DFØ fikk i tildelingsbrev for 2023 i oppdrag å gjennomgå rapporteringen av fellesføring H-1/2022 om statlig konsulentbruk. DFØ har gjennomgått virksomhetenes årsrapporter for 2022 og vurdert utviklingen av utgifter til konsulentbruk ved å se på tallene slik dette kommer frem av i statsregnskapet.no.
Ifølge årsrapportene skyldes kjøp av konsulenttjenester først og fremst behov for kompetanse
Et hovedinntrykk fra årsrapportene er at kjøp av konsulenttjenester henger tett sammen med og påvirkes av tilgangen på etterspurt kompetanse. Det gjelder særlig ulike typer spesialkompetanse og særlig IT-relatert kompetanse.
Ni av ti virksomheter rapporterer på fellesføringen i sine årsrapporter. Mer enn tre fjerdedeler av årsrapportene som rapporterer om kjøp av konsulenttjenester, trekker frem kompetansebehov som bakenforliggende årsak.
Mange virksomheter omtaler ikke tiltak for å redusere konsulentbruk i årsrapportene. Der det gjøres, handler det mye om kompetansevurderinger, kost-nyttevurderinger og strategier for kjøp av konsulenttjenester.
Ikke alle oppgir hvor store utgifter de har til kommunikasjonstjenester. Basert på tidligere undersøkelser anslår DFØ utgiftene til mellom 130 og 200 millioner kroner i 2022.1
Utgifter ført på kontoene 670-673 bremset opp og flatet ut i 2022
Statsregnskapet.no viser at utgiftene til konsulenttjenester på de fire artskontoene 670-673 som denne kartleggingen omfatter, har flatet ut eller er reduserte. Målt i prisjusterte 2022-kroner, er utgiftene på kontoene 670-673 redusert fra 13,26 milliarder kroner i 2021 til 12,99 milliarder kroner i 2022. Det tilsvarer en reduksjon på 2,1 prosent. Utgiftene i første kvartal 2023 er på nivå med utgiftene i første kvartal 2022.
103 av 179 virksomheter har redusert utgiftene på artskontoene 670-673 med om lag 1,1 milliarder prisjusterte 2022-kroner. Direktoratet for e-helse sto for vel en tredel av denne reduksjonen. To virksomheter har ikke ført utgifter på kontoene 670-673. De resterende 74 virksomhetene, står for 80 prosent av statsforvaltningens samlede utgifter på disse kontoene. De utgiftsførte om lag 1,2 milliarder mer i 2022 enn i 2021 i prisjusterte 2022-kroner.
I nær alle departementsområdene er det virksomheter som både reduserer og øker utgiftene. Det eneste unntaket synes å være at noen departementsområder har mange virksomheter hvor en gjennomgående trend synes å være nedgang (HOD), mens andre departementsområder har mange virksomheter med økning (FD, LMD, UD og SMK).
Det er for tidlig å si om fellesføringen har effekt
Fellesføringen har vart i ett år. Selv om tallene fra statsregnskapet.no viser en utflating av utgifter på kontoene 670-673, er det vanskelig å vite om dette skyldes variasjoner i aktivitetsnivå, fellesføringen eller spesielle hendelser og forhold. For å kunne si mer om effekter av fellesføringen, er det nødvendig å se på endringer over tid. Ifølge årsrapportene henger dessuten større endringer hos enkeltvirksomheter og oppgaveområder ofte sammen med utenforliggende hendelser, endrede politiske prioriteringer, generell økonomisk innstramming eller spesielle prosjekter/satsninger. Inntrykket er dessuten at behov for å kjøpe konsulenttjenester henger tett sammen med økte krav om digitalisering i statsforvaltningen.