Tilbakemeldingene fra de som deltok på Oppdragslaboratoriet har i all hovedsak vært gode, og majoriteten av deltakerne anbefaler tiltaket videre til sine kollegaer i departementsfellesskapet. I denne sammenheng er det viktig å huske på at deltakerne selv hadde meldt seg på, og at motivasjonen for å arbeide mer utforskende allerede var til stede.  

Formålet med Oppdragslaboratoriet har vært å teste ut hvordan forvaltningens eksisterende arbeidsmåter kan suppleres med mer utforskende metodikk. Piloten har gitt oss en rekke verdifulle erfaringer både om hva som fungerte og hvorfor, og hva som ikke vil fungere. Deltakerne opplevde at de fikk testet ut en rekke metoder og verktøy, men at mengden, begrenset tid og konstruerte oppdrag på noen måter kan ha hemmet den umiddelbare overføringsverdien til egen arbeidshverdag.

Ambisjonene for tiltaket var mange og utfordringsbildet vi ønsket å komme i møte var stort. Vi er derfor realistiske i vår vurdering av hvilken effekt et isolert tiltak som dette faktisk har hatt. Oppdragslaboratoriet har høstet positiv omtale på arenaer som er opptatt av forvaltningsutvikling, og har blitt omtalt i Stat & styring[1] som et av flere eksempler på virkemiddel som kan bidra til nødvendig forvaltningsutvikling.

Vi som har utviklet og gjennomført Oppdragslaboratoriet har høstet verdifulle erfaringer knyttet til metodeutvikling og nye læringsformer. Der vi er nå opplever vi at vi har lykkes med det vi ville, men vi ser samtidig at det er potensiale både for videreutvikling og videreføring. Vi opplever ingen motsetninger mellom dagens tradisjonelle metoder og ny utforskende praksis. De to tilnærmingene supplerer og utfyller hverandre. Utfordringen fremover blir å være bevisst hvilken metode og tilnærming som kan tilføre merverdi når.

Det vi sitter igjen med etter Oppdragslaboratoriet er en overbevisning om at forvaltningen har nytte av å gjøre mer av, trene på og videreutvikle vår kollektive kompetanse på følgende fire områder:

Å skape trygge rom ​for utforsking og eksperimentering​

Vår erfaring tilsier at det er nødvendig med et trygt rom når man skal ta i bruk nye arbeidsmåter og gå ut av komfortsonen. Dette er ikke er noe som kommer av seg selv, men noe man må legge til rette for gjennom bevisste valg i planleggingen av en utforskende prosess.

Å utforske et større mangfold av innganger og perspektiver ​

Vår erfaring tilsier at å tilføre flere perspektiver enn det som gjøres med mer tradisjonelle arbeidsmåter både kan bidra til en utvidet problemforståelse, og gjøre at man oppdager flere muligheter og løsninger. Det tar ikke nødvendigvis lengre tid, men kan oppleves uvant og krevende. Det må derfor både være forankret i og etterspurt av ledelsen som eier prosessen.   

 Å teste ut både problemforståelse og løsning tidlig​

Vår erfaring tilsier at å teste hypoteser, idéer og løsninger tidlig resulterer i justeringer som kan bidra til større treffsikkerhet i foreslåtte tiltak og løsninger. Tidlig testing kan imidlertid utfordre både rolleforståelse og eksisterende oppfatninger om hva som defineres som kunnskap. Når kompleksiteten i utfordringene øker, blir det avgjørende å fange et større mangfold i kunnskapsgrunnlaget man fatter beslutninger på bakgrunn av.

Å lære gjennom å prøve, gjøre og reflektere

Vår erfaring tilsier at å det å ta i bruk nye metoder i praksis er en god måte å lære på. Dette gjelder spesielt når man skal lære utforskende metodikk, i samarbeid med andre. Det å ha erfart både verdien av, men også utfordringene med, nye verktøy og metoder blir avgjørende for å vite hva som vil fungere når. Det å utvikle et mer utforskende repertoar krever mot, mengdetrening og trolig noe veiledning eller støtte i en oppstartsfase.  

[1] Stat og styring 2/2022.