2.1 Rammeavtalenes omfang

Rammeavtalene med tilhørende tilleggsavtaler omtalt i punkt 1.1, omfatter følgende hovedgruppe av tjenester:

• kontohold i norske kroner
• betalingstjenester i norske kroner (inn- og utbetalinger)
• tilgang til nettbank
• valutaveksling knyttet til betalingstjenester (til/fra norske kroner)
• kontohold i valuta*
• betalingstjenester i valuta (inn- og utbetalinger)*
• utbetalinger knyttet til statslån*
• betalinger knyttet til rentebytteavtaler

Tjenestene som er merket med stjerne (*), inngår i tilleggsavtalene for henholdsvis valutakontoer, utbetalinger knyttet til statslån og betalinger knyttet til rentebytteavtaler. En forutsetning for bruk av tilleggsavtalen for valutakontoer er at virksomheten er gitt visse unntak fra punkt 3.7.1 i økonomibestemmelsene, se omtale nedenfor i punktene 2.2.1. Det er inngått egen avtale om kontantkort for utbetalinger til personer uten bankkonto, uavhengig av rammeavtalene som er omfattet av denne veilederen, se mer informasjon om kontantkort.

Rammeavtalene regulerer varigheten av avtaleverket og inneholder sentrale bestemmelser for henholdsvis innbetalinger, utbetalinger, kontohold, oppgjør i Norges Bank og sikkerhet i denne forbindelse. Den dekker videre de kravene som stilles til tjenester av blant annet forretningsmessig, innsynsmessig og kontrollmessig art. Vedleggene til rammeavtalene inneholder krav til standard funksjonalitet i bankens løsninger, til kvalitet på tjenestene og avtalte priser.

2.1.1. Virksomheter som har behov for å benytte betalings- og kontoholdstjenester som ikke er omfattet av rammeavtalene

Virksomheten kan ikke selv inngå egne avtaler om betalings- og kontoholdstjenester som ikke inngår i avtaleverket, med mindre dette er skriftlig avklart med DFØ på forhånd.

Enkelte tjenester som ikke er knyttet til kontohold eller inn- og utbetalinger til bankkontoer, kan virksomheten likevel selv inngå avtale om (uten å avklare med DFØ). Eksempler på slike tjenester er betalingsterminal, nettbaserte innbetalingsløsninger, nattsafe, bankboks og fakturahotell. Virksomheten kan ta kontakt med DFØ ved tvil om tjenesten er innenfor rammen av tjenester virksomheten kan inngå egen avtale om.

Banken og DFØ kan, gjennom endringsavtaler, avtale endringer i rammeavtalen når nye tjenester og produkter, blir tilgjengelige i markedet. Dette gjelder nye produkter og tjenester som er omfattet av hovedgruppen av tjenestene i rammeavtalen eller som har nær tilknytning til disse. Banken og DFØ kan videre avtale endringer til avtaleverket når partene er enige om å avvikle tjenester og produkter omfattet av rammeavtalen.
Statlige virksomheter som disponerer midler som ikke skal inngå i konsernkontoordningen, kan inngå egen avtale for disse midlene med en annen bank enn de som staten ved DFØ har rammeavtale med. Se nærmere omtale under punkt 2.4.

2.2. Tilleggsavtalene

2.2.1. Tilleggsavtale for valutakontoer

Det er inngått tilleggsavtale for valutakontoer med både DNB og Nordea. Bruk av tilleggsavtalene innebærer avvik fra økonomibestemmelsene punkt 3.7.1 om at alle statlige likvider daglig skal samles i Norges Bank. Virksomheten må derfor søke om unntak fra økonomibestemmelsene før det foretas avrop på tilleggsavtalene for valutakontoer. Virksomheter som har en koordinatorfunksjon i prosjekter som finansieres helt eller delvis av EU, og som har behov for å oppbevare EU-midler på valutakonto, kan benytte Tilleggsavtalene for valutakontoer uten at virksomheten må søke om unntak fra bestemmelsene. Dette er regulert i økonomibestemmelsene punkt 3.6.3.

Virksomheten må sende en eventuell søknad om unntak til overordnet departement. Overordnet departement må vurdere søknaden og sende søknaden til DFØ. Se også nettside om økonomiregelverket.

Ved søknad om unntak for bruk av valutakontoer, vil DFØ vurdere søknaden på grunnlag av om virksomheten:

• har transaksjoner i valuta som en del av sin ordinære drift eller aktivitet, og dermed foretar inn- og/eller utbetalinger i valuta
• har utenlandsavdelinger, og er tilknyttet lokale banker for gjennomføring av betalingsformidlingen
• forvalter midler (eksempelvis prosjektmidler) i valuta, og har inn- og utbetalinger i den valuta prosjektmidlene er gitt i

I tillegg kan enkelte virksomheter ha behov for å opprette en NOK-konto for enkelte typer inn- og utbetalingstrømmer. For eksempel kan virksomheten få innvilget unntak fra økonomibestemmelsene for å benytte NOK-konto som et alternativ til utbetalinger fra håndkasse.

Avhengig av behov, er det lagt opp til at en virksomhet skal kunne ha en konto for en enkelt valutasort eller for en flervaluta kontostruktur, hvor transaksjonene gjøres via underkontoer i ulike valutaer og likviditetsstyringen via en toppkonto.

Tilleggsavtalen omfatter ikke valutakontoer i utlandet. Virksomheter som har behov for valutakontoer i utlandet, kan inngå egen avtale om dette utenfor tilleggsavtalen. Virksomheten må for å bruke slike kontoer også sende en søknad om unntak fra økonomibestemmelsene, se omtale over.

2.2.2. Tilleggsavtaler for henholdsvis utbetalinger knyttet til statslån og betalinger knyttet til rentebytteavtaler

Det er kun inngått tilleggsavtaler for henholdsvis utbetalingene knyttet til statslån og betalinger knyttet til rentebytteavtaler med DNB (jamfør punkt 1,1). Det er ingen andre virksomheter enn Finansdepartementet som skal benytte disse tilleggsavtalene. Siden disse tilleggsavtalene kun er inngått med DNB, skal det ikke gjennomføres minikonkurranse for disse avtalene.

2.3. Rammeavtalenes varighet

Avtaleverket løper fra dato for avtalens inngåelse i tre år. Etter dette tidspunkt har DFØ rett til å forlenge avtaleverket med ett år, pluss ett år, pluss ett år. De nye rammeavtalene vil derfor ha en varighet på inntil seks år fra signeringstidspunktet den 10. mai 2022. Virksomhetenes avrop skal kunne gjelde inntil seks måneder etter avtaleverkets utløpsdato.

2.4. Innskudd som skal holdes utenfor statens konsernkonto

Statlige virksomheter disponerer enkelte ganger midler som ikke skal inngå i konsernkontoordningen. Dette gjelder ikke-statlige midler som for eksempel beslaglagte midler og midler som tilhører klienter, pasienter, innsatte, med mer. Det samme kan gjelde ordninger der statlige virksomheter videreformidler midler på vegne av andre, uten at disse skal inntektsføres hos virksomheten. Et eksempel på dette er studiefinansieringsmidler for utenlandske studenter. Virksomhetene kan for midler som ikke skal inngå i konsernkontoordningen, inngå avtale med en annen bank enn dem som staten ved DFØ har rammeavtale med.

For å avgjøre om midler skal være innenfor eller utenfor konsernkontoordningen, bør virksomheten forvisse seg om at midlene tilhører staten. Hvis midlene tilhører enkeltpersoner, skal de normalt ikke inngå i statens konsernkontoordning.