Vi ser i hovedsak på utviklingen i kroner justert for inflasjon, men viser og kommenterer også enkelte ganger utvikling en i løpende kroner.⁷ Detaljer om inflasjonsjustering av utgiftene og om datakvaliteten til Statsregnskapet kommenteres i vedlegg.

2.1 Utgifter ført på kontoene 670-673 har gått ned fra 2022 til 2023

Utgiftene på kontoene 670–673 ble redusert fra 13,39 milliarder i 2022 til 13,04 milliarder i 2023, i prisjusterte kroner. Nedgangen på 350 millioner kroner tilsvarer en reduksjon på 2,6 prosent.

Figur 1 Utvikling i konsulentutgifter ført på kontoene 670-673 fra 2019 til 2023, i løpende kroner (blått) og i kroner justert for KPI fra 2023 (grått).

Figur 1 viser prisjusterte utgifter til konsulenter for kontoene 670-673 fra 2019 til 2023 i blått, og løpende utgifter for samme periode i grått.⁸ Figuren viser at konsulentutgiftene steg fra 2019 til 2021, og sank fra 2021 til 2023 i prisjusterte kroner. I løpende kroner har det vært en økning fra 12,99 i 2022 til 13,04 milliarder kroner i 2023. Økningen på ca. 50 millioner kroner utgjør rett under 0,5 prosent.

I forrige kartlegging pekte vi på at hele kontogruppen 67 viste en prisjustert økning fra 2021 til 2022. Årets tall viser en prisjustert nedgang fra 2022 til 2023 på omtrent 40 millioner kroner. Kontogruppe 67 inneholder også kontoer for utgifter til andre fremmede tjenester.

2.2 Samferdelsområdet utgiftsførte mest på 670-673 i 2023

Det er store forskjeller i størrelsen på utgiftene på tvers av de ulike departementsområdene. Figur 2 viser hvordan utgiftene justert for inflasjon har utviklet seg totalt for kontoene 670-673 fra 2019 til 2023. Hver celle viser ett departementsområde i tidsperioden.

Figur 2: Konsulentutgifter på kontoene 670-673 fra 2019 til 2023 fordelt på departementsområder, justert for KPI fra 2023. Områder med blå bakgrunn viser en samlet nedgang, mens hvit bakgrunn viser en samlet økning fra 2022-2023. For liste over forkortelser, se vedlegg 5.4.

Samferdselsområdet utgiftsførte mest, om lag 2,7 milliarder kroner, på kontoene 670-673 i 2023. Deretter følger departementsområdene til Forsvarsdepartementet (FD), Kunnskapsdepartementet (KD), Finansdepartementet (FIN), Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD). De seks departementsområdene, bestående av 81 virksomheter⁹, utgiftsførte fra 1,1 til 2,7 milliarder kroner. Samlet tilsvarer utgiftene til disse seks departementsområdene rundt 75 prosent av statsforvaltningen totale utgifter på 13 milliarder i 2023.

De resterende ti departementsområdene med underliggende virksomheter utgiftsførte mindre enn 0,7 milliarder hver i 2023. Totalt førte de ti departementsområdene bestående av til sammen 99 virksomheter, 25 prosent av statsforvaltningens totale utgifter på kontoene 670-673. For alle tallene, både prisjusterte og løpende, se vedlegg.

Figur 2 viser også hvilke departementsområder som har reduserte og økt utgiftene justert for inflasjon fra 2022 til 2023. Departementsområder med blå bakgrunn har hatt en samlet nedgang fra 2022 til 2023, mens hvite bakgrunn viser departementsområder som har hatt en samlet økning. Halvparten eller 8 av 16 departementsområder, det vil si departementsområdene til Samferdselsdepartementet (SD), KD, AID, Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Utenriksdepartementet (UD), Barne- og familiedepartementet (BFD), Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Statsministerens kontor (SMK), har alle hatt en nedgang. Samlet har de åtte departementsområdene redusert utgiftene med 1,2 milliarder.

De resterende åtte departementsområdene, det vil si departementsområdet til FD, FIN, JD, Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Energidepartementet (ED) og Landbruk- og matdepartementet (LMD), har økt utgiftene med 0,8 milliarder.

Det er noen enkeltvirksomheter som driver utgiftene på de enkelte departementsområdene mer enn andre. Syv virksomheter står for 6,9 milliarder, eller omtrent 53 prosent, av statsforvaltningens totale utgifter på kontoene 670-673. Statens Vegvesen, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten (NAV) utgiftsførte hhv. 2,5 milliarder, 1,1 milliarder og 0,9 milliarder kroner i 2023. Forsvarsmateriell, Forsvarsdepartementet, Politi- og lensmannsetaten og Forsvaret utgiftsførte mer enn 0,5 milliarder. Fem av virksomhetene økte også utgiftene med over 0,4 milliarder totalt. To av virksomhetene, Statens vegvesen og Forsvaret, reduserte utgiftene. Statens vegvesen alene med litt under 0,5 milliarder. 

2.3 Samferdselsområdet reduserer også mest fra 2022 til 2023

Når vi ser hele statsforvaltningen under ett, var det 88 av 179 virksomheter¹⁰ som reduserte sine utgifter for kontoene 670-673 fra 2022 til 2023 i kroner justert for inflasjon. Samlet brukte disse virksomhetene 6,3 milliarder i 2023, og reduserte sine utgifter med 1,5 milliarder samlet. 90 virksomheter økte utgiftene fra 2022 til 2023. Kun en virksomhet, Sivil klareringsmyndighet, utgiftsførte ikke på konsulentkontoene i 2022 og 2023.

