For ti år siden begynte noen departementsavdelinger å erstatte seksjoner med en mer fleksibel organisering med team (grupper eller lag). I dag er det 20 avdelinger i 10 departementer som har det vi har valgt å kalle alternativ organisering. Difi har derfor sett behovet for å dokumentere og oppsummere bakgrunnen for endringene, hvilke løsninger som er valgt og erfaringene med de forskjellige organisasjonsmåtene.
Rapporten bygger på beskrivelser, evalueringer, intervjuer og samtaler. Hensikten er at rapporten kan brukes som et underlag og informasjon for andre som ønsker å forsøke noe lignende, og for at de som arbeider slik i dag skal ha et grunnlag for å utnytte andres erfaringer for å utvikle avdelingene.
Organisasjonsformene har til felles at de skal fremme fleksibilitet, kreativitet og effektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse. Det laveste nivået i departementshierarkiet er en avdeling med faste seksjoner ledet av hver sin avdelingsdirektør. Det er i hovedsak på dette nivået de nye og alternative måtene for å organisere arbeidet på, er innført. Organisering skal imidlertid ikke gå på bekostning av klare styrings- og ansvarslinjer. Statsrådenes ansvarsområde må fortsatt være klart definert. Organisasjons- og arbeidsformer på tvers av hierarkiske nivåer kan derfor modifisere, men ikke erstatte den vertikale styringslinjen. De kan imidlertid bidra til økt fleksibilitet, bedre utnyttelse av kompetanse, ansvarliggjøre og gi økt motivasjon hos de ansatte.