3.1 Et godt utgangspunkt

Som utgangspunkt for områdegjennomgangen hadde Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet i stor grad sammenfallende interesser og en felles problemforståelse. Dette gjenspeiles i mandatet for områdegjennomgangen, som ikke var preget av uenigheter eller motstridende interesser. Retningen og målet for prosjektet var godt forankret og tydelig fra start. At en områdegjennomgang er ønsket, og at fagdepartementet selv opplever behov for endring, er et godt utgangspunkt.

Utreder konkluderte med at blåreseptordningen fungerer godt, og at det kun var behov for enkelte justeringer for å forbedre et allerede velfungerende område. Dette trekker Helse- og omsorgsdepartementet også frem som et godt utgangspunkt for oppfølgingsarbeidet. Gjennomføringen ble trolig enklere, enn om det hadde blitt anbefalt store endringer som departementet ikke kjente seg igjen i.

3.2 Områdegjennomgang som drahjelp

Fordi Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet tidlig i prosessen var enig om retning og mål, kunne områdegjennomgangen i større grad fungere som drahjelp for å få til endringer. Blant tiltakene som ble anbefalt i rapporten, var det i liten grad helt nye løsninger som ble foreslått. Dette skyldes blant annet at mandatet var godt forankret i helsemyndighetenes egne hypoteser om hvilke endringer som kunne bidra til å forbedre blåreseptordningen. De hadde selv erfart at det var forbedringspunkter for ordningen, og ulike løsninger hadde lenge vært vurdert som aktuelle, eksempelvis en anbudsordning for enkelte legemidler. At en ekstern aktør gjennomførte en områdegjennomgang, basert på egen datainnsamling, analyser og utregninger, styrket tyngden og legitimiteten for å få til endring.

I tillegg til å bidra til et godt beslutningsgrunnlag, satte områdegjennomgangen i gang en prosess som bidro til endring. Endringer som fagdepartementet selv hadde vurdert som aktuelle i lengre tid, ble løftet frem i forbindelse med områdegjennomgangen. Når et spesifikt område, i dette tilfellet legemidler under blåreseptordningen, blir utredet på denne måten, får endringsbehovet oppmerksomhet og det løftes inn i en beslutningsprosess. Dette gjør seg gjeldene for områdegjennomganger, som er knyttet til budsjettprosessen, og kan derfor fungere som en katalysator for å få gjennomført tiltak.

3.3 Overføring av prosjekt til linja

Helse- og omsorgsdepartementet svarer i brevet at anbefalingene etter områdegjennomgangen og oppfølgingen av disse ble overlevert i linja på en god måte. Dette trekkes frem som et viktig bevaringsområde som bidro til at oppfølgingsarbeidet fungerte godt. Å overføre et prosjekt til linja på en god måte er en velkjent utfordring, som også gjør seg gjeldende for områdegjennomganger.

For det første understreker Helse- og omsorgsdepartementet at kontinuitet i roller gjorde det enklere å følge opp områdegjennomgangen etter at rapporten ble overlevert. Flere av medlemmene i områdegjennomgangens prosjektgruppe kom fra Helse- og omsorgsdepartementet eller underliggende virksomheter. Flere av disse medlemmene bidro også i oppfølgingsarbeidet etter at prosjektet ble overlevert til departementet. De hadde både god kjennskap til områdegjennomgangens innhold og vurderinger, samt et allerede etablert eierskap til forslagene. De hadde i tillegg innsikt i hva som trengtes av tilleggsutredninger og hvem som bør involveres i disse. Ansvarlig ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet var representert i prosjektstyret for områdegjennomgangen. Dette er vanlig i henhold til rammeverk for områdegjennomganger, men trekkes særskilt frem av Helse- og omsorgsdepartementet som positivt.

For det andre begynte helsemyndighetene umiddelbart å behandle forslagene etter at rapporten ble overlevert. Underliggende fagetater ble raskt involvert i dette arbeidet. I følge Helse- og omsorgsdepartementet fikk underliggende etater i oppdrag å vurdere tiltakene, samt komme med nødvendige forslag til justeringer. Fagetatene, blant annet Helsedirektoratet og Legemiddelverket, som senere skulle gjennomføre tiltakene, ble dermed involvert tidlig i prosessen. På den måten ble områdegjennomgangen godt forankret også hos dem. De fikk bidra inn i vurdering av forslagene fra rapporten som ville berøre dem, og som de selv ville få ansvar for å gjennomføre, før endelig vedtak ble besluttet i regjering.  

Etter at tiltakene ble vedtatt, ble ansvar for gjennomføring og oppfølging delegert til de ulike fagetatene. Helsedirektoratet og Legemiddelverket fikk sine oppdrag i tildelingsbrevet det påfølgende året, og på den måten gikk oppfølging av områdegjennomgangen umiddelbart inn i virksomhetenes daglige arbeid.

3.4 Justering av utreders forslag og tilleggsutredninger

På spørsmål om hva som har fungert godt i oppfølgingsarbeidet, svarer Helse- og omsorgsdepartementet at det har vært særlig positivt med en konstruktiv dialog med Finansdepartementet, med mulighet for justering av tiltak basert på faglige vurderinger gjennom hele prosessen. Rollefordelingen mellom departementene ga rom for at Helse- og omsorgsdepartementet kunne konsentrere seg om faglige spørsmål og vurderinger, mens Finansdepartementet sikret praktiske og prosessuelle hensyn. Helse- og omsorgsdepartementet opplever at deres faglige vurderinger ble hensyntatt.

For samtlige tiltak som ble foreslått i rapporten vurderte Helse- og omsorgsdepartementet at det var behov for enkelte justeringer og kompenserende tiltak. Sammen med underliggende fagetater, gjennomførte Helse- og omsorgsdepartementet tilleggsutredninger for de ulike tiltakene. Dette var først og fremst for å supplere forslagene fra utreder, for å sikre at de legemiddelpolitiske målsetningene var tilstrekkelig ivaretatt. Disse vurderingene tok særlig utgangspunkt i hvordan de ulike tiltakene ville påvirke forsyningssikkerheten, og hvordan de praktisk kunne gjennomføres. I tillegg var det behov for en vurdering av konkrete regelverksendringer som var nødvendige for å gjennomføre tiltak.

I brevet trekker Helse- og omsorgsdepartementet frem at det var viktig for dem at tiltakene skulle fungere godt i det lange løp. Et langsiktig perspektiv var for eksempel en del av begrunnelsen for å gjennomføre en pilot på anbud, før en eventuell permanent ordning blir lagt frem for Stortinget. På den måten fikk Helse- og omsorgsdepartementet muligheten til å teste ordningen, høste erfaringer og vurdere hvordan en eventuell permanent ordning kan utformes i fremtiden.

Tilleggsutredningene bidro til at det er en viss avstand mellom utreders foreslåtte tiltak og de tiltakene som ble vedtatt gjennomført. Vi vurderer at avstanden på mange måter gjenspeiler en konstruktiv prosess og et godt samspill. Utreder og helsemyndighetene har ulike roller, og dette er en naturlig del av arbeidet med en områdegjennomgang. Oppdraget til utreder var å presentere forslag til hvordan utgiftsveksten under blåreseptordningen kunne reduseres. Det resulterte i modige anbefalinger, hvor samtlige forslag ble tatt med videre av helsemyndighetene. Forslagene ble utredet videre og justert etter vurdering av Helse- og omsorgsdepartementet. Tiltakene som til slutt ble vedtatt er således et resultat av en prosess hvor ulike aktører med ulike roller har bearbeidet og utredet tiltakene med sine perspektiver.