Figur 3 viser endringene fra 2022 til 2023 fordelt på departementsområde i prisjusterte kroner. Den vannrette aksen viser hvert departementsområde, mens den loddrette aksen viser endring i utgifter. For tall og prosentvis endring for alle departementsområder, se vedlegg.

Figur 3: Endring i konsulentutgifter på kontoene 670-673 fra 2022 til 2023, fordelt på departementsområder. Tallene er justert for KPI fra 2023.

Som figur 3 viser, var nedgangen i utgifter størst i departementsområdet til SD, med en reduksjon på 434 millioner. Som tidligere nevnt, skyldes dette store utgiftsreduksjoner i samtlige av konsulentkontoene hos Statens Vegvesen. Totalt reduserte 5 av 7 virksomheter (inkludert departementet selv) utgiftene fra 2022 til 2023 i departementsområdet til SD. Reduksjonen tilsvarer en nedgang på 14 prosent av departementsområdet til SD totalt. SD sin reduksjon fra 2022 til 2023 tilsvarer mer enn det samlede forbruket til departementsområdene til BFD, ED, LMD og SMK i 2023. Det illustrerer de store forskjellene på tvers av departementsområdene.   

Tett etter følger departementsområdet til KD. Reduksjon her var 368 millioner, noe som tilsvarer en nedgang på 22 prosent fra 2022 til 2023. 22 av 36 virksomheter under KD reduserte utgiftene. NTNU og Kunnskapssektorenes tjenesteleverandør (Sikt) reduserte mest med hhv. 151 millioner og 96 millioner. Av de 14 virksomhetene som økte utgiftene, var økningen størst hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og KD med hhv. 18 og 12 millioner. 

I 2022 var det størst reduksjon i utgiftene til HOD sitt departementsområde (DFØ 2023d). I 2023 reduserte samme departementsområde utgiftene med totalt 174 millioner. Det tilsvarer en reduksjon på 21 prosent fra 2022 til 2023, og er den tredje største reduksjonen på tvers av alle departementsområdene. Vi så at 11 av 12 virksomheter under HOD reduserte utgiftene i 2022. I 2023 var det 7 av 12. De syv virksomhetene reduserte sine utgifter med totalt 198 millioner. 187 millioner av disse skyltes en reduksjon i Direktoratet for e-helse, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet sine utgifter. Av de fem virksomhetene som økte utgiftene, er det Norsk pasientskadeerstatning som økte mest, med 16 millioner.

Når det gjelder økning fra 2022 til 2023, økte utgiftene på kontoene 670-673 mest for departementsområdene til FD, FIN, ED og JD. Med en økning på 199 millioner, eller nesten 12 prosent, var det departementsområdet til FD som hadde størst oppgang. Departementsområdet til FD hadde også størst økning i fjorårets kartlegging. Totalt har området økt med 26 prosent de to siste årene. I likhet med i 2022, skyldes oppgangen i 2023 i hovedsak økte utgifter i Forsvarsmateriell, omtrent 140 millioner, og i FD, omtrent 60 millioner. Som vist i figur 2, hadde departementsområdet også nest mest utgifter på konsulenttjenester i 2023.  

Departementsområdet til FIN har den nest største økningen fra 2022 til 2023 med totalt 169 millioner. Dette tilsvarer nesten 14 prosent. Her øker utgiftene i 5 av 6 virksomheter. Unntaket er Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), som reduserer utgiftene med 23 millioner. Økningen kan ses i sammenheng med flere pågående digitaliseringsprosjekter i FINs sektor. Blant annet ble programmet Fremtidens innkreving, ledet av Skatteetaten, startet i 2023 (Skatteetaten, 2024).

Den tredje største økningen, på 129 millioner, er i departementsområdet til ED. Av underliggende virksomheter har NVE den klart største økningen med 86 millioner. ED er også departementsområdet med den største prosentvise økningen på nesten 60 prosent. Samtidig vil vi understreke at Havindustritilsynet (tidl. Petroleumstilsynet) byttet eierdepartement fra AID til ED i juli 2023. En stor del av økningen fra 2022 til 2023 skyldes derfor denne omorganiseringen.¹¹

De aller fleste departementsområder har omtrent like mange virksomheter som reduserer utgiftene, som øker utgiftene. Figur 3 skjuler dermed store variasjoner internt i hvert departementsområde. Vi finner imidlertid noen få unntak. I departementsområdet til AID reduserte 8 av 10 virksomheter sine utgifter. Alle de tre virksomhetene i departementsområdet til UD (inkl. departementet selv) reduserte også sine utgifter. I motsatt ende av skalaen finner vi departementsområdene til FIN og NFD, hvor 16 av 19 virksomheter økte utgiftene. Kun Eksportfinansiering Norge (Eksfin), Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet reduserte utgiftene i NFD.

Fotnoter

⁷Løpende kroner betyr tall målt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres. Se mer om definisjon av løpende og faste (prisjusterte utgifter) på ssb.no.

⁸Som i tilsvarende rapport DFØ publiserte i fjor, har vi prisjustert alle utgifter med utgangspunkt i siste år (2023). Se mer om dette i vedlegg 5.2. '

⁹Virksomheter inkluderer både departementet og underliggende virksomheter.

¹⁰86 virksomheter reduserte utgiftene på løpende ujusterte tall. 

¹¹Følgelig blir AID sin reduksjon noe justert, fra 111 til omtrent 74 millioner i prisjusterte kroner.