Søk

DFØ forvaltar utgreiingsinstruksen på vegner av Finansdepartementet. Dette ansvaret har vi hatt sidan den reviderte utgreiingsinstruksen tredde i kraft 1. mars 2016. DFØ har òg ansvaret med å forvalte økonomiregelverket, jf. eigen rapport til Finansdepartementet.

DFØ handsamar førespurnadar om utgreiingsinstruksen og samfunnsøkonomiske analysar frå departement, underliggjande verksemder og allmennheita. Under gir vi ei kort beskriving av omfanget av og kva type førespurnadar DFØ har svart på i 2022.

DFØ har eit delt rettleiingsansvar for utgreiingsinstruksen med Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Utanriksdepartementet (UD). DFØ har ansvar for å rettleie om føresegnene i kapittel 1–3.

Som ein del av forvaltingsansvaret for utgreiingsinstruksen og fagområdet samfunnsøkonomisk analyse vil DFØ arbeide for stadig å vidareutvikle kompetansetilbodet vårt til departement og underliggjande etatar.

Forvaltningen lever i krysspress mellom fag og politikk, og om man ikke holder tunga rett i munnen, kan pressede situasjoner bli enda vanskeligere. Men det finnes heldigvis retningslinjer som skal gjøre det enklere for både statsråder og fagfolk å kjenne til sine roller og plikter.

Da er du ikke alene! 13. juni lanserer vi en oppdatert veileder i samfunnsøkonomiske analyser som skal hjelpe deg med å lage gode utredninger og beslutningsgrunnlag. Samfunnsøkonomiske analyser skal bidra til at tiltakene vi velger er tatt på et kunnskapsbasert og gjennomtenkt grunnlag. Med ny veileder vil DFØ fremme flere og bedre analyser i forvaltningen.

Her finner du eksempler på utredninger av statlige tiltak og hvordan besvare de seks spørsmålene i utredningsinstruksen. For å oppnå god kvalitet på besvarelsen, må dere også involvere berørte grupper og andre som kan tenkes å gi gode innspill.

Kapittel 1 gir veiledning om formålet med instruksen og hvilke tiltak som er omfattet av virkeområdet til instruksen. Videre gir det veiledning om hvem som har ansvar for at instruksen følges, og om hvem som kan ta beslutningen om å fravike bestemmelsene i instruksen. Til sist gir kapittelet veiledning om hvem som har ansvar for å forvalte instruksen og veilederen.

Kapittel 2 gir veiledning om kravene til beslutningsgrunnlaget i utredningsinstruksen. Det beskriver hvordan tiltak skal utredes for å oppfylle minimumskravene, og skiller mellom minimumsanalyser, forenklede og samfunnsøkonomiske analyser.

Kapittel 3 gir veiledning om instruksens prosesskrav, inkludert tidlig involvering av berørte parter, saker/utredninger som skal forelegges før høring, og til hvilke departementer. Videre om hvordan høringen skal gjennomføres, høringsfrister og unntak.