Finansdepartementet har delegert forvaltningen av økonomiregelverket og utredningsinstruksen til DFØ. Dette innebærer å legge fram forslag til utvikling og oppdatering av regelverkene for departementet, fortolke regelverkene, behandle henvendelser og søknader om unntak fra økonomiregelverket, samt utvikle og levere tilhørende kompetansetjenester. DFØ arbeider for å gjøre regelverket tydelig og for å sikre en kunnskapsbasert videreutvikling av regelverket, samt å levere relevante og brukerrettede kompetansetjenester.

God etats- og virksomhetsstyring er sentralt for måloppnåelse og effektiv ressursbruk i staten. Basert på mangfoldet av utfordringer, mål, målgrupper, virkemidler og organisering, er det verken mulig eller hensiktsmessig å definere én standard for hva som er god statlig styring og ledelse. I tråd med Økonomiregelverket vektlegger derfor DFØ i vårt arbeid med å støtte og utvikle forvaltningen at styringen tilpasses egenart, risiko og vesentlighet.

Lederplakaten i staten og rammeverk for god ledelse i staten legger grunnlaget for våre kompetansetilbud til ledere. Koblingen mellom fagområdene styring og ledelse er styrket gjennom 2021, både gjennom våre kompetansetiltak, men også gjennom organisatoriske grep der disse fagområdene er koblet tettere i samme avdeling i divisjon for styring, organisering og ledelse. DFØs ambisjon er å bidra til at statlig styring og ledelse utøves slik at den blir effektiv og tilpasset virksomhetens risiko, vesentlighet og egenart. Et viktig premiss for å lykkes i dette arbeidet, er god innsikt i tilstand, styringsutfordringer og praksis, herunder hva som hemmer og fremmer god styring og ledelse i staten.

Vi fikk i 2021 et utvidet mandat til å understøtte arbeid med bedre ressursbruk i budsjettprosessen. Det inkluderer blant annet å arbeide med områdegjennomganger og bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet om effektiv ressursbruk i forvaltningen.

Det har de siste årene skjedd store endringer i forvaltningens organisering. DFØ har en viktig rolle i å dokumentere de endringene som skjer, sette tverrgående problemstillinger på dagsorden og foreslå tiltak basert på gjennomførte analyser.

Våre oppdrag og utviklingsaktiviteter innenfor disse fagområdene fremgår i omtalen under.

3.3.1 Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med DFØs tjenester innenfor regelverksforvaltning

DFØ har som oppgave å sette forvaltningen i stand til å etterleve økonomiregelverket og utredningsinstruksen. Både økonomiregelverket og utredningsinstruksen skal bidra til effektiv ressursbruk, god styringsinformasjon og gode beslutningsgrunnlag. Resultatet fra kunde- og brukerundersøkelsen i 2021, viser at 87 prosent av brukerne er enige i at DFØs regelverksforvaltning er tydelig og kunnskapsbasert. Videre oppgir 98 prosent at de er enige i at utredningsinstruksen er et godt verktøy for å lage gode beslutningsgrunnlag. Tilsvarende andel i 2020 var 93 prosent.

DFØ tilbyr veiledningsmateriell innenfor økonomiregelverket og utredningsinstruksen, gjennomfører kurs og nettverk og tilbyr noe rådgivning til enkeltvirksomheter og departementer. Resultatene fra kunde- og brukerundersøkelsen viser at 88 prosent av brukerne jevnt over er tilfredse med DFØs tjenester knyttet til økonomiregelverket (veiledningsmateriell, kurs, nettverk eller rådgivning). Dette er på samme nivå som i 2020.

Resultatene fra kunde- og brukerundersøkelsen viser også at 92 prosent av brukerne jevnt over er tilfredse med DFØs tjenester knyttet til utredningsinstruksen (veiledningsmateriell, kurs, nettverk og rådgivning). Dette er en marginal nedgang fra 93 prosent året før.

Vi viser også til omtale av våre kompetansetjenester i kapittel 3.3.4 «Styringsparameter: Utvikling i bruk av, og brukertilfredshet med, DFØs kompetansetjenester».

Aktiviteter på regelverksområdet

Statlige regnskapsstandarder

Statlige regnskapsstandarder (SRS) ble gjort obligatoriske for alle statlige virksomheter fra august 2021, med en innføringsperiode på fem år fra 1. januar 2022. Når alle virksomheter bruker SRS vil det gi en helhetlig oversikt over regnskapsdata, og øke sammenlignbarheten og transparensen i regnskapene på tvers i staten. Denne informasjonen vil blant annet være tilgjengelig på «statsregnskapet.no». DFØ har i siste halvår 2021 startet arbeidet med å tilrettelegge for en god innføring av SRS.

Omlegging av pensjonspremiemodellen

Finansdepartementet fastsatte i 2021 endringer i rundskriv om regnskapsføring av pensjonspremie for statlige virksomheter. Endringene trer i kraft fra 2022. DFØ har bidratt i arbeidet med hvordan omleggingen av pensjonspremiemodellen skal regnskapsføres i virksomhetene, og hvordan Statens pensjonskasse (SPK) skal fakturere.

Regelverksutvikling

I regelverksutviklingen innenfor årsregnskap, standard kontoplan for statlige virksomheter og statens kontoplan for statsbudsjettet og statsregnskapet, har DFØ i 2021 arbeidet med ensartet rapportering av artskonto for gebyrinntekter. Løsningen DFØ har lagt opp til vil standardisere informasjon om gebyrinntekter i staten og gi bedre kvalitet i regnskapsdataene.

Bestemmelser om økonomistyring i staten ble sist oppdatert i august 2021, som følge av fastsettelse av statlige regnskapsstandarder (SRS) som obligatoriske regnskapsstandarder. Dette sammen med endringer i pensjonsmodellen og ensartet kontobruk for gebyrinntekter, gir samlet økte muligheter for å legge til rette for sammenlikninger mellom virksomheter, god kvalitet på dataene og innsyn i statens virksomhet. I tillegg vil det gi mulighet for å digitalisere og automatisere tjenestene DFØ tilbyr for lønns- og regnskapskunder.

DFØ har høsten 2021 i dialog med Finansdepartementet gitt innspill til OECDs arbeid med standarder for «policy evaluation». Vi venter å få nye OECD-anbefalinger på evalueringsområdet i løpet av sommeren 2022.

Utredningsinstruksen

Som en del av forvaltningsansvaret for utredningsinstruksen har vi jobbet for å videreutvikle kompetansetilbudet til departementene og underliggende etater. Kompetansetilbudet vårt innen utredningsinstruksen består av veiledning, kurs, nettverk og rådgivning. Vi startet også arbeidet med å oppdatere DFØs veileder til utredningsinstruksen og vi tilbød tjenester rettet mot ledere i staten.

Samfunnsøkonomisk analyse

I 2021 startet vi arbeidet med å oppdatere DFØs veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Vi har identifisert behov for å synliggjøre og oppdatere fagkunnskap og nye metoder for å sikre at veilederen holdes relevant som et felles rammeverk for forvaltningen. Arbeidet tar for seg tekstlige presiseringer, justerer uklarheter og styrker den pedagogiske fremstillingen for å gjøre innholdet mer tilgjengelig. I tillegg er det behov for å harmonisere prosessen mot Finansdepartementets arbeid med oppdatering av konseptvalgutredningen samt å endre den i tråd med revidert rundskriv R-109/2021 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser. Vi har også videreført en fagblogg om utredningsinstruksen og samfunnsøkonomiske analyser.

