spesialfunksjoner og spesialkompetanse med andre små distrikter eller ett eller flere av de store distriktene. Eventuelt kan spesialfunksjoner legges til et særorgan, slik politiet har gjort med etableringen av Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3).

Styringen av politiet må bli mer overordnet og langsiktig

Styringen av politiet omfatter stort og smått og er gjennomgående lite strategisk. Detaljstyringen av politiet gir ineffektive og suboptimale løsninger. Dette kan ha sammenheng med at politiet ikke er flinke nok til å utarbeide god resultatinformasjon og gode beslutningsgrunnlag som grunnlag for styring, jf. Justis- og beredskapsdepartementets og Finansdepartementets områdegjennomgang av etaten. Dette er noe politiet bør ta på alvor. Det er viktig at både embetsverk og politisk ledelse får et helhetlig og realistisk bilde av resultater, inklusive eventuelle konsekvenser som følger av styringen. Det er imidlertid også viktig at styringen av politiet blir mer strategisk og gir etaten og etatens ledelse en reell mulighet til å se ressurstilgang og måloppnåelse i sammenheng. Som en del av en forbedret styring kan det være naturlig å se på om det er en hensiktsmessig fordeling av ansvar og oppgaver mellom Politidirektoratet, politidistriktene og særorganene. Politidirektoratets roller og ansvar bør tydeliggjøres.