Flere informanter sier videre at et kvantitativt gevinstuttak ble vanskeliggjort av at det manglet grunnlag for å gjøre konkrete gevinstberegninger for de enkelte tiltakene og fordi det var behov for videre utredning av flere av anbefalingene. I lys av dette, bekrefter de involverte departementene at det i beslutningene etter områdegjennomgangen ikke ble stilt noen forventing om kvantitative gevinster.

Informantene påpeker videre at endringer i rammebetingelser og ytre forutsetninger i etterkant av områdegjennomgangen har medført at det må gjøres nye vurderinger i tilknytning til flere av de opprinnelige anbefalingene. Herunder nevnes nytt EU/EØS-regelverk (eIDAS), hvitvaskingsregelverk og teknologisk utvikling. Denne type ytre endringer har, etter informantenes mening, medført at de opprinnelige anbefalingene på noen områder ikke lenger er relevante eller de riktige å gjennomføre.

Med denne bakgrunn, har vi i dialogen med departementene fokusert på om og på hvilke områder de har erfart kvalitative gevinster i form av økt effektivitet, sikkerhet og brukervennlighet. 

3.1 Forventninger til gevinster fra pågående arbeid

Det generelle bildet som tegnes er at det så langt ikke er oppnådd gevinster i form av økt effektivitet, sikkerhet og brukervennlighet fra denne områdegjennomgangen. Hovedårsaken til at man ikke har oppnådd gevinster så langt, er ifølge informantene at de fleste tiltakene fremdeles er under utredning eller vurdering. Departementene forventer at det hentes ut enkelte gevinster når tiltakene blir iverksatt. Eksempelvis trekkes det frem at det å ha en sikker eID-løsning vil bidra til økt sikkerhet for de som får det. I den sammenheng påpekes samtidig at siden eID allerede er godt utbredt i Norge, er mye av gevinstene allerede tatt ut. Etablering av UNIK i folkeregisteret trekkes frem som et annet tiltak som vil bidra til økt sikkerhet i samfunnet. Flere påpeker at selv om departementene og de underliggende etatene nå er mer koordinert, er det fremdeles et potensial for økt brukervennlighet og mer effektiv ressursbruk på ID-området.

Flere informanter trekker frem at selv om flere av ambisjonene i områdegjennomgangen er fulgt opp i etterkant, er det vanskelig å slå fast at oppfølgingsarbeidet og eventuelle gevinster kan tilskrives denne områdegjennomgangen. Årsaken er at arbeidet i stor grad var påbegynt før områdegjennomgangen ble igangsatt, og at flere av tiltakene ville blitt gjennomført uavhengig av områdegjennomgangen.

I omtalen av gevinstbildet, er det flere informanter som påpeker at områdegjennomgangen hadde en bred innretning. Noen mener også at områdegjennomgangen i liten grad tok hensyn til de beskrankninger som lå i gjeldende lovverk og begrensninger knyttet til eksisterende tekniske løsninger. De påpeker at dette var medvirkende til at det var behov for videre utredning i tråd med utredningsinstruksen og statens prosjektmodell for å kunne gjennomføre nødvendige endringer i regelverk og teknologiske løsninger.

3.2 Andre positive virkninger

Informanter fra alle de tre departementene opplever at områdegjennomgangen har bidratt til økt oppmerksomhet om betydningen av en helhetlig og koordinert ID-forvaltning. Informantene påpeker at områdegjennomgangen har bidratt til å etablere en felles problemforståelse, en felles virkelighetsbeskrivelse og forankring av videre retning for ID-forvaltningen. De understreker at selv om en stor del av problemkomplekset var godt kjent fra før, er et felles, gjennomarbeidet og offentlig kunnskapsgrunnlag nyttig ettersom det gir et felles referansepunkt å jobbe utfra.

Et overordnet formål med områdegjennomgangen var å gi en tydeligere myndighetsfordeling og en mer koordinert innsats på ID-området. DFØs kartlegging viser at myndighetsfordelingen er uendret. Ingen av departementene har fått tildelt koordineringsansvar på området. Enkelte sier likevel at de opplever at innsatsen i ID-forvaltningen er blitt noe mer koordinert etter områdegjennomgangen. Andre hevder at selv om områdegjennomgangen ga en felles retning, er den teknologiske utviklingen og EØS-regelverk vel så viktige drivere for utviklingen på ID-området.

3.3 Informantenes erfaringer med områdegjennomgangen som verktøy

Alle informanter stiller seg i utgangspunktet positive til områdegjennomgang som et forbedringsverktøy. Samtidig er de opptatt av at verktøyet må brukes på en hensiktsmessig måte slik at en sikrer at nytten står i forhold til kostnaden.

To av tre departementer fremhever at det å delta i en områdegjennomgang er ressurskrevende, og at deltakelse i prosjektgruppe og prosjektstyre er tidkrevende. I tillegg kreves ressurser fra andre deler av organisasjonen, eksempelvis for å bidra til kvalitetssikring, fremskaffe informasjon mv. For at ressursbruken skal kunne forsvares, er disse informantene opptatt av at den enkelte områdegjennomgangs innretning og ambisjonsnivå tilpasses temaet.

Flere mener at områdegjennomganger kan være riktig verktøy i situasjoner der hovedformålet ikke er innsparinger eller å identifisere tiltak som kan implementeres i den kommende budsjettprosessen. Eksempelvis mener de at områdegjennomganger er godt egnet for å rette fokus på komplekse utfordringer på tvers av sektorer. De understreker samtidig at dersom dette er formålet, er det viktig at både mandatet og gjennomføringen av områdegjennomgangen innrettes mot dette.

Flere informanter understreker at det er avgjørende med et godt mandat, og at mandatet   må baseres på en god problemforståelse og gi en tydelig bestilling. Dersom problemforståelsen er uklar, er det flere som understreker at det bør gjennomføres en forstudie før selve områdegjennomgangen. Hensikten med en forstudie kan være å avklare eksisterende kunnskapsgrunnlag og eventuelle mangler ved dette, og gi grunnlag for å vurdere om områdegjennomgang er riktig verktøy.

I kost-nytte vurderingen, har enkelte av DFØs informanter stilt spørsmål ved om nytten av denne områdegjennomgangen like gjerne kunne vært oppnådd på andre og mindre kostnadskrevende måter. De begrunner dette med at hovedresultatet i realiteten var avgrenset til et felles kunnskapsgrunnlag, økt forståelse og oppspill til videre utredninger.