Temaet for rapporten er statlig myndighetsutøvelse i saker hvor det treffes enkeltvedtak: forbud, påbud, tillatelser mv.
Søkelys settes på ett aspekt ved myndighetsutøvelsen: i hvilken grad myndighetsutøvende organer kan handle uavhengig av den politiske ledelsen. Et hovedformål er å beskrive avstanden mellom den faktiske organiseringen av forvaltningens myndighetsutøvelse på den ene siden og den normative hovedmodellen på den annen.
I alt har Difi registrert drøyt 200 statlige forvaltningsorganer som har ansvar for saker hvor det treffes enkeltvedtak. Difi finner at vel 100 av disse ser ut til å følge hovedmodellen. Når det gjelder 90–100 organer forstår vi det slik at organene ikke ansees å følge hovedmodellen fullt ut, det vil si at den politiske ledelsens inngrepsmuligheter på en eller annen måte er begrenset. Vurdert etter antall organer som er berørt, kan det se ut som unntakene er i ferd med å bli hovedmønsteret. Difi mener det er uheldig at vedtak om uavhengighet behandles som enkeltstående vedtak uten referanse til mer prinsipielle vurderinger, og tilrår at det nedsettes et offentlig utvalg for å utrede de spørsmål og anbefalinger som er drøftet i denne rapporten.