Tilskudd

Innen tilskuddsområdet har DFØ høsten 2021 gjennomgått veiledningstilbudet og innhentet brukerinnsikt fra målgruppene. Gjennomgangen vil bli brukt som grunnlag for å jobbe videre med veiledningstilbudet og regelverksutviklingen på tilskuddsområdet.

3.3.2 Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med tjenester innenfor betalingsformidling

Resultatene fra kunde- og brukerundersøkelsen i 2021 viser at 89 prosent av brukerne jevnt over er tilfredse med DFØs tjenester knyttet til betalingsformidling.

Tjenestene inkluderer statens konsernkontoordning med tilhørende rammeavtaler og tilleggsavtaler inngått med banker, samt betalingskortet som er omtalt i kapittel 3.7.2, «Statlig støtte til personer uten bankkonto».

DFØ har kunngjort en ny konkurranse på rammeavtaler om betalings- og kontoholdstjenester for staten, som etter planen skal inngås i mai 2022. Vi har gjort noen endringer i konkurransegrunnlaget fra dagens rammeavtaler. En endring som vil effektivisere avropsprossessen for virksomhetene, er at DFØ skal velge bank på vegne av de 99 virksomhetene som har mindre enn 100 000 betalingstransaksjoner pr. år. De øvrige virksomhetene skal gjennomføre minikonkurranse på tilnærmet samme måte som i dag. En annen endring er at de nye rammeavtalene skal ha en varighet på inntil seks år, mot tidligere avtaler som har hatt en varighet på inntil fire år.

I forberedelsen av konkurransegrunnlaget for nye rammeavtaler, gjennomførte DFØ en behovskartlegging for å undersøke virksomhetenes behov for betalings- og kontoholdstjenester i dagens rammeavtaler. Resultatene viser at virksomhetene i hovedsak får dekket sine behov gjennom rammeavtalen. Tilbakemeldingene viser også at en del virksomheter har behov for andre typer betalingsformidlingstjenester som, i henhold til anskaffelsesstrategien, ikke skal omfattes av rammeavtalen. Dette gjelder særlig betalingskort som ansatte benytter når de har utlegg på vegne av virksomheten og nettbaserte innbetalingstjenester. Virksomhetene må selv inngå avtale om slike tjenester. I tillegg har enkelte virksomheter gitt tilbakemelding om at de ikke får dekket sitt behov for kontanthåndtering like godt som før. Dette skyldes blant annet nedleggelsen av tilbudet om kontanttjenester i Post i butikk i juli 2020, og at bankene legger ned filialer som håndterer kontanter og der bank i butikk vil dekke noe av behovet.

3.3.3 Styringsparameter: Brukernes tilfredshet med tjenester innenfor rapportering til statsregnskapet

DFØ forvalter og videreutvikler den obligatoriske ordningen for statsregnskapet. Vi sammenstiller regnskapstall for bevilgnings- og kapitalregnskapet, og svarer på spørsmål fra departementer og virksomheter om rapporteringen til statsregnskapet.

Resultatene fra kunde- og brukerundersøkelsen viser at brukerne jevnt over er tilfredse med DFØs tjenester knyttet til løsningen for rapportering til statsregnskapet, inkludert rådgivning. Tilfredsheten i 2021 er på samme nivå som i 2020.

3.3.4 Styringsparameter: Utvikling i bruk av, og brukertilfredshet med, DFØs kompetansetjenester

Gjennom 2021 har DFØ videreutviklet ulike digitale kompetansetjenester og utviklingstilbud som følge av nasjonale og kommunale smittevernsbestemmelser. DFØ har utviklet egen kompetanse og modenhet på dette området gjennom 2021, i likhet med brukerne som i stor grad melder om høy brukertilfredshet med våre kompetansetjenester. Resultatene fra kunde- og brukerundersøkelsen viser at brukernes tilfredshet har økt fra 84 prosent i 2020 til 90 prosent i 2021.

I løpet av 2021 har DFØ gjennomført opp mot 40 digitale kompetansetiltak innenfor fagområdene styring, ledelse, arbeidsgiverstøtte, utredningsinstruksen, samfunnsøkonomisk analyse, tilskudd og statlig regnskap. I evalueringene gir deltakerne en gjennomsnittlig skåre på 5,2 på en skala fra 1-6 når de vurderer om digitale arrangementer fungerer godt.

DFØ har i 2021 for første gang også arrangert digitale møter i nettverk for tilskudd. Våren 2021 var temaet “kontroll i tilskuddsreisen”. Høsten 2021 fulgte vi opp med temaet “oppfølging etter gjennomført kontroll».  Begge nettverksmøtene hadde god oppslutning, med rundt 200 deltakere pr. gang. Totalt er det rundt 300 medlemmer i nettverket.

På vår årlige regnskapsdag var hovedtemaet erfaringsdeling mellom virksomheter om bruk av de statlige regnskapsstandardene (SRS). I innleggene ble det særlig lagt vekt på hvordan regnskapsinformasjonen kan benyttes i styringen. Antall deltakere og tilbakemeldinger i etterkant tyder på at slik erfaringsdeling er nyttig. Også på området samordning har vi videreutviklet veiledningsmaterialet om samordning på tvers av departementer og virksomheter. Dette arbeidet vil fortsette i 2022. Vi jobber også med å utvikle et e-læringstilbud på etatsstyring, og vi er i ferd med å ferdigstille nytt veiledningsmateriell på risikostyring. Analyser av trafikk på våre nettsider viser at trafikken øker ved ulike former for markedsføringstiltak (omtale på konferanser, omtale i sosiale medier, artikler med lenker til nettsider osv.). Vi vil i 2022 jobbe aktivt med å markedsføre våre tjenester for å bidra til økt bruk.

Vi har videreført arbeidet med å gjøre våre kompetansetiltak og metodiske budskap mer praksisnære og brukerrettete, og vi arbeider systematisk med å videreutvikle vår veiledningstjeneste. Vi har i 2021 aktivt brukt rådgivning/faglig sparring med våre brukere som en viktig arena for innsikt og ikke minst for å brukerteste våre veiledningsprodukter i møte med praksis og reelle problemstillinger.

På styringsområdet skal DFØ levere kompetansetiltak som gjør at statlig styring benyttes for å levere bedre og mer effektive tjenester til befolkningen (innenfor rammene av politiske vedtak). Basert på henvendelser og dialog med både departementer og virksomheter har vi over tid observert at det ofte er krevende å finne en god tilpasning av styringen, og å finne en hensiktsmessig balanse mellom ulike krav, hensyn og dilemmaer. Dette gjelder eksempelvis forholdet mellom overordnet styring (tillit) og behov for kontroll, og standardisering sett opp mot egenartstilpasning.

Styringskonferansen

Temaet for DFØs styringskonferanse i 2021 var komplekse samfunnsutfordringer og hvordan forvaltningen kan tilnærme seg disse. Det var nærmere 700 påmeldte deltakere til konferansen, som i 2021 var heldigital på grunn av koronarestriksjoner. Deltakerne var i all hovedsak fra statlig sektor, om lag 15 prosent fra departementer og om lag 58 prosent fra virksomheter. I alt var deltakerne svært godt fornøyd med både faglig innhold og gjennomføring.

Forvaltningskonferansen

Forvaltningskonferansen er en viktig arena for å løfte fram sentrale temaer som har betydning for forvaltningsutviklingen og for å ta opp tidsaktuelle temaer. I 2021 var temaet endringsprosesser i forvaltningen. DFØ presenterte en kunnskapsoppsummering som gir god oversikt over sentrale bidrag fra DFØ og tidligere Difi om endringsprosesser i forvaltningen (DFØ-notat 2021:3). På konferansen ble problemstillinger knyttet til reformer, større endringer, nye arbeidsmåter og innovasjon belyst. Konferansen var fysisk, men innlegg ble filmet og er tilgjengelig på dfo.no. Det var totalt 324 påmeldte til konferansen og evalueringen viser at deltakerne var godt fornøyde med både konferansens faglige innhold, og den fysiske gjennomføringen.

