Gode beslutninger er basert på kunnskap

Denne uka markerte DFØ 50-årsjubileet til en viktig institusjon i forvaltningen vår, nemlig Norges offentlige utredninger. Det er all grunn til å løfte fram disse utredningene, for en kunnskapsbasert politikk der beslutninger tas på opplyst grunnlag, er noe av grunnmuren i en god og veldrevet velferdsstat.

Siden den første offentlige utredningen så dagens lys i 1972, er det gitt ut over 1600 utredninger i NOU-serien. De favner et vell av temaer, fra saker av stor nasjonal interesse – som pensjon, arbeidsliv, innvandring og fordeling av makt – til temaer for de mer spesielt interesserte, som husflidsskoler, barkebiller og kostholdet til sjøs.

Det ville være en overdrivelse å si at alle de 1640 NOU’ene som er gitt ut de siste 50 årene har satt tydelige spor etter seg. Men mange av dem har betydd mye for politikkutviklingen og lagt grunnlaget for viktige reformer. Som Morgenbladet skrev da de kåret de ti beste NOU’ene tidligere i år: NOU-historien er historien om det intellektuelle fotarbeidet som har formet landet. Det synes jeg er godt sagt!

Utredninger som har formet forvaltningen

I Morgenbladets kåring, kom Hermansen-utvalgets En bedre organisert stat på førsteplass. Det er fortjent. Den la grunnlaget for store reformer i statsforvaltningen, som fristillingen av en rekke statlige virksomheter.

Jeg vil likevel trekke fram en annen og mindre kjent utredning som nok har betydd like mye for forvaltningsutviklingen i Norge siden 1980-tallet, nemlig Haga-utvalgets Produktivitetsfremmende reformer i statens budsjettsystem fra 1984. Utvalget pekte på at datidens detaljorienterte styring av aktiviteter og innsatsfaktorer i statlige virksomheter, var lite produktivt. De tok til orde for et styringsprinsipp der overordnet myndighet fastsatte mål og ga ressursrammene, mens virksomhetene fikk frihet til å finne den beste måten å løse oppgavene på – altså det vi kaller mål- og resultatstyring. Utvalget foreslo også å gi større adgang til å omprioritere mellom ulike poster i budsjettet, for eksempel ved at innsparinger i driftsbudsjettet kunne brukes på investeringer. Videre mente de at virksomhetene burde få større frihet til å disponere personellressursene, for eksempel ved at stillinger ikke lenger skulle være bundet til bestemte tjenestesteder og oppgaver. Ifølge utvalget ville en mer resultatorientert styring gi politikerne større mulighet til å bruke statsbudsjettet som et redskap til å realisere politiske mål.

Vi finner tydelige spor av Haga-utvalgets perspektiver både i moderniseringsprogrammet til Willoch-regjeringen i 1986 og i Brundtland-regjeringens fornyelsesprogram som ble lagt fram året etter. Gjennom 1980- og 90-tallet, ble også de konkrete forslagene fra utvalget fulgt opp, noe som har bidratt til at vi har en langt mer effektiv statsforvaltning i dag enn vi hadde for 30 år siden.

Faglighet under press

Når DFØ løfter fram NOU’enes rolle, er det fordi en viktig del av samfunnsoppdraget vårt er å bidra til gode beslutningsgrunnlag. Det gjør vi dels ved å gi råd og veiledning om utredning og samfunnsøkonomisk analyse, og dels ved å gjennomføre egne analyser av hvordan det står til i forvaltningen på ulike områder. Noe av det vi undersøker fra tid til annen, er nettopp kvaliteten på statlige beslutningsgrunnlag. De viser at bildet er litt blandet. Mens NOU’ene jevnt over gir et godt grunnlag for å ta beslutninger, er det mange eksempler på mangelfulle utredninger - hvor det er uklart hvilket problem som egentlig skal løses, og hvor det mangler gode analyser av alternative tiltak og effektene av disse. Når vi intervjuer ansatte i forvaltningen i ulike sammenhenger, hører vi ofte at fagligheten er under press. De forteller om krav til raske leveranser og en mediestyrt hverdag som tar mye plass på bekostning av langsiktige utviklingsbehov. DFØ skal fortsette å jobbe for bedre beslutningsgrunnlag i staten. Derfor heier vi også på de offentlige utredningene, som fortsatt bør spille en sentral rolle i politikkutviklingen.

Se opptak fra markeringen

Oppdatert: 9. januar 2023

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord