Koronaviruset: Utfordringer i tilskuddsforvaltningen

Ja, dersom tilskuddsmottakeren har brutt eller kommer til å bryte vilkår for tilskuddet, kan det vurderes om forvaltningen skal lempe på vilkårene. I lys av koronasituasjonen kan dette være at noe blir gjennomført senere enn planlagt, på en annen måte eller i mindre omfang. Det er likevel en forutsetning at tilskuddet blir benyttet innenfor formålet for tilskuddsordningen, se spørsmålet «Kan tilskuddsmottaker bruke tilskuddet på noe annet enn vedtatt?».

Det følger av forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a at et forvaltningsorgan alltid kan endre sitt vedtak dersom «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser». Dette kalles «å endre til gunst» og kan gjøres hvis tilskuddsforvalteren ønsker at tilskuddsmottakeren skal få gjennomføre prosjektet/tiltaket selv om betingelsene er brutt eller tyngende vilkårene ikke er oppfylt.

Det er viktig ulovfestet prinsipp for adgangen til å omgjøre og lempe på vilkårene, at tilskuddsmottakerne ikke skal forskjellsbehandles. Dersom det er aktuelt å lempe på vilkårene for en mottaker, må tilskuddsforvalter sikre at også andre i samme situasjon gis adgang til å få omgjort vedtaket. Det kan for eksempel gjelde muligheten til å slippe å betale tilbake tilskudd. Dette kan innebære at tilskuddsforvalteren går aktivt ut med informasjon om muligheten til de mottakerne som vil kunne forskjellsbehandles – om de ikke blir kjent med muligheten.

Se også veiledningsnotatet «Om forvaltningslovens og økonomiregelverkets krav til utformingen og forvaltningen av statlige tilskuddsordninger» pkt. 5.3.6.

Som tilskuddsforvalter kan du få spørsmål fra tilskuddsmottaker om anledning til å bruke de tildelte tilskuddsmidlene på noe annet enn det som er forutsatt i tilskuddsbrevet. Det kan være å bruke en større andel av midlene på noe eller endre bruken fra for eksempel aktivitetstilskudd til driftsutgifter.

Det er et sentralt prinsipp at tilskuddsmidlene skal benyttes i tråd med formålet for ordningen og slik vedtaket om tilskudd er formidlet med vilkår i tilskuddsbrevet. bevilgningsreglementet § 5 andre ledd at bevilgninger ikke kan brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget. Et driftstilskudd vil kunne vurderes som mer fleksibelt enn et prosjekttilskudd som er gitt til en spesifikk aktivitet.

Hvis formålet med eller bruken av det tildelte tilskuddet skal endres, må det gjøres et nytt vedtak og sendes nytt tilskuddsbrev. Hvis dette berører formålet for ordningen som er forankret i et stortingsvedtak, er det sannsynlig at Stortinget må involveres og gjøre nytt vedtak.

Hvis tilskuddet ikke er utbetalt og det er åpenbart at aktiviteten ikke vil bli gjennomført og tilskuddet ikke vil bli benyttet til formålet for bevilgningen fra Stortinget, skal ikke tilskuddet utbetales.

Selv om det foreligger en plikt til å iverksette tiltak for å gjennomføre stortingsvedtak (§ 6 i reglement for økonomistyring i staten), vil dette være en situasjon der forutsetningene for stortingsvedtaket endres eller bortfaller. Departementet må da forelegge for Stortinget spørsmålet om eventuelt å endre vedtaket eller forutsetningene for Stortingets vedtak. Dette bør gjøres så snart som mulig i dialog med Finansdepartementet.

Det kan være ulike vurderinger av dette spørsmålet for driftstilskudd og prosjekttilskudd. Ved driftstilskudd til en mottaker, vil det kunne anses som at tiltaket gjennomføres, selv om driften er redusert i en periode, så lenge virksomheten ikke er nedlagt og fortsatt har utgifter som tilskuddet er ment å dekke.

Hvis det er tvil om at tiltaket vil bli gjennomført (for eksempel et arrangement til sommeren eller høsten), vil dette være en vanskeligere vurdering. I dialog med tilskuddsmottakeren kan forvalter og mottaker da bli enige om å avvente og se utviklingen an, før det utbetales tilskudd og mottakeren pådrar seg utgifter i forbindelse med planleggingen.

Se for øvrig teksten under «Regjeringens beslutning om tilskudd til frivillige organisasjoner».