3.3.5 Styringsparameter: Utvikling i bruk av, og brukertilfredshet med, støtte til statlige arbeidsgivere

DFØ har i 2021 registrert en endring i bruk av tjenestene knyttet til støtte til arbeidsgivere. Henvendelsene har blitt mer komplekse, og Statens arbeidsgiverportal ble i økende grad brukt som et verktøy av statlige virksomheter til å finne arbeidsgiverpolitisk fagstoff, verktøy, maler og andre virksomheters erfaringer. Samtidig ser vi at brukertilfredsheten har økt noe. Brukerne ga en skåre på 4,8 på en skala fra 1-6 i 2021, marginalt opp fra 4,7 i 2020.

	2018	2019	2020	2021
Alt i alt hvor fornøyd er du med Arbeidsgiverportalen	4,6	4,7	4,7	4,8

Kilde: DFØs kunde- og brukerundersøkelse 2021. Andel som svarte 4, 5 eller 6 på en skala fra 1 til 6, hvor 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig». Respondenter som svarte «vet ikke» eller «ikke aktuelt» er holdt utenom.

Antall sidevisninger på Arbeidsgiverportalen har totalt sett hatt en liten nedgang fra drøyt 828 000 i 2020 til i underkant av 817 000 i 2021. Vi ser blant annet at fagsidene innen reise har hatt en nedgang i antall sidehenvisninger med 20 prosent. Nedgangen i bruken av disse fagsidene skyldes trolig koronasituasjonen. Samtidig har vi hatt en økning på 87 prosent på fagsidene om ledelse, og 29 prosent økning på sidene om lønnssystem for ledere/lokale lønnsforhandlinger.

I 2021 innhentet vi ytterligere brukerinnsikt om behov ledere i staten har for støtte innen arbeidsgiverområdet, og vi har lyttet til råd fra medlemmene i Statens arbeidsgiverråd. Vi har også gjennomført en test av Arbeidsgiverportalens navigeringsstruktur. Resultatet har ført til utvikling av en mer brukervennlig struktur som vil gjelde fra januar 2022.

I løpet av året har vi også utviklet nye fagsider for målgruppen ledere i staten innenfor temaer som partsamarbeid og medbestemmelse, rekruttering, lønn, hjemmekontor/hybridkontor og fjernledelse og arbeidstid. Vi har i tillegg laget en egen side for nye virksomhetsledere i staten med lenker til relevant fagstoff knyttet til arbeidsgiverrollen. Fagsidene om korona har blitt kontinuerlig oppdatert.

Brukertilfredsheten med Statens arbeidsgiverstøtte fortsatte å øke i 2021. I kunde- og brukerundersøkelsen oppnår vi en gjennomsnittlig skåre på 4,8 på en skala fra 1-6, opp fra 4,2 i 2020.

	2018	2019	2020	2021
Alt i alt hvor fornøyd er du med svarene du fikk fra Statens arbeidsgiverstøtte	3,8	3,7	4,2	4,8

Kilde: DFØs kunde- og brukerundersøkelse 2021. Andel som svarte 4, 5 eller 6 på en skala fra 1 til 6, hvor 1 er «helt uenig» og 6 er «helt enig». Respondenter som svarte «vet ikke» eller «ikke aktuelt» er holdt utenom (I 2018 og 2019 ble tjenesten evaluert med egen undersøkelse)

Etterspørselen er stor, hele 166 statlige virksomheter har vært i kontakt for å få veiledning og støtte. Vi opplever også stor etterspørsel etter bistand i omstillingsprosesser, samtidig som kapasiteten til å bistå virksomhetene er begrenset.

Statens arbeidsgiverstøtte endret i 2021 navn fra DFØs arbeidsgiverstøtte til Statens arbeidsgiverstøtte. Endringen ble gjort for å tydeliggjøre at tjenesten er et tilbud til alle virksomheter i det statlige tariffområdet, også de som ikke er kunder av DFØ. Brukerne kan både stille skriftlige spørsmål og drøfte problemstillinger muntlig. Denne tjenesten ble stadig mer brukt i 2021. Vi har også støttet virksomheter som står i omstilling. Videre har vi tilbudt podcast og pop-up cafe i forbindelse med lønnsoppgjøret, og tilbudt telefonstøtte i lønnsforhandlinger. Nettverket for juridiske problemstillinger innen HR har gjennomført to nettverksmøter med temaer innenfor hjemmearbeid, fjernledelse og den hybride arbeidshverdag. Antall deltakere i nettverket økte fra 57 til 83 i 2021.

Fra høsten 2021 har vi også arbeidet med å utvikle et e-læringskurs for arbeidsgivere og ledere innenfor temaene samarbeid og medbestemmelse. Prosjektet er finansiert av kompetansemidler fra partene i arbeidslivet. Kurset vil bli tilgjengelig i løpet av våren 2022.

3.3.6 Styringsparameter: Oppdragsgiveres vurdering av bruk og nytte av DFØs rapporter og analyser

DFØ har i 2021 bidratt med kunnskap til flere offentlige utredninger, stortingsmeldinger og proposisjoner. Regjeringens og forvaltningens bruk av våre rapporter og analyser viser at disse også benyttes i lang tid etter at de er skrevet. Dette gjelder både sektorspesifikke evalueringer og analyser av forvaltningspolitiske problemstillinger knyttet til blant annet organisering, reformer og styring. Evalueringer og tilbakemeldinger fra oppdragsgivere viser ytterligere at våre analyser har høy kvalitet og bidrar til nytte. Høy faglig kvalitet og god kommunikasjon gjennom prosessen trekkes fram som særlig positivt. Våre oppdragsgivere ga DFØs analyser en gjennomsnittlig skåre på over 5 på en skala fra 1-6 i 2021.

I 2021 er DFØs rapporter brukt som kildegrunnlag i én NOU, fire stortingsmeldinger og seks proposisjoner. NOU 2021:6 «Myndighetenes håndtering av koronapandemien» bruker DFØ-notat 2020:2 «Hvordan har pandemien påvirket arbeidet i forvaltningen?» i sin omtale av kommunenes opplevelse av rapporteringskrav i begynnelsen av pandemien. Prop. 192 S Kommune-proposisjonen 2022» bruker DFØ-rapport 2020:9 «Statlig tilsyn med kommunene – kartlegging av omgang, samordning og nytte» som en viktig kilde om utviklingstrekk i tilsynet med kommunesektoren, og diskuterer DFØs funn og anbefalinger. Meld. St. 19 «Styring av statlige universiteter og høyskoler» bruker Difi-rapport 2019:9 «Hva er god statlig styring» som en sentral kilde, og Meld. St. 14 «Perspektivmeldingen 2021» henviser til flere DFØ- og Difi-rapporter, blant annet om utviklingen i lokalisering av statlige arbeidsplasser.

DFØ leverte sin sjette rapport knyttet til følgeevalueringen av Nærpolitireformen våren 2021. Både oppdragsgiver (Justis- og beredskapsdepartementet) og politiet gir uttrykk for at følgeevalueringen er nyttig for gjennomføringen av reformen og videre utvikling av politi- og lensmannsetaten¹⁷.

