Søk

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er statens fagorgan for økonomistyring, gode beslutningsgrunnlag for statlige tiltak, organisering og ledelse i staten, samt for anskaffelser i offentlig sektor og felles innkjøpsavtaler i staten. DFØ er også leverandør av fellestjenester til forvaltningen innenfor lønn og regnskap, samt ansvarlig for å gi arbeidsgiverstøtte til statlige virksomheter.

Finansdepartementet stiller krav om at DFØ skal videreføre innsatsen innenfor sine tjenesteområder med samlet sett minst like gode resultater og kvalitet som tidligere år.

DFØ leverer fellestjenester innenfor lønn og regnskap. Våre systemløsninger ivaretar kravene i statlige regelverk.

I kartleggingen av den norske budsjettprosessen fant vi at det er en utfordring at politiske prioriteringer ofte ikke beskriver eller har tatt tilstrekkelig høyde for budsjettmessige konsekvenser når de lanseres.

Offentlige innkjøp har et betydelig gevinstpotensial og er et viktig strategisk verktøy for at offentlig sektor skal bli mer effektiv, bærekraftig og innovativ. For å utnytte potensialet i regelverket, må offentlige oppdragsgivere få kunnskap om hvordan effektive og bærekraftige anskaffelser som bidrar til å fremme innovasjon kan gjennomføres.

I perioden 2016 til 2019 gikk vi fra å ha 18 til 10 statsforvalterembeter. DFØs undersøkelse viser at dagens statsforvalterstruktur fungerer godt og at sammenslåingene har hatt en positiv innvirkning på hvordan statsforvalteren ivaretar sine ulike roller.

I dette kapitlet beskriver vi oppdrag og mandat for evalueringen, bakgrunn og mål for dagens statsforvalterstruktur, hvilke problemstillinger vi har belyst for å kunne svare på oppdraget og metodisk design og avgrensninger for undersøkelsen.

I dette kapitlet ser vi nærmere på statsforvalterens oppgaver og roller, hva som kjennetegner statsforvalteren som embete og deres styring og finansiering, samt embetenes geografiske struktur. Avslutningsvis tar vi et blikk på hvilke føringer som ble lagt for ny struktur, og hvordan ambisjonene som var satt for gevinstrealisering i tilknytning til sammenslåingen av embeter er fulgt opp.

I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan dagens statsforvalterstruktur fungerer i stort. Vi tar for oss hvordan styringsetatene og embetene selv opplever den nye strukturen og vi ser på kommunens tilfredshet med statsforvalteren.

I dette kapitlet ser vi nærmere på hvilken betydning omstillingen til ny struktur har hatt for fagmiljøene og fagkompetansen i embetene. Vi ser både på de sammenslåtte embetene og embetene som ikke er sammenslått. Undersøkelsen viser at det er mange følger av strukturendringen som påvirker fagmiljøene, og vi har omtalt de mest sentrale av dem.