Prosjektet er en oppfølging av Meld. St. 12 (2011 – 2012) stat og kommune – styring og samspel, som etterlyser mer kunnskap om direktorat og kommunerelasjonen, spesielt om hvordan direktoratenes styring påvirker det kommunale handlingsrommet.

Formålet med rapporten er å belyse direktoratenes rolle i gjennomføring av nasjonal politikk.

God ledelse og lederforankring er viktig for å lykkes med digitale endringsprosjekter, men hva betyr dette i praksis? Hva gjør ledere på ulikt nivå i en virksomhet for å drive og lede en endring?

På oppdrag fra Finansdepartementet har DFØ gjennomført en studie av kompetansesituasjon og -behov i statlige virksomheter innenfor fagområder som dekkes av Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. I denne rapporten oppsummeres funn fra studien.

Difi har ønsket å tilrettelegge for en konstruktiv offentlig diskusjon om temaet gjennom å oppsummere tilgjengelig kunnskap om omfanget av kontroll og rapportering i staten, drøfte mulige årsaker til antatt vekst og belyse hvilke konsekvenser dette har for formåls- og kostnadseffektiviteten i staten.

Kartleggingen viser at departementene og direktoratene styrer fylkesmannsembetene på ulik måte. Det er ulik detaljeringsgrad i styringen, det er ulikt presisjonsnivå i oppdragene og det er ulik praksis mht. omfang og innretning av styringsmøter.

Temaet for rapporten er statlig myndighetsutøvelse i saker hvor det treffes enkeltvedtak: forbud, påbud, tillatelser mv.

For ti år siden begynte noen departementsavdelinger å erstatte seksjoner med en mer fleksibel organisering med team (grupper eller lag). I dag er det 20 avdelinger i 10 departementer som har det vi har valgt å kalle alternativ organisering. Difi har derfor sett behovet for å dokumentere og oppsummere bakgrunnen for endringene, hvilke løsninger som er valgt og erfaringene med de forskjellige organisasjonsmåtene.