Her presenterer vi hva virksomheter har svart at de har av utgifter til konsulenttjenester til kommunikasjon, hvordan dette fordeler seg på tvers av ulike departementsområder, og ulikheter mellom departementer og underliggende virksomheter. Vi minner om at tallene må tolkes med omhu, og viser til omtale av datakvalitet i kapittel 1.
3.1 Statsforvaltningen brukte rundt 1,5 prosent av konsulentutgifter på kommunikasjon i 2021
Figur 7 viser kostnader knyttet til konsulenttjenester i stort (se faktaboks), artskonto 672 «Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgiving mv.», og bruk av konsulenttjenester til kommunikasjon i 2021. I 2021 ble det kjøpt inn konsulenttjenester for 12,3 milliarder, hvorav 714 millioner var på artskonto 672 og, basert på vår kartlegging, 182 av disse millionene var brukt på kjøp av kommunikasjonstjenester. Dette utgjør cirka 1,5 prosent av det totale innkjøpet av konsulenttjenester og cirka 25,5 prosent av artskonto 672.
Figur 7: Kostnader knyttet til konsulenttjenester i stort, artskonto 672, og bruk av konsulenttjenester til kommunikasjon i 2021, basert på tall for opptil 155 virksomheter
I 2019 ble det brukt totalt 9,8 milliarder på konsulentutgifter, hvorav 525 millioner var på artskonto 672 og, basert på vår kartlegging, 101 millioner brukt på kommunikasjon. I 2020 er tilsvarende tall 11,2 milliarder, 570 millioner og 140 millioner. Ser vi på hva kjøp av kommunikasjonstjenester utgjør av totale konsulentutgifter per år, er dette stabilt på mellom 1 prosent til 1,5 prosent for 2019-2021. I 2019 var denne andelen på 1 prosent, i 2020 var den 1,3 prosent og i 2021 var andelen 1,5 prosent.
Underliggende virksomheter har høyere utgifter til konsulenttjenester til kommunikasjon enn departementene. Dette gjelder både når vi ser på hvor stor del av artskonto 672 som ble brukt på kommunikasjon, og når vi ser på kostnader totalt og fordelt på antall arbeidsforhold. Figur 1.4 i vedlegget viser kostnader til konsulenttjenester til kommunikasjon per arbeidsforhold, fordelt på underliggende virksomheter og departementer.
I henhold til standard kontoplan skal statlige virksomheter bokføre utgifter/kostnader til kjøp av konsulenttjenester i kontogruppe 67 Kjøp av konsulenttjenester og andre fremmede tjenester på artskontoene 670-673: 670 Konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss, 671 Konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv., 672 Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv., 673 Andre konsulenttjenester. Tekst hentet fra «Retningslinjer for bruk av konsulenttjenester i staten», november 2022, DFØ.
3.2 Kunnskapsdepartementet og underliggende virksomheter hadde størst utgifter på kommunikasjonstjenester
Figur 8 viser at den største andelen av de totalt 182 millionene som virksomhetene oppgir å ha brukt på kommunikasjon i 2020 og 2021, befinner seg hos Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter. Vi minner om at det er et høyere antall virksomheter og arbeidsforhold underlagt Kunnskapsdepartementet sammenlignet med de andre departementsområdene, jamfør omtale i del 2.3.
Figur 8: Beløp brukt på konsulenttjenester til kommunikasjon på artskonto 672 i 2020 og 2021, fordelt på departementsområder
3.3 Helse- og omsorgsdepartementet med underliggende virksomheter brukte mest på kommunikasjon per arbeidsforhold
I 2020 og 2021 hadde Helse- og omsorgsdepartementet med underliggende virksomheter de høyeste utgifter til konsulenttjenester til kommunikasjon per arbeidsforhold. Under Helse- og omsorgsdepartementet var det Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet som hadde de høyeste utgiftene disse årene. Utgiftene var i stor grad tilknyttet pandemien, blant annet på grunn av behov for hjelp med store informasjonskampanjer om for eksempel vaksinasjon og smittevern.