3.3.7 Styringsparameter: Utvikling i antall lærlinger i staten

Opplæringskontoret for statlige virksomheter (OK stat) har videreført arbeidet med å få statlige virksomheter til å bli lærebedrift, og for å øke antall lærlinger i staten, især i Nord-Norge. OK stat har i 2021 medlemmer med lærlinger fra alle fylkeskommuner.

Medlemmer i OK stat	2018	2019	2020	2021
Med regionkontor	-	-	6	18
I Nord Norge		0	7	17

Kilde: Vigo

Ved utgangen av 2021 var det registrert 207 lærlinger, en økning fra 179 registrerte lærlinger i 2020. I tildelingsbrevet for 2018 fikk tidligere Difi i oppdrag å gjennomføre et treårig prosjekt i Nord-Norge med mål om å få statlige virksomheter i de tre nordligste fylkene til å bli lærebedrifter, og å ta inn lærlinger. DFØ følgeevaluerte prosjektet, og i august 2021 ble det satt i gang et pilotprosjekt hvor departementene ble invitert til å utvikle handlingsplaner for å øke antall lærlinger i sitt departementsområde. Fem departementer deltok; Forsvarsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. OK stat fikk i oppdrag å lede utviklingsprosessen for handlingsplanene. Resultatet vil bli levert til Kommunal- og distriktsdepartementet, og deretter publisert på Statens arbeidsgiverportal som inspirasjon og erfaringsdeling. OK stat vil fra 2022 være en permanent ordning.

Lærlingeundersøkelsen 2021

Lærlingeundersøkelsen gjennomføres årlig i regi av Utdanningsdirektoratet. I undersøkelsen får lærlingene si sin mening om lærings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. I 2021 fikk undersøkelsen en svarprosent på 84 prosent, opp fra 82 prosent året før.

DFØ hadde som mål at flere enn i fjor kjenner til læreplanen for faget sitt og til sin egen interne opplæringsplan. Undersøkelsen viser en positiv utvikling på områdene. Det er også et høyere snitt når det gjelder planlegging og dokumentasjon i læretiden.

Lærebedriftsundersøkelsen 

Lærebedriftsundersøkelsen gjennomføres årlig i regi av Utdanningsdirektoratet. I undersøkelsen får lærebedriftene si sin mening om lærlings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Fylkeskommunene velger selv om de vil gjennomføre undersøkelsen blant lærebedriftene i sine fylker. I 2021 fikk undersøkelsen en svarprosent på 91, opp fra 82 prosent året før. 

På spørsmål om lærlingen selv medvirker i planlegging av eget arbeid svarer 66 prosent at de er nokså enige eller helt enige. På spørsmål om de deltar i vurderingen av eget arbeid, svarer 72 prosent at de er nokså enig eller helt enig.

OK stat har i utstrakt grad gjennomført kommunikasjonstiltak på portaler og plattformer for å nå målet om å øke antall lærlinger. Vi har forberedt medlemmene på fagfornyelsen som blir gjeldende fra høsten 2022, slik at de kan vurdere både fag og antall lærlinger når rekrutteringsprosessen starter i januar 2022. Medarbeiderne i OK stat har økt sin kompetanse i digital kommunikasjon og i digitalisering av opplæringstiltak for å gi støtte til virksomheter og lærlinger over hele landet. Vi har også etablert digitale nettverk for faglige ledere og for 2. års lærlinger på tvers av virksomheter og fylkesgrenser.

3.3.8 Styringsparameter: Utvikling i antall traineer i staten

Traineeprogrammet i staten for personer med høyere utdanning og hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne har vært et viktig tilbud til statlige virksomheter for å bidra til at de skal nå målet i inkluderingsdugnaden.

Overgang til rullerende opptak har sammen med koronasituasjon medført at faste samlinger er erstattet av webinarer. De er gjort tilgjengelig i etterkant på Statens arbeidsgiverportal til bruk for virksomhetene og de ansatte på traineeprogrammet.

I 2021 har vi arbeidet med å utvikle to e-læringskurs innen traineeområdet. Tilbudene med tilhørende nye fagsider vil bli lansert på Statens arbeidsgiverportal i løpet av våren 2022. Fra 2022 vil traineeprogrammet bestå av fagsider og e-kurs til statlige virksomheter, som de selv organiserer og tar i bruk i egen virksomhet i arbeidet med mangfold og inkludering. Statens arbeidsgiverstøtte vil bistå virksomhetene ved å gi svar på aktuelle problemstillinger.

Traineeprogrammet bidrar med å nå FNs bærekraftsmål 8.6 «Redusere andelen unge som verken er i arbeid eller under utdanning eller opplæring». DFØ er pådriver for å øke antall traineeutlysninger i staten og ellers bistå statlige virksomheter med å nå målene om økt mangfold og inkludering. Dette bidrar til å gi unge mennesker bedre muligheter til å delta i arbeidslivet.

3.3.9 Prioriterte tiltak

DFØ har i tildelingsbrevet fått 13 enkeltoppdrag på dette fagområdet:

En innovativ offentlig sektor

• DFØ skal følge opp tiltak fra Meld. St. 30 «En innovativ offentlig sektor» på sine fagområder. Organisering, styring og ledelse er sentrale virkemidler for å videreutvikle en offentlig forvalting med gode tjenester til innbyggere og brukere, god bruk av samfunnets ressurser og høy tillit. DFØ skal i oppfølgingen av tiltakene samarbeide med øvrige aktører som har delansvar for å følge opp meldingen.

I 2021 har DFØ operasjonalisert tiltak og aktiviteter med utgangspunkt i føringene innovasjonsmeldingen, tildelingsbrev, uttalte forventninger fra andre virkemiddelaktører samt øvrige analyser av tilstand og utfordringer. Vår langsiktige ambisjon som virkemiddelaktør går ut på at vi skal være en ettertraktet og tydelig virkemiddelaktør på innovasjon i staten.

Vi er godt i gang med å utforske nye modeller for styring og organisering, og vi arbeider med kompetansetiltak mot både ledere og medarbeidere.  Blant annet har vi startet arbeidet med piloten Oppdragslaboratoriet og utviklingstiltak som kan bidra til å fremme kultur for innovasjon. I tillegg har vi laget et utviklingsverktøy for ledergrupper om digital transformasjon, som vil være tilgjengelig fra februar 2022.

Vi har videre prioritert å etablere et tettere samarbeid med de andre virkemiddelaktørene. Blant annet har vi etablert dialog med Kommunesektorens organisasjon (KS) om innovasjon og kompetanseutvikling, og deres arbeid med Policylab. Vi ønsker å få innsikt i KS’ pågående arbeid og vurdere mulighetene for erfaringsoverføring til statlig sektor. Videre har vi god dialog med Digdir hvor vi blant annet samarbeider om analyser fra Innovasjonsbarometeret.

Organisering og styring av sammenhengende digitale tjenester

• Ett av tiltakene i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor (2019-2025) er å utvikle sammenhengende tjenester innenfor syv livshendelser. Med utgangspunkt i dette arbeidet skal DFØ og Digitaliseringsdirektoratet i fellesskap utarbeide veiledning for organisering og styring av samarbeid om sammenhengende digitale tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

DFØ har i 2021 levert på to oppdrag som har handlet om å bygge kunnskap og utviklet veiledning om styring og organisering av sammenhengende tjenester:

• Kunnskapsgrunnlag om nye organisasjonsformer i forvaltningen – livshendelsene utfordrer tradisjonelle arbeidsmåter, strukturer og systemer
• Veiledning for organisering og styring av samarbeid om sammenhengende digitale tjenester

DFØ fikk i 2020 i oppdrag å få mer kunnskap om organisasjonsformer i forvaltningen og virkninger av disse. Vi har som en del av dette oppdraget undersøkt hvordan det er arbeidet i de syv livshendelsene som er forankret i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019-2025. Undersøkelsen er et bredt innsiktsarbeid og belyser hva som er utfordringene i arbeidet, og hvordan digitalisering og innovasjon utfordrer dagens forvaltning. På bakgrunn av funn og analyser har vi gitt fem anbefalinger, som ble levert til Kommunal- og distriktsdepartementet i mars 2021. Vi bygger videre på denne kunnskapen i arbeidet med å tilrettelegge for tverrgående samarbeid i forvaltningen og privat og frivillig sektor.