Hvis tilskuddet er utbetalt og tiltaket ikke er eller vil bli gjennomført, vil det som oftest være et brudd på betingelser og vilkår som er stilt og formidlet i tilskuddsbrevet. Adgang til å kreve tilbakebetaling vil kunne følge av regelverket eller forskriften for tilskuddsordningen eller av vilkårene i tilskuddsbrevet.

Hvis tilskuddet helt eller delvis allerede er benyttet og mottakeren har pådratt seg utgifter for å planlegge et tiltak som nå blir avlyst på grunn av smitteverntiltakene, kan det være en rimelig vurdering å ikke kreve tilbakebetaling for dette. Midlene er da brukt i den tro at tiltaket skulle gjennomføres. Her vil også prinsippet om likebehandling av tilskuddsmottakerne være viktig å overholde. Se også spørsmålet «Kan vilkårene for tilskuddet lempes?».

Tilskuddet kan imidlertid ikke brukes til andre formål enn vedtatt, se spørsmålet «Kan tilskuddsmottaker bruke tilskuddet på noe annet enn vedtatt?».

Hvis det blir aktuelt å kreve tilbakebetaling, må det fastsettes et særskilt vedtak om at tilskuddet, eventuelt en del av det, skal tilbakebetales. Et vedtak om tilbakebetaling skal følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Det innebærer blant annet at parten skal forhåndsvarsles og gis rett til å uttale seg. Varselet skal redegjøre for det rettslige grunnlaget for å kunne kreve tilbakebetaling og hvorfor beløpet kreves tilbakebetalt. Tilskuddsmottakeren har også rett til å klage på vedtaket, (se forvaltningsloven kapittel IV til VI, særlig §§ 16, 24, 25 og 28 som gjelder forholdene omtalt her). I vedtaket skal det opplyses om klageretten etter forvaltningsloven kapittel VI.

Se for øvrig teksten «Regjeringens beslutning om tilskudd til frivillige organisasjoner».

Det er ingen krav i økonomiregelverket for staten om at forvalter må stille krav om at tilskuddsordninger skal innrettes slik at mottakerne må bruke midlene samme året som de er mottatt. Det er imidlertid begrensninger i hvor tidlig tilskudd kan utbetales i forhold til mottakernes behov for midlene (se punkt 6.3.5 i bestemmelser om økonomistyring i staten). Dette bør fremgå av tilskuddsregelverkene som fastsettes av departementet eller av vilkårene i tilskuddsbrevet til den enkelte mottaker.

Hvis det for en ordning er stilt krav i tilskuddsbrev til mottakerne om at midlene må brukes innenfor en viss periode, er det eventuelt noe forvalteren kan vurdere å lempe på i lys av koronasituasjonen. Se spørsmålet «Kan vilkårene for tilskuddet lempes?».

Ved redusert aktivitet hos mottakeren som følge av koronasituasjonen, der det viser seg at en andel av de tildelte midlene ikke blir brukt i 2020, kan det vurderes å avregne mot senere tilskuddsutbetalinger (uten å kreve midler tilbakebetalt). Se punkt 6.3.5 i bestemmelsene om økonomistyring i staten: Der det er utbetalt for mye i fast årlig tildeling som videreføres i etterfølgende år, kan tildelingen for etterfølgende år reduseres med et beløp tilsvarende det som er for mye utbetalt.

Fra Prop. 67 S (2019–2020) (pkt. 2.3): 

Tilskudd til frivillige organisasjoner

«Helsemyndighetenes pålegg og råd i forbindelse med virusutbruddet har fått betydelige konsekvenser for aktiviteten i de frivillige organisasjonene. Mange planlagte prosjekter og tiltak står i fare for å bli avlyst, utsatt eller nedskalert. For å unngå økonomisk usikkerhet om videre drift i de frivillige organisasjonene, legger regjeringen opp til enkelte endringer i gjeldende tilskuddsregelverk som innebærer at organisasjonene beholder statlige tilskudd innenfor rammen av tildelte midler. Forutsetningen er at midlene skal kunne nyttes innenfor det som er formålet for den enkelte tilskuddsordning. Beslutningen om at organisasjoner får beholde statlige tilskudd, gjelder for alle departementer. Det enkelte departement vil sørge for at beslutningen følges opp i underliggende virksomheter og direktorater som forvalter tilskudd til frivillige organisasjoner. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 vurdere de samlede økonomiske konsekvensene for frivilligheten av virusutbruddet.»