Kulturdepartementet og underliggende virksomheter hadde i 2021 mer enn doblede utgifter til kommunikasjonstjenester per arbeidsforhold. Under Kulturdepartementet var det Arkivverket som hadde høyst utgifter i 2021. De oppgir at de brukte langt mer i 2021 enn andre år på grunn av planlagt navneskifte.
Figur 9: Beløp brukt på konsulenttjenester til kommunikasjon på artskonto 672 i 2020 og 2021, fordelt på antall arbeidsforhold per departementsområder
Mindre enn halvparten av artskonto 672 ble brukt på kommunikasjonstjenester i alle departementsområdene i 2020 og 2021. I 2020 var det Nærings- og fiskeridepartementet med underliggende virksomheter som brukte den høyeste andelen av beløpet på artskonto 672 til kommunikasjon det året: 38 prosent. I 2021 var det Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende virksomheter som brukte den høyeste andelen til kommunikasjon; de brukte rett over halvparten, 51 prosent. Figur 1.5 i vedlegget viser andel av artskonto 672 som ble brukt på kommunikasjon i 2020 og 2021, fordelt på departementsområder.
Virksomheten under Kommunal- og moderniseringsdepartementet som brukte det høyeste beløpet på kommunikasjon i 2021, var Valgdirektoratet. Dette var et valgår, og Valgdirektoratet oppgir at deres bruk av konsulenttjenester til kommunikasjon svinger i takt med valgsyklusen, og at de trenger mer bistand i år det skal avholdes valg.
Kontakt
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet i denne rapporten, ta kontakt med:
DFØ-rapport 2023:3 Mye mer enn ord
Sammendrag
Hovedfunn
1. Bakgrunn og data
1.1 Bakgrunn
Om statens kommunikasjonspolitikk
1.2 Data
1.2.1 Databehov og vurdering av eksisterende data
1.2.2 Utvikling av kartleggingsskjema og brukerinvolvering
Kommunikasjonsansatte
Type kommunikasjonsoppgaver
Kjøp av kommunikasjonstjenester
1.2.3 Datakvalitet og metodiske hensyn
Kommunikasjonsansatte
Type kommunikasjonsoppgaver
Kjøp av kommunikasjonstjenester
Tolkning av åpne svar
Øvrige utfordringer med datakvalitet og tiltak vi har gjort
1.3 Gjennomføring og svarprosent
2. Antall kommunikasjonsansatte
2.1 Utviklingen i antall kommunikasjonsansatte er relativt stabil fra 2016 til 2021
2.2 Størst andel kommunikasjonsansatte i departementene
2.3 Flest jobber med kommunikasjon i Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter
3. Kjøp av kommunikasjonstjenester
3.1 Statsforvaltningen brukte rundt 1,5 prosent av konsulentutgifter på kommunikasjon i 2021
3.2 Kunnskapsdepartementet og underliggende virksomheter hadde størst utgifter på kommunikasjonstjenester
3.3 Helse- og omsorgsdepartementet med underliggende virksomheter brukte mest på kommunikasjon per arbeidsforhold
4. Kommunikasjonsoppgaver
4.1 Kommunikasjonsansatte i statsforvaltningen bruker mest tid på nettredaksjon, brukerkommunikasjon og mediehåndtering
4.2 Utviklingstrekk i kommunikasjonsoppgavene
4.3 Virksomhetene har størst utgifter til brukerkommunikasjon, nettredaksjon og ledelse- og arbeidsgiverkommunikasjon
4.4 Utviklingstrekk i kjøp av konsulenttjenester til kommunikasjon
4.5 Virksomhetene har størst behov for å kjøpe inn tjenester til brukerkommunikasjon, men løser i stor grad mediehåndtering og internkommunikasjon selv
4.6 Departementene og underliggende virksomheter jobber med kommunikasjon på ulike måter
4.7 Tanker om fremtidens kommunikasjonsfunksjon
4.8 Kommunikasjonsfunksjonen utfordres på kapasitet og kompetanse
4.9 Veien videre
5. Vedlegg