DFØ og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) fikk i fellesskap i oppdrag å utarbeide veiledning for organisering og styring av samarbeid om sammenhengende digitale tjenester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Formålet med veiledningen er å gi direktorater som har ansvar for arbeidet med de syv livshendelsene praktiske og anvendbare eksempler og råd for hvordan sammenhengende tjenester kan styres og organiseres på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Veiledningen svarer på behov fra flere virksomheter som har ansvar for livshendelsene. Veiledningen skal være dynamisk, og uttesting og bruk av veiledningen vil derfor gi grunnlag for læring og videreutvikling i dialog med direktoratene for livshendelsene og andre brukere over tid. Veiledningen ble levert til Kommunal- og distriktsdepartementet i september 2021 og publisert på Digdir og DFØs nettsider i desember.

Organisasjonsformer i staten

• DFØ fikk i 2020 et oppdrag knyttet til nye organisasjonsformer i staten. Arbeidet er et langsiktig prosjekt som vil strekke seg utover i 2021. DFØ skal levere et erfaringsnotat til Kommunal- og distriktsdepartementet som skal danne grunnlaget for diskusjon om innretningen på det videre arbeidet.

DFØ har i dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet fulgt opp dette arbeidet ved å se nærmere på organisering av regional stat. Bakgrunnen er endringene som har skjedd i de senere årene der mange av statsetatene har gått over fra en geografisk basert organisering av sitt ytre apparat, til en mer funksjonsbasert organisering. 

DFØ har i 2021 kartlagt organiseringen av de 21 etatene som regnes som regional statsforvaltning (DFØ-notat 2021:4). Kartleggingen viste at bare fem etater fortsatt har en i hovedsak geografisk basert organisering, mens fire etater har en rent funksjonsbasert organisering. De øvrige har en kombinasjon av de to organisasjonsprinsippene, men med hovedvekt på funksjon.

Prosjektet vil i 2022 innhente og systematisere erfaringer fra noen utvalgte etater som helt eller delvis har gått over til en mer funksjonsbasert organisering. Økt innsikt i hvilke gevinster en slik endret organisering kan gi, og eventuelle behov for kompenserende tiltak, vil bidra til å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag om organisering som virkemiddel i staten.

Arbeidsgiverstrategi for det statlige tariffområdet

• DFØ skal i samarbeid med KMD være en sentral pådriver for å iverksette arbeidsgiverstrategien for 2020-2023. Mål og tiltak innen de tre strategiområdene endring og omstilling, kompetanse og arbeidsgiverrollen skal være førende for DFØs tjenestetilbud i perioden.

Arbeidsgiverstrategien for det statlige tariffområdet i 2020-2023 inneholder flere tiltak for å nå de strategiske målene om at statlige virksomheter har høy endringskapasitet og gjennomfører gode omstillingsprosesser, møter fremtidens kompetansebehov og har ledere som er kompetente og tydelige i arbeidsgiverrollen.

DFØs virkemidler for å bidra til at målene nås er Statens arbeidsgiverportal med fagsider, verktøy og maler, Statens arbeidsgiverstøtte (råd og veiledning) og et «erfaringsrom» der HR-medarbeidere og ledere kan dele sine erfaringer og løsninger med hverandre. DFØ har også vektlagt strategiens tre overordnede mål i utviklingen av øvrige kompetansetilbud. Vi har i et notat til Kommunal- og distriktsdepartementet redegjort for hvordan vi samlet sett har bidratt til å iverksette arbeidsgiverstrategien.

DFØs utviklingstilbud til ledere i staten

• DFØ skal ha et helhetlig utviklingstilbud til ledere i staten og skal lage en plan for dette. Planen skal skissere innholdselementer, bruk av ressurser og en tidsplan. Den skal også inkludere et utviklingsprogram for toppledergruppene hos statsforvalterembetene, der særlig utfordringer knyttet til ledelse, samordning og en kompleks styringsstruktur skal omtales. Planen skal danne grunnlag for en prioriteringsdiskusjon med KMD. Videre skal DFØ, i samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, videreutvikle lederprogrammer som understøtter innovasjon og digitalisering for å utvikle omstillingskompetanse og fremme endringsledelse.

Med utgangspunkt i behov identifisert i forvaltningen har DFØ kommet fram til åtte strategiske områder som danner grunnlag for de ulike kompetansetiltakene i planen for et helhetlig utviklingstilbud til ledere i staten. Tiltakene er rettet mot målgruppene nye ledere, mellomledere og toppledere. I samråd med Kommunal- og distriktsdepartementet har vi i løpet av 2021 igangsatt og/eller ferdigstilt følgende tiltak i planen: «Ny som leder i staten», «Mellomlederen og arbeidsgiverrollen» og «Digital ledelse». Sistnevnte tiltak var et samarbeid med Digitaliseringsdirektoratet, hvor formålet var å understøtte innovasjon og digitalisering for å utvikle omstillingskompetanse og fremme endringsledelse. Tiltaket er rettet mot ledergrupper i staten, og er tilgjengelig på Læringsplattformen.

Videre har DFØ utarbeidet et forslag tilutviklingsprogram for toppledergruppene hos statsforvalterembetene. Programmet «Vidsyn» berører utfordringer knyttet til ledelse, samordning og en kompleks styringsstruktur. I tillegg understøtter det arbeidet med å realisere de overordnede ambisjonene i strukturreformen, som blant annet handler om økt kvalitet på oppgaveløsning samt større grad av rettslikhet. Programmet består av tre etapper, og vil bli gjennomført som et samarbeid mellom DFØ, statsforvalterne og konsulenter. Programmet starter i januar 2022.

Styrking av Statens arbeidsgiverstøtte

• DFØ skal i dialog med Kommunal- og distriktsdepartementet følge opp rapporten «En styrket arbeidsgiverstøtte», og gjennomføre utviklingstiltak for direktoratets arbeidsgiverstøtte og arbeidsgiverportal.

I 2021 ble DFØs samhandling med arbeidsgiverpolitisk avdeling i Kommunal- og distriktsdepartementet formalisert med ukentlige møter for gjensidig orientering om pågående og kommende saker. Se for øvrig omtale av vårt arbeid med Statens arbeidsgiverstøtte i kapittel 3.3.5, «Styringsparameter: Utvikling i bruk av, og brukertilfredshet med, støtte til statlige arbeidsgivere».

Sekretariat for Statens arbeidsgiverråd

DFØ er sekretariat for Statens arbeidsgiverråd. Tilrådningene fra Statens arbeidsgiverråd er viktige i utvikling og gjennomføring av arbeidsgiverpolitikken i staten. Sekretariatet har ansvar for planlegging, forberedende arbeid og gjennomføring av møter. Sekretariatet utarbeider også kunnskapsgrunnlag til rådet. Rådet har i 2021 hatt sju nye rådsmedlemmer. Rådsleder, nestleder og seks rådsmedlemmer avsluttet sin periode i desember 2021. Et medlem har gått inn i rollen som leder for rådet. Det ble gjennomført fem digitale møter i Statens arbeidsgiverråd i 2021.

