Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) ble opprettet i 2004 som en del av reformen av Norges matforvaltning. DFØ fikk i 2023 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere om VKM gjennomfører samfunnsoppdraget som forutsatt, og om dagens organisering er hensiktsmessig for å møte framtidige behov for tverrfaglige risikovurderinger.
Vår evaluering viser at VKM spiller en nøkkelrolle i å dekke mat- og miljøforvaltningens behov for uavhengige, tverrfaglige og tverrsektorielle vitenskapelige risikovurderinger. VKM leverer vitenskapelige vurderinger av høy faglig kvalitet, men det er særlig komiteens tverrfaglige sammensetning og de tverrsektorielle vurderingene som skiller VKM fra andre kunnskapsinstitusjoner. I tillegg bidrar VKMs arbeidsmåte, fagfellevurderinger og publiseringskrav til høy faglig kvalitet. I sum gir dette risikovurderinger fra VKM mer legitimitet, noe det er et økende behov for.
Vi har også avdekket forbedringspunkter. For å være bedre rustet for å møte det framtidige behovet for tverrfaglige og tverrsektorielle risikovurderinger, anbefaler DFØ enkelte justeringer i styringen og organiseringen av VKM.
Departementene bør justere mandat og vedtekter slik at det er tydelig at tverrfaglige og tverrsektorielle risikovurderinger på områder med høy risiko for målkonflikter prioriteres
Det er et økende behov for tverrfaglige og tverrsektorielle vitenskapelige vurderinger med høy legitimitet på mat- og miljøområdet. VKM har vist seg godt egnet til å gjøre slike vurderinger. Vi mener derfor det kan gjøres tydeligere at VKM bør prioritere å utføre tverrfaglige og tverrsektorielle risikovurderinger på områder som er krevende og politisk sensitive. Det kan bety at andre oppgaver må nedprioriteres.
Samspillet mellom VKM og bestillerne bør styrkes for å gjøre arbeidsprosessene mer effektive og risikovurderingene mer anvendbare
Ekspertene som er rekruttert til å være medlemmer i VKM kommer i stor grad fra kunnskapsinstitusjoner som får det meste av sine inntekter fra eksterne oppdrag. Ekspertenes arbeidsgivere opplever dette som utfordrende blant annet fordi det gir tap av arbeidskraft og inntekter for kunnskapsinstitusjonen. For å bedre forholdet mellom kunnskapsinstitusjonene og VKM og slik sikre at denne modellen er bærekraftig over tid, anbefaler vi at kunnskapsinstitusjonene kompenseres for tap av inntekter som følge av at deres ansatte arbeider for VKM. Dette gjelder primært kunnskapsinstitusjoner som har oppdragsforskning som hele, eller deler, av sitt inntektsgrunnlag.
Kunnskapsinstitusjonene bør kompenseres for tap av inntekter som følge av at deres ansatte arbeider for VKM
Ekspertene som er rekruttert til å være medlemmer i VKM kommer i stor grad fra kunnskapsinstitusjoner som får det meste av sine inntekter fra eksterne oppdrag. Ekspertenes arbeidsgivere opplever dette som utfordrende blant annet fordi det gir tap av arbeidskraft og inntekter for kunnskapsinstitusjonen. For å bedre forholdet mellom kunnskapsinstitusjonene og VKM og slik sikre at denne modellen er bærekraftig over tid, anbefaler vi at kunnskapsinstitusjonene kompenseres for tap av inntekter som følge av at deres ansatte arbeider for VKM. Dette gjelder primært kunnskapsinstitusjoner som har oppdragsforskning som hele, eller deler, av sitt inntektsgrunnlag.
Arbeidsbelastningen for medlemmene i VKMs prosjekter bør vurderes
VKM bruker medlemmene i prosjektarbeid i betydelig grad. For å legge til rette for et godt samarbeid mellom VKM og medlemmenes arbeidsgivere og redusere sårbarhet for manglende tilgang på forskere, bør den totale arbeidsbelastningen for medlemmer i prosjektarbeid følges med på og justeres ved behov.