Difi har ønsket å tilrettelegge for en konstruktiv offentlig diskusjon om temaet gjennom å oppsummere tilgjengelig kunnskap om omfanget av kontroll og rapportering i staten, drøfte mulige årsaker til antatt vekst og belyse hvilke konsekvenser dette har for formåls- og kostnadseffektiviteten i staten.

Difi har kartlagt valg, organisering og samordning av publikumskanaler internt i syv statlige og innbyggerrettede virksomheter, og rapporten viser hvordan disse legger til rette for at brukere kan henvende seg til dem for å få utført ærend som krever saksbehandling og vedtak, være seg om brukeren ønsker å benytte seg av en statlig tjeneste eller skal følge opp et statlig pålegg.

Bioteknologinemnda får i mange sammenhenger en positiv vurdering av informantene for sine roller som informatør og debattskaper. Når det gjelder mandatforståelse og rådgivning til forvaltningen, kritiseres nemnda for å innta en ensidig restriktiv holdning, for å være for lite opptatt av mulighetene ved bruk av bio/genteknologi, og for å operere i utkanten av sitt mandat.

Kartleggingen viser at departementene og direktoratene styrer fylkesmannsembetene på ulik måte. Det er ulik detaljeringsgrad i styringen, det er ulikt presisjonsnivå i oppdragene og det er ulik praksis mht. omfang og innretning av styringsmøter.

Difi har gjennomgått etterlevelsen av utredningsinstruksen på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Kartleggingen viser at departementene ikke etterlever utredningsinstruksen godt nok. Det later ikke til å ha skjedd noen positiv utvikling siden Statskonsult gjorde en tilsvarende undersøkelse i 2003.

Temaet for rapporten er statlig myndighetsutøvelse i saker hvor det treffes enkeltvedtak: forbud, påbud, tillatelser mv.

Den viktigste årsaken til at antall arbeidsplasser i statlig forvaltning har økt med om lag 12 prosent i perioden 2006–2010, er vekst innenfor eksisterende virksomheter.

For ti år siden begynte noen departementsavdelinger å erstatte seksjoner med en mer fleksibel organisering med team (grupper eller lag). I dag er det 20 avdelinger i 10 departementer som har det vi har valgt å kalle alternativ organisering. Difi har derfor sett behovet for å dokumentere og oppsummere bakgrunnen for endringene, hvilke løsninger som er valgt og erfaringene med de forskjellige organisasjonsmåtene.