Kompetansetilbud til medarbeidere i staten

• DFØ skal videreutvikle sin samordnende rolle, herunder identifisere felles kompetanseområder for hele forvaltningen. Direktoratet skal kartlegge kompetansetilbud som allerede finnes for statsansatte, og vurdere hvilke av DFØs egne tilbud som bør oppdateres eller utvikles. DFØ skal også følge opp avsetningen til ulike kompetanseformål i Hovedtariffavtalene 2020-2022 i samsvar med avtalenes ordlyd og partenes rammer og beslutninger i perioden.

I oppdraget med å identifisere felles kompetanseområder har DFØ samarbeidet med både Arbeidsgiverrådet og en kjernegruppe for kompetanse, som er en av tre grupper nedsatt som følge av strategien for departementsfellesskapet. I 2021 har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant HR-ledere i staten, og vurdert relevante tilstandsanalyser og utviklingstrekk i forvaltningen. I tillegg har vi sett på analyser der Norge sammenliknes med andre land. Basert på dette arbeidet har vi løftet fram tre kompetanseområder hvor det er behov for en styrking: Grunnleggende forvaltningskompetanse, digital kompetanse og samordning og nye arbeidsmetoder.

Tilrådningene resulterte i et oppfølgingsoppdrag om å utarbeide et forslag til et samlet kompetansetilbud i grunnleggende forvaltningskompetanse. Tilbudet inneholder to nye e-læringskurs i grunnleggende forvaltningskompetanse og saksbehandlerrollen. I tillegg er vi i gang med å utvikle en selvtest som skal hjelpe statsansatte med å kartlegge eget kompetansebehov. Det samlede kompetansetilbudet vil også inneholde implementeringsmateriell som støtte for virksomhetene til å ta e-læringen lettere i bruk. Dette utviklingsarbeidet vil starte i 2022.  

DFØs tilrådning førte også til et oppdrag om å utarbeide en nettside/portal som viser en fullstendig og samlet oversikt over tverrgående kompetansetilbud i staten i dag. Oversikten skal være avgrenset til tilbud utviklet av statlige aktører og inkludere tilbud levert av universitets- og høyskolesektoren. DFØ vil i dette arbeidet bygge videre på Læringsplattformen, som er en portal med digitale læringsressurser. På Læringsplattformen kan alle finne og ta i bruk digitale læringsressurser, som enkelt kan brukes i virksomhetenes interne opplæringstilbud.  Ved årsskiftet hadde vi 51 kurs på plattformen. Av disse er åtte kurs direkte rettet mot ledelse og fire av disse kursene ble utviklet i 2021. I 2022 vil vi samle data og få en oversikt over hva som finnes av tverrgående kompetansetilbud, og utvikle en teknisk løsning for å presentere oversikten over alle tilbudene på Læringsplattformen.

Tariffavsatte kompetansemidler

De sentrale parter i staten (KDD, LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat) har i 2021 tildelt 25 millioner kroner fra de tariffavsatte kompetansemidlene for perioden 2020-2022 til 66 prosjekter, fordelt på 51 virksomheter. Partene mottok 86 søknader i 2021. DFØ er sekretariat for partene i arbeidslivet og ivaretar administrasjon og forvaltning av kompetansemidlene.  Statens arbeidsgiverportal er oppdatert med informasjon om prosjektene og hvem som har fått midler, slik at andre virksomheter kan ta kontakt for kunnskaps- og erfaringsdeling. Prosjektene skal avsluttes innen tariffperioden (31. mai 2022) med rapportering innen 31. august 2022. I 2022 vil det bli utarbeidet fagartikler til inspirasjon og læring fra prosjektene på portalen.

Statsansatteundersøkelsen og innbyggerundersøkelsen

• DFØ skal gjennomføre statsansatteundersøkelsen og innbyggerundersøkelsen.

Statsansatteundersøkelsen

Høsten 2021 gjennomførte DFØ, for sjette gang siden 2009, en undersøkelse blant ansatte i staten. Denne undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og blir brukt som kunnskapsgrunnlag for blant annet å videreutvikle den sentrale arbeidsgiver- og personalpolitikken.

Undersøkelsen ble sendt ut til et representativt utvalg på drøyt 8 000 personer. I underkant av 5 000 av disse (59 prosent) svarte på undersøkelsen. Resultatene viser at statsansatte i det store og hele er godt fornøyde med jobben sin. Engasjementet er høyt og en stor del av de ansatte opplever å få brukt sin kompetanse. Totalt opplever flere i 2021 at arbeidsbelastningen er høy, noe som særlig går ut over balansen mellom jobb og fritid. Nytt i 2021-utgaven av statsansatteundersøkelsen var spørsmål om engasjement og tillit, utarbeidet av OECD. Denne utvidelsen av undersøkelsen vil på sikt kunne gi grunnlag for spennende sammenlikninger av statsansatte, på tvers av landegrenser.

Innbyggerundersøkelsen

I 2021 gjennomførte DFØ innbyggerundersøkelsen for sjette gang. Dette er en omfattende utvalgsundersøkelse som går ut til et representativt utvalg av Norges befolkning blant de over 18 år. Undersøkelsen gir gode muligheter for å analysere utviklingstrekk over tid. Innsamlingen gir et rikt datamateriale, og over 9 000 personer besvarte undersøkelsen i 2021. Tidligere Difi/DFØ har gjennomført den samme undersøkelsen siden 2010. Resultatene er presentert på dfo.no.

Undersøkelsen viser at innbyggerne fortsatt er svært fornøyde med Norge som land å bo og leve i. I år ble det rettet særlig oppmerksomhet på tilliten innbyggerne har til hverandre og de formelle institusjonene som utgjør staten Norge. Norge nyter høy tillit på begge fronter, og vi ser jevnt over få regionale forskjeller. På den annen side fikk områdene knyttet til medvirkning de laveste skårene.

OECD skal i mars 2022 gi ut rapporten: «The Drivers of trust in Government Institutions in Norway». DFØ har gjennom hele 2021 bidratt inn i OECDs arbeid om tillit til offentlige institusjoner i Norge, både gjennom praktisk bistand til organisering av intervjuer og workshop, men også gjennom faglig utveksling av kunnskap, deling av data fra innbyggerundersøkelsen og med kvalitetssikring av rapporten. DFØ har jevnlig bidratt til dette prosjektet gjennom OECDs utgivelse av rapporten «Government at a Glance».

Strategi for departementsfellesskapet

• DFØ skal bidra i Kommunal- og distriktsdepartementets arbeid og oppfølging av en ny strategi for departementsfellesskapet.  DFØ skal gi faglig råd og støtte til å vurdere departementenes kompetansebehov, og til generell utredning, faktagrunnlag og fagbistand.

DFØs bistand i arbeidet med å følge opp av strategien for departementsfellesskapet har vært todelt: Vi har framskaffet faktagrunnlag og ytt fagbistand knyttet til selve strategien, herunder metodisk rådgivning og fasilitering for nyttestyring av strategioppfølgingen. I tillegg har vi bidratt med faglig rådgivning og støtte inn i arbeidet med oppfølging av pilotering av kjernegrupper. Forsøk med kjernegrupper er et av tiltakene i strategien, og oppfølgingen av dette har blitt ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet. DFØ har blant annet bidratt med å utarbeide prosjektplan, innhentet og sammenstilt data, vært faglig sparringpartner og deltatt i observasjoner av kjernegruppemøter.

