Da DFØ ble opprettet, skulle vi bidra til bedre økonomistyring gjennom å forvalte regelverk og gi råd og veiledning – og gjennom å levere fellestjenester innen lønn og regnskap. Etter hvert har vi fått ansvar for flere fagområder, som ledelse og arbeidsgiverstøtte, offentlige anskaffelser og utredning og analyse.  

Det overordnete samfunnsoppdraget vårt er å bidra til effektiv ressursbruk og at staten når sine mål gjennom god styring, organisering og ledelse.  

Mye oljepenger og stor offentlig sektor 

Hvordan har så utviklingen i staten vært på disse områdene de siste 20 årene? Ser vi på ressursbruken, er det mest iøynefallende at den har økt kraftig – i takt med et stadig voksende oljefond. Mer enn hver femte krone i statsbudsjettet er nå finansiert av oljepenger – mot hver 12. krone for 20 år siden.  

Offentlige utgifter utgjør nå over 60 prosent av BNP, mot snaue 50 prosent i våre naboland, Danmark og Sverige. Vi måtte ha kuttet statsbudsjettet med flere hundre milliarder kroner for å komme ned på deres nivå.  

Har de økte ressursene så blitt effektivt brukt? Det er mulig å svare både ja og nei på det spørsmålet. Ifølge OECD er norsk forvaltning effektiv i et internasjonalt perspektiv, og mange offentlige tjenester leveres i dag med høyere kvalitet enn før sett opp mot kostnadene. Samtidig er det betydelige forskjeller mellom ulike virksomheter, og det ligger fortsatt et stort potensial i å sammenlikne seg med andre og lære av de beste. 

Høy endringstakt 

Hva så med utviklingen innen styring, organisering og ledelse? Mange departementer og virksomheter styrer nå i større grad etter effektene av tjenestene for brukere og samfunn, snarere enn alle enkeltaktivitetene. Samtidig er det fortsatt mye detaljstyring, og på en del områder er det stor politisk interesse for hvordan drift og organisering bør innrettes internt i virksomhetene.  

Vi ser også at mange problemer ikke lar seg løse uten samordning på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer. Det er satt i gang flere gode samordningsprosjekter de siste årene, men behovet for tverrgående samarbeid er minst like stort i dag som for 20 år siden. 

DFØs statsansattundersøkelser viser samtidig at engasjementet blant de ansatte har holdt seg stabilt høyt gjennom mange år, selv om flere enn før opplever høy arbeidsbelastning. Stadig flere sier også at de får brukt kompetansen sin, og at lederne i større grad aksepterer feil, og oppmuntrer og utvikler sine ansatte.  

DFØs utredningsmiljø har skrevet mange interessante rapporter om de store endringene forvaltningen har vært igjennom de siste tiårene. Vi har for eksempel sett på statlige reformer siden årtusenskiftet og evaluert enkeltreformer som politireformen. I tillegg til de politiske reformene, er det gjennomført en rekke endringer som er initiert av forvaltningen selv.  

DFØ har blant annet fulgt utviklingen i den regionale staten, hvor det har vært store strukturendringer. Et flertall av direktoratene har gått fra å ha geografiske områder med parallelle funksjoner, til å samle oppgaveløsningen i nye funksjonsområder som leverer tjenester til hele landet.  

I sum ser forvaltningen derfor helt annerledes ut i dag enn for 20 år siden. Parallelt med de strukturelle endringene, har det pågått en kontinuerlig utvikling og forbedring av offentlige tjenester, med digitalisering som viktig verktøy og driver. 

Færre lokasjoner og flere fagmiljøer 

DFØ har ikke bare beskrevet og analysert denne utviklingen, vi har også selv vært en del av den. Etableringen av DFØ skjedde gjennom en sammenslåing av skattefogdkontorene som lå under Skatteetaten, og fagmiljøer innen økonomistyring i Finansdepartementet.

Noe av det første DFØ gikk i gang med etter opprettelsen, var å samle skattefogdkontorene i regionkontorer. I 2015 ble disse så lagt ned og erstattet av en lønnsdivisjon og regnskapsdivisjon som leverer tjenester til statlige virksomheter i hele landet. 

I 2020 kom en ny stor omorganisering, da fagmiljøene innen ledelse, utredning og offentlige anskaffelser ble flyttet fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til DFØ. Før opprettelsen av Difi i 2008 hadde disse fagmiljøene vært organisert i Statskonsult og E-handelssekretariatet.  

I likhet med resten av forvaltningen, har DFØ også jobbet kontinuerlig med digitalisering og forbedring av tjenestene våre. Det som før var trykte veiledere og rapporter leveres nå på nett, med seks millioner besøk årlig. Fysiske kurs og samlinger er supplert med digitale kurs og webinarer, og vi har utviklet en rekke nye digitale verktøy.  

Mens lønns- og regnskapstjenestene var preget av papir og manuelle operasjoner for 20 år siden, har de naturlig nok nå blitt digitale tjenester. For eksempel har DFØ-appen for lengst erstattet stemplingsur og lønnsslipper som før ble sendt i posten til alle lønnsmottakere hver måned.

Endringene har gitt oss god ballast 

 Vi kan trygt slå fast at DFØ har vært igjennom store endringer siden vi ble opprettet for 20 år siden. Disse erfaringene er nyttige når vi skal løse samfunnsoppdraget vårt, for jobben vår er jo å hjelpe forvaltningen med å utvikle seg i takt med nye behov og muligheter – og å bidra til at ressursene brukes mest mulig effektivt.  

Med klimaendringer, en aldrende befolkning og økt geopolitisk uro, blir det en formidabel oppgave å sikre velferdssamfunnets bærekraft, både økonomisk, miljømessig og sosialt. Slik sett har nok forvaltningen aldri hatt større behov for DFØs tjenester enn i dag. Det er en utfordring vi tar tak i med stort engasjement!