1.1 Norsk forvaltning påvirkes av globale utviklingstrekk

Økt geopolitisk ustabilitet, klimaendringer, digitalisering og demografiske endringer, kombinert med stadig mer sammenvevde globale og nasjonale kriser, har preget samfunnsutviklingen og i sterkere grad norsk forvaltning de siste tiårene. Sikkerhet og beredskap er satt høyere på dagsordenen. Flere sentrale avtaler innen klima og bærekraft forplikter Norge til handling og oppfølging. Digitalisering og ny teknologi har bidratt til å modernisere og forbedre ulike deler av offentlig sektor. Samtidig setter demografisk utvikling, med knapphet på arbeidskraft og migrasjon, i tillegg til lav produktivitetsvekst, velferdssamfunnet under press. Utviklingen med fallende tillit til styresett og demokratiske institusjoner i flere land, kommer også til uttrykk her hjemme, ved at innbyggernes tillit til forvaltningen viser en synkende tendens.

1.2 Forvaltningspolitikken er satt høyere på agendaen i samfunnsdebatten

Samtidig som globale og nasjonale utviklingstrekk veves tettere sammen, reiser ulike stemmer i samfunnsdebatten kritiske spørsmål til norsk forvaltnings evne til å møte, fornye og tilpasse seg det til enhver tid gjeldende utfordringsbildet. Evnen til å effektivisere, prioritere, omstille og følge opp de stadig høyere forventningene som innbyggerne har til forvaltningens rolle i velferdssamfunnet, er sentrale aspekter ved dette.

OECD viser til at offentlig sektors evne til å håndtere store framtidige utfordringer er den viktigste faktoren for tillit til myndighetene, i tillegg til kvalitet på offentlige tjenester.¹  Halvparten av de spurte mener samtidig at myndighetene ikke gjør nok for å møte store framtidige utfordringer, som å sikre en bærekraftig velferdsmodell, nå klimamålene og opprettholde tilliten til offentlige institusjoner.

1.3 Forvaltningspolitikk er hvordan forvaltningen blir styrt, organisert, ledet og virker

Forvaltningen omfatter både staten og kommunene

Forvaltningen kan forstås på flere måter. I forrige forvaltningsmelding ble begrepet avgrenset til statsforvaltningen.² I den grad forvaltningen brukes synonymt med offentlig forvaltning kan det også inkludere kommuner og fylkeskommuner. I dette notatet bruker vi forvaltningen i betydningen av både staten og kommunene. Gjennom iverksetting av nasjonal politikk og som forvalter av sentrale tjenester ut til innbyggerne, ivaretar kommunene ansvar for betydelige oppgaver som staten legger rammer for gjennom ulike styringsvirkemidler. Innenfor rammene av det kommunale selvstyret påvirker samtidig kommunene hvordan nasjonale mål og prioriteringer blir fulgt opp og gjennomført lokalt. Samhandlingen mellom forvaltningsnivåene er derfor også sentralt for hvordan forvaltningen fungerer.

Forvaltningspolitikken er tverrsektoriell i sin karakter

Forvaltningspolitikk handler om hvordan forvaltningen blir styrt, organisert og ledet og hvordan den virker.³ Det er tidligere påpekt at forvaltningspolitikk skiller seg fra annen politikk ved at den er rettet innover mot det administrative apparatet, og dermed er en form for indirekte politikk.⁴ Videre at bruken av begrepet avhenger av at det foreligger et bevisst og målrettet forhold mellom mål og virkemiddelbruk. Det betyr at forvaltningspolitikk er mer enn en samlebetegnelse for endringer som skjer i forvaltningen, og er koblet til mål og virkemidler som sikrer at forvaltningen kan ivareta demokratiske verdier og gi grunnlag for politisk styring. Et annet kjennetegn er at forvaltningspolitikken er tverrsektoriell i sin karakter, på den måten at den gir allmenne retningslinjer og råd for utforming av forvaltningen på tvers av ulike departementsområder og forvaltningsnivåer.

De fire forvaltningsverdiene gir retning for forvaltningens rolle i samfunnsutviklingen

Gjennom ansvaret for å iverksette politikk, håndheve lover og regler og sikre at innbyggerne mottar de tjenestene de har rett på, har forvaltningen en sentral rolle i samfunnsutviklingen. Ut over de forvaltningsrettslige reglene og prinsippene som er nedfelt i ulike lover,⁵ er de fire grunnleggende verdiene demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet retningsgivende for norsk forvaltning.⁶

1.4 Leseveiledning

Videre i notatet oppsummerer vi noen av de mest sentrale utviklingstrekkene som har preget norsk forvaltning de siste to tiårene, slik de er beskrevet i ulike kunnskapsgrunnlag.

I kapittel 2 beskriver vi sentrale utviklingstrekk ved hvordan forvaltningen (staten og kommunene) er organisert, styrt og ledet, og aktuelle utfordringer som er adressert i ulike kunnskapsgrunnlag om disse temaene og om innbyggernes tillit til forvaltningen.

I kapittel 3 oppsummerer vi noen gjennomgående utfordringer som forvaltningen står overfor med hensyn til effektivisering, prioritering, og omstilling, og løfter fram ulike dilemmaer som utviklingen reiser for forvaltningspolitikken framover.

Fotnoter

¹OECD (2022). Drivers of Trust in public Institutions in Norway. OECD.

²St. meld.nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

³DFD (2022, 24. mars). Hva er forvaltningspolitikk? Regjeringen.

⁴Statskonsult (2006). Utviklingstrekk i forvaltningspolitikken og forvaltningen fra ca. 1990. Statskonsult 2006:10. DFØ.

⁵Grunnloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven, arkivloven, statsansatteloven, personopplysningsloven, lov om offentlig anskaffelser, sikkerhetsloven

⁶St. Meld. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. Fornyings- og administrasjonsdepartementet.