Inkluderingsdugnaden

• DFØ skal gi støtte til statlige virksomheter i gjennomføringen av regjeringens inkluderingsdugnad. DFØ skal videreføre «Traineeprogrammet i staten» med løpende opptak for personer med nedsatt funksjonsevne, hull i CV’en og høyere utdanning.

Inkluderingsdugnaden har som overordnet mål at virksomheter (både i privat og offentlig sektor) skal ansette flere med hull i CV-en og/eller med nedsatt funksjonsevne. DFØ gir støtte til statlige virksomheter i gjennomføringen av inkluderingsdugnaden og har siden 2019 gjennomført flere seminarer og webinarer om dette temaet. I tillegg har vi utviklet en rekke fagsider med tips og råd. DFØ har følgeevaluert arbeidet med inkluderingsdugnaden, og leverte en evalueringsrapport til Kommunal- og distriktsdepartementet i 2021.

De viktigste funnene i rapporten er:

• Statlige virksomheter har god kjennskap til inkluderingsdugnaden og jobber aktivt med ulike tiltak for å rekruttere flere fra målgruppen
• I løpet av de tre siste årene har statlige virksomheter hatt en klar økning i antallet nyansettelser fra målgruppen
• Et flertall av de statlige virksomhetene når ikke målet om at 5 prosent av alle nyrekrutteringer skal være i målgruppen
• Statlige virksomhetsledere er tilfreds med aktuelle tiltak i regi av KDD og DFØ, og ordninger fra NAV og traineeprogrammet vurderes som viktige tiltak for å inkludere flere
• Statlige ledere ønsker flere tiltak, herunder lønnstilskudd

Tallgrunnlag om ansettelsesforhold og lønn i staten

• Det er behov for tallgrunnlag om ansettelsesforhold og lønn som gjør staten i bedre stand til å gjennomføre lønnsoppgjørene og levere løpende forvaltningsoppgaver. DFØ får i oppdrag å kartlegge og vurdere hvordan en løsning for et bedre og heldekkende tallgrunnlag om arbeidsforhold og lønn for hele staten kan etableres. Utredningen skal ta for seg økonomiske, juridiske, personelle, organisatoriske, systemrelaterte og andre relevante forhold ved oppbygningen og driften av løsningen.

Utredningen ble levert i august 2021. DFØ anbefalte å etablere en løsning for data om ansettelsesforhold og lønn i staten til bruk i arbeidet med lønnsoppgjørene og analyser. På bakgrunn av anbefalingen fikk DFØ og SSB i oppdrag å etablere løsningen i 2022. Løsningen skal styrke tallgrunnlaget for sentrale lønnsoppgjør, og gi DFØ bedre grunnlag for analyse av bemanning og organisering av forvaltningen. DFØ skal tilgjengeliggjøre dataene for brukergruppene og drifte og utvikle løsningen i tråd med brukernes behov. Vi planlegger å levere første del av løsningen i første kvartal 2022.

Produksjon og bruk av data for effektiv ressursbruk

• Forvaltningen bør utarbeide og ta i bruk data for å evaluere og forbedre egen ressursbruk og måloppnåelse. DFØ skal vurdere hvordan data fra statlige virksomheter i større grad kan fremskaffes, standardiseres og tilgjengeliggjøres for analyseformål og evalueringer.

DFØ har startet et langsiktig utviklingsarbeid for bedre produksjon og bruk av data for effektiv ressursbruk. I tillegg til å vurdere hvordan data fra statlige virksomheter i større grad kan framskaffes, standardiseres og tilgjengeliggjøres, er det også vesentlig å vurdere hvordan data kan nyttiggjøres. Mer og bedre data vil bare føre til forbedret ressursbruk hvis de tas i bruk.

Vi har definert oppdraget til å omfatte både underliggende virksomheters arbeid med å forbedre egen ressursbruk, departementenes behov for styring i sin sektor og andre aktørers behov for data for å gjøre analyser på tvers. Disse målgruppene vil ha noe overlappende, men også ulike behov.

Utfordringene med produksjon og bruk av data griper inn i flere ulike fagfelt, og viser nytten av DFØs sammensetning. Flere av DFØs divisjoner og avdelinger leverer tjenester, eller har ansvar for områder som på ulike måter griper inn i utfordringene knyttet til data om offentlig ressursbruk. Det gjenspeiles også i DFØs visjon om effektiv ressursbruk i offentlig sektor.

DFØ har fått i oppdrag å legge fram en plan for dette arbeidet i 2022. Planen skal peke på større utviklingsområder og løpende forbedringer, og vil danne grunnlag for videre arbeid på området. I forslag til tiltak skiller vi mellom tiltak som vil gi økt eller forbedret produksjon av data, og tiltak som vil føre til økt bruk av data. Vår gjennomgang så langt viser at det er behov for mer og bedre styringsinformasjon, som eksempelvis gir grunnlag for sammenlikning av regnskapsinformasjon og ressursbruk. Den tyder også på at det finnes tilgjengelig data som i dag ikke utnyttes godt nok.

Bedre bruk av offentlige ressurser i budsjettprosessen

• Det er et behov for å styrke oppmerksomheten og kompetansen om offentlig ressursbruk. DFØ skal vurdere egen organisering og samarbeid på tvers av de ulike fagområdene, der målet er å utvikle direktoratet til et kompetansesenter for offentlig ressursbruk i forvaltningen. FIN ønsker at DFØ skal bistå i arbeidet med områdegjennomganger og andre analyser av offentlig ressursbruk, og styrker DFØs innsats ved å finansiere to årsverk til dette formålet i 2021.

I februar 2021 opprettet vi en ny enhet for offentlig ressursbruk i divisjonen for styring, organisering og ledelse. Enheten ble opprettet som et bidrag for å utvikle DFØ til et kompetansesenter for offentlig ressursbruk i forvaltningen. Den nye enheten ivaretar et utvidet oppdrag for DFØ, og bygger videre på arbeidet til hele divisjonen spesielt og DFØ generelt. 

DFØs arbeid med områdegjennomganger og andre analyser av offentlig ressursbruk bidrar til å øke kompetansen og interessen for hva offentlige ressurser benyttes til. I 2021 har DFØ arbeidet med en områdegjennomgang om boligløsninger og helse- og omsorgstjenester for eldre. Vi har både ledet prosjektet og gjennomført kartleggingsfasen av gjennomgangen. Kartleggingen, i tillegg til analyse og vurderinger, skal etter planen bli offentliggjort i løpet av 2022. Som en oppfølging av DFØs evaluering av arbeid med områdegjennomganger, har vi i 2021 også utarbeidet fire hovedtyper områdegjennomganger for å tydeliggjøre hva et verktøy som dette kan brukes til. For å bidra til økt oppmerksomhet om effektiv offentlig ressursbruk vektlegger DFØ også ulike utadrettede aktiviteter. Vi har blant annet organisert et webinar om Perspektivmeldingens betydning for forvaltningen, med over 400 påmeldte.

3.3.10 Andre tiltak på området

Nordisk utvekslingsordning

Norge har gjennom DFØ ivaretatt sekretariatsfunksjonen for Nordisk ministerråd siden 2018. Nordisk ministerråd budsjetterer hvert år med stipendmidler for å gjøre det mulig for statsansatte å hospitere i et annet nordisk land. Norge er ett av de åtte nordiske landene (inkl. Åland, Færøyene og Grønland). Det har vært lite hospitering de to siste årene pga. koronasituasjonen i alle de nordiske landene. DFØ har også av samme grunn vært forsiktig med å markedsføre ordningen. Norge har i 2021 ingen på hospitering og har heller ikke hatt hospitanter her. Ved utgangen av 2021 tro DFØ ut av sekretariatsfunksjonen, som fra 2022 overtas av Nordisk kulturkontakt.

