Det er over to år siden endelig rapport fra områdegjennomgangen ble levert, og det har skjedd mye siden da. Samtidig er det i mange av tilfellene for tidlig å si hva de endelige resultatene av områdegjennomgangen blir.
Vi skal her gi en kort analyse av de resultatene som allerede har gjort seg gjeldende, oppfølgingsprosessen mer generelt, samt vende blikket fremover og vurdere de anslagene som er gjort for fremtidige resultater. Den skjønnsmessige vurderingen tar utgangspunkt i tiltakene slik de ble vedtatt i gevinstrealiseringsplanen og realiserte gevinster i henhold til områdegjennomgangens formål.
4.1 Tiltakene i gevinstrealiseringsplanen
Ved vurderingen av tiltakene i gevinstrealiseringsplanen vektlegger vi at vedtatte tiltak er fulgt opp, igangsatt eller gjennomført og sporbare. Som vi har gjort rede for i kapittel to, har samtlige vedtatte tiltak blitt fulgt opp på ulike måter. Noen tiltak har vært enklere å gjennomføre, som endring av trinnprismodellen, mens tiltaket om anbud på folketrygdfinansierte legemidler har krevd en mer omfattende prosess. Helsemyndighetene har gjennomført den planlagte anbudspiloten, men en endelig gjennomføring av anbudsordning gjenstår og er avhengig av Stortingets beslutning av å innføre ordningen. Tiltak rettet mot uberettigede legereservasjon kom senere i gang, og er delvis gjennomført, hvorav to resterende tiltak gjennomføres i 2023.
Vedtatte tiltak har vært enkle å spore gjennom omtale i Prop. 1 S. Oppfølgingen av tiltakene har i stor grad blitt gitt som oppdrag i virksomhetenes tildelingsbrev. Dette bidrar til åpenhet, og gjør det enkelt å følge prosessen. At to av tiltakene ble sendt på høring har også bidratt til å forankre endringene bredt, og har belyst hvordan ulike aktører stilte seg til de foreslåtte tiltakene.
Ved siden av offentlig tilgjengelig informasjon, har Helse- og omsorgsdepartementet bidratt med all relevant informasjon vi har etterspurt i forbindelse med etterevalueringen. Dette har gitt oss innblikk i hvilke konkrete vurderinger som er gjort, og et grundig innblikk i oppfølgingsprosessen generelt. I det videre arbeidet kan det være interessant å vise til hvordan tiltakene som er gjennomført, faktisk eller trolig, har ført til de resultatene som ble anslått, gjennom omtale i eksempelvis Prop. 1 S.
4.2 Områdegjennomgangens formål og gevinster
Ved vurderingen av områdegjennomgangens formål og gevinster, vektlegger vi at nytten ved tiltak overgår kostnaden på kort og lang sikt, og at gjennomføringen av tiltakene bidrar til å oppnå områdegjennomgangens overordnede formål. Som del av en områdegjennomgang og arbeid med gevinstrealiseringsplan skal det gjøres kost-nyttevurderinger av tiltakene. Med dette som utgangspunkt gjør vi en vurdering av nettonytten på kort sikt og lang sikt. Vi har ikke innhentet informasjon om kostnadene ved selve gjennomføringen av områdegjennomgangen. Vi har heller ikke innsikt i hvilke driftskostnader oppfølgingen av tiltakene har medført for Helse- og omsorgsdepartementet og underliggende virksomheter, utover utgiftene som er listet opp i gevinstrealiseringsplanen.
Tiltak | Utreders gevinstanslag | Vedtatt innsparing (Prop. 1 S) | Utgift ved innføring av tiltak | Realisert innsparing/ gevinst | Forventet innsparing – fagetat |
---|---|---|---|---|---|
Fjerning av første trinnpriskutt for syntetiske legemidler | 15 – 100 millioner kr per år | 2022: 30 millioner kr | 32 millioner kr | Varierende årlig innsparing. Om lag 30 mill. kroner årlig | |
Tiltak mot legereservasjon uten faglig begrunnelse | 30 – 100 millioner kr per år |
2022: 8,5 millioner kr 2023: 5,5 millioner kr |
1,8 mill. kroner i 2022 | Foreløpig ikke målbart15 | 34 millioner kr per år når alle tiltak er gjennomført |
Anbud som permanent ordning og økt bruk av pris-forhandlinger | 300 – 600 millioner kr per år ved innføring av anbud | Ingen vedtatt innsparing | 5,5 mill. i 2021 11 mill. i 2022 |
Innsparing ved anbudspilot er u.off Andre gevinster fra piloten inkluderer utvidet tilbud til større pasientgruppe |
Forslag om anbud som permanent ordning ligger til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet og må vedtas av Stortinget før en ev. innføring |
På kort sikt, 2-3 år, er nettonytten av tiltakene lav, men positiv. Hvis vi vurderer de anslåtte gevinstene opp mot kostnadene ved gjennomføring av områdegjennomgangen, og driftskostnadene i departementet ved oppfølging, blir den kortsiktige nettonytten enda lavere. I den sammenheng er det viktig å huske på at det i områdegjennomgangens mandat primært tas sikte på å redusere fremtidig utgiftsvekst, fremfor å oppnå kortsiktige budsjettbesparelser.
Det er foreløpig for tidlig å vurdere i hvilken grad områdegjennomgangens overordnede formål om å bremse utgiftsveksten under blåreseptordningen er nådd, men tiltakene som allerede er igangsatt peker i den retning. Gjennomføringen av resterende tiltak, særlig knyttet til anbud som permanent ordning, vil kunne ha stor påvirkning på mulighetene for fremtidige besparelser som resultat av denne områdegjennomgangen.
Fotnoter
15Besluttet innsparing skyldes en generell nedgang i antall legereservasjoner, og kan ikke uten videre tilskrives iverksatte tiltak mot legereservasjon uten faglig begrunnelse. Realisert innsparing skal på sikt måles gjennom etterkontroller gjennomført av HELFO.