3.3.11 Vurdering og analyse av utviklingen for hovedmål 3: Statsforvaltningen bygger på kunnskap, er utviklingsorientert og har god styring, organisering og ledelse

DFØS kompetansetjenester har vært under kontinuerlig utvikling det siste året. I 2021 har vi styrket vår rolle som kompetanseformidler for forvaltningen. Dette har vi gjort gjennom økt grad av digitale kompetansetiltak, ved å utvide våre virkemidler og kanalvalg, samt ved å tilegne oss ny og relevant kompetanse innen brukermedvirkning som en naturlig del av tjenesteutviklingen. I 2022 vil vi jobbe særlig med å utvikle tverrgående kompetansetiltak, og bidra til økt bruk av våre tjenester gjennom målrettede markedsføringstiltak.

DFØ skal i 2022 videreutvikle sin samordnende rolle innen kompetanseutvikling, for ledere og medarbeidere i forvaltningen. Arbeidsgiverstrategien (2020-2023) vektlegger behovet for at statlige virksomheter møter fremtidens kompetansebehov. Godt tilpasset kompetanse hos forvaltningens ledere og medarbeidere er en kritisk innsatsfaktor og forutsetning for at forvaltningen skal levere i henhold til forventningene. I 2021 leverte DFØ «Helhetlig plan for DFØs utviklingstilbud til ledere i staten». Planen gir grunnlag for det målrettede arbeidet med lederutvikling i forvaltningen i årene fremover.

DFØ leverte videre notatet «Tverrgående kompetanseutviklingstilbud for statsansatte» som beskriver felles kompetanseområder for ansatte i forvaltningen og kartlegger hvilke kompetansetilbud som allerede finnes for statsansatte. DFØ vil i løpet av 2022 publisere en oversikt over tverrgående kompetansetilbud. Notatet har videre gitt føringer for at DFØ skal utvikle kompetansetiltak knyttet til grunnleggende forvaltningskompetanse i 2022, og at DFØ skal gjøre en vurdering av hvilke av DFØs egne tilbud som bør oppdateres eller videreutvikles.

Tidligere Difi/DFØ (heretter omtalt som DFØ) har de senere årene fått gjennomført flere analyser og utredninger som beskriver status og utfordringer i statlig styring og forvaltning generelt. I 2021 fulgte vi opp arbeidet med en kartlegging for å få bedre kunnskap om etatsstyringsmøtenes plass i styringen. Rapporten synliggjør hvor variert praksis er, blant annet med hensyn til frekvens, form, antall deltakere og opplevd nytte. Den viser hvordan etatsstyringsmøtene i liten grad, om enn litt mer enn tidligere, har et strategisk perspektiv, og hvordan departementene tar i bruk fagdialog og supplerende strategimøter i tillegg til de formelle etatsstyringsmøtene. Det samlede kunnskapsgrunnlaget vil påvirke utviklingen av veiledningsmaterialet for etatsstyring. Rapporten er tilgjengelig på dfo.no fra mars 2022.

DFØ har i mange rapporter dokumentert store endringer i forvaltningens organisering i løpet av det siste tiåret. Dels har disse kommet som et resultat av store reformer og dels har de vokst fram nedenfra. Det er behov for mer kunnskap om disse store strukturendringene og hvilke konsekvenser de har, herunder utviklingen av stedsuavhengige arbeidsplasser.

Vi har i mange rapporter dokumentert at forholdet mellom forvaltningsnivåene og statlig styring av kommunene er i stor endring. I 2022 vil DFØ evaluere statsforvalterstrukturen, samtidig som vi også vil kjøre lederutviklingsprogrammet «Vidsyn» for statsforvalterne. Begge deler vil gi oss verdifull innsikt til å videreutvikle våre tjenester og rådgivning knyttet til forholdet mellom stat og kommune.

Problemer knyttet til manglende samordning i forvaltningen, er vel kjent og dokumentert i en lang rekke rapporter i løpet av det siste tiåret. Det er også en del kunnskap om mulige løsninger, og utredningsinstruksen legger godt til rette for prosesser som fremmer samordning. Å bidra til at forvaltningen tar denne kunnskapen i bruk gjennom våre kompetansetjenester og utredninger, vil være en viktig oppgave fremover. 

DFØs statusmåling fra 2020 om kvaliteten på utredninger av statlige tiltak konkluderte med at etterlevelsen av utredningsinstruksen er for svak. God styring forutsetter at det foreligger gode beslutningsgrunnlag og kunnskap. DFØ lanserte våren 2021 et nytt digitalt kurstilbud rettet mot nye ledere i staten der ansvar knyttet til kravene i utredningsinstruksen tydeliggjøres. DFØ vil fortsette å arbeide for å styrke etterlevelsen av utredningsinstruksen gjennom ulike kompetansetjenester og formidlingsaktiviteter.

DFØ formidler kunnskap om forvaltningen på sine nettsider om nøkkeltall og statistikk. Dette arbeidet vil vi videreutvikle ut fra brukerbehov og se i sammenheng med øvrig relevant statistikk både nasjonalt og internasjonalt. DFØ vil også videreføre arbeidet med metodeutvikling og å ta i bruk nye og effektive måter å innhente og analysere kunnskap og data på.

DFØ vil bidra med kunnskap om hvilke vurderinger som må ligge til grunn for tilpasning av styring og ledelse til egenart, risiko og vesentlighet. Vi vil jobbe for å være enda tydeligere på å skape forståelse for hensikten bak krav, prosesser og aktiviteter vi veileder i. Vi må gjøre våre tjenester mer relevante ved å rette vår veiledning mot den praktiske hverdagen, der hver enkelt prosess er en del av et system og der koblingen mellom prosessene er vel så viktige som utøvelsen av hver enkelt prosess. Vi må derfor se styringsprosessene i sammenheng med andre prosesser, med forventninger fra omverdenen og med de utfordringene den enkelte virksomhet, departement eller sektor står i.

I 2021 har DFØ arbeidet videre med økt standardisering og økt nytte av informasjonen i regnskapene på områdene ensartet kontobruk for gebyrinntekter, endringer i pensjonspremiemodellen og obligatorisk bruk av statlige regnskapsstandarder (SRS).  Når alle statlige virksomheter har tatt i bruk SRS vil det gi ytterligere oversikt over regnskapsdata, og øke sammenlignbarheten og transparensen i regnskapene på tvers i staten, blant annet gjennom statsregnskapet.no. SRS vil bidra til å gjøre det enklere å analysere effektiv ressursbruk.

Samtidig som regnskapene i staten gir mer informasjon om ressursbruken, ser vi også at interessen for regnskapsinformasjon øker. Regnskapsinformasjon om utgifter til konsulenttjenester er et eksempel på dette. Gevinsten av økt standardisering på regnskapsområdet innebærer at vi i større grad kan hente ut informasjon fra regnskapene som er mer ensartet som beslutningsgrunnlag til bruk i styringen. Det er likevel enkelte begrensninger knyttet til innretningen av standard kontoplan som begrenser muligheten for detaljerte analyser.

Fotnoter

¹⁵ Se arbeidsgiver.dfo.no/ledelse/lederplakaten-i-staten

¹⁶ Se arbeidsgiver.dfo.no/ledelse/god-ledelse-i-staten

¹⁷ Kilde: Politimeldingen, Meld. St. 29 2019-2020