Kapittel

Dokument- og referanseliste

  • Difi-rapport 2013:3 Evaluering av politidirektoratet
  • Difi-rapport 2019:8 Innbyggerundersøkelsen 2019 – hva mener innbyggerne?
  • Filstad, Cathrine: Politiledelse og ledelse av nærpolitireformen, PHS 2020
  • Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet: Områdegjennomgang av politi- og lensmannsetaten , Boston Consulting Group Sluttrapport desember 2020
  • Glomseth, Rune: Toppledelse i politi og påtalemyndighet – sentralisering, økt hierarki og sterkere styring , PHS 2020
  • Hauge, Kamilla Karlsholmen: Politiets nettpatrulje. En studie i hvordan Sør-vest politidistrikt bygger relasjoner med publikum gjennom dialog på sosiale medier , UiO 2020
  • Justis- og beredskapsdepartementet: Prop. 1 S (2020-2021)
  • Justis- og beredskapsdepartementet: Meld. St. 29 (2019-2020) Politimeldingen – et politi for fremtiden
  • Justis- og beredskapsdepartementet: Oppdragsbrev til POD, 9.februar 2016
  • Kent, M, Taylor, M: Building dialogic relationships through the World Wide Web, 1998
  • NOU 1981:35 Politiets rolle i samfunnet
  • NOU 2012:9 Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer
  • Politidirektoratet: Arbeidsmiljøundersøkelse i politi- og lensmannsetaten, 2020 Rambøll
  • Politidirektoratet: Etterretningsdoktrine for politiet. Versjon 1.2, 2020
  • Politidirektoratet: Hvordan politiet skal møte innbyggernes behov – i samspill mellom fysiske og digitale kanaler. Politiets kanalstrategi 2021-2025, utkast
  • Politidirektoratet: Kapasitetsundersøkelse av politioperativt område, 2020
  • Politidirektoratet: Kapasitetsvurdering av etterforskningsområdet , 2019
  • Politidirektoratet: Politiets forebyggingsstrategi – I forkant av kriminaliteten, 2020
  • Politidirektoratet: Politiet mot 2025 – politiets virksomhetsstrategi
  • Politidirektoratet: Politiets årsrapport 2020
  • Politidirektoratet: Rammer og retningslinjer for etablering av nye politidistrikter, 2016
  • Politidirektoratet: Ressursanalyse for 2019. Utgifter og bemanning i politiet , 2020
  • Politidirektoratet: STRASAK-rapporten. Anmeldt kriminalitet og politiets straffesaksbehandling 2020
  • Politiets fellestjenester: Årsrapport 2020
  • Prop. 61 LS (2014.2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen), Justis- og beredskapsdepartementet
  • Prop. 61 LS (2014-2015) Innstilling 306, vedtak 642
  • Retriever: Analyse av medieomtalen av politireformen 2020 , (2021)
  • Riksadvokaten: Årsrapport 2020
  • Riksadvokaten: Straffesaksbehandlingen i politiet 2020 – riksadvokatens bemerkninger, brev 14.03.2021
  • Riksadvokaten: Straffesaksbehandlingen i politiet 2019 – riksadvokatens bemerkninger ,brev19.03.2020
  • Riksadvokaten: Rundskriv nr. 1/2021 Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2021
  • Riksadvokaten: Rundskriv nr.1/2020 Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i 2020
  • Riksadvokaten: Statsadvokatenes kvalitetsundersøkelse 2020: prioriterte voldtektssaker, Riksadvokatens skriftserie 1/2020
  • Riksadvokaten: Effektivisering av domstolsbehandlingen i større straffesaker, Riksadvokatens skriftserie 1/2018
  • Riksadvokaten, Advokatforeningen, Dommerforeningen, Domstolsadministrasjonen, Juristforbundet: Bedre og mer effektiv straffesaksbehandling i domstolene, 13. januar 2020
  • Riksrevisjonen: Riksrevisjonens undersøkelse av politiets innsats mot kriminalitet ved bruk av IKT , Dokument 3:5 (2020-2021)
  • Schøyen, Vibeke og Tarje Lindberg Gulbrandsen: strategisk ledelse og opplevd handlingsrom hos toppledere i politiet, Høgskolen i Innlandet 2020
  • Singh, Manjeet: Tillit i endring mellom minoritetsungdom og politiet, PHS 2020
  • Aas, Geir: Familievolden i politireformen , Nordic Journal of Studies in Policing, No. 3-2020
Oppdatert: 16. mars 2023

DFØ-rapport 2021:1 Evaluering av nærpolitireformen – statusrapport 2020

Skriv ut / lag PDF

Forord

Oppsummering og anbefalinger

Politiets måloppnåelse er størst når det gjelder målet om sterkere fagmiljøer som kan håndtere de mest alvorlige sakene

Målet om økt tilstedeværelse og synlighet lokalt er så langt ikke nådd

Det tar tid og ressurser å få ny organisering og reformtiltakene til å virke etter hensikten

Videreutvikling av kommune-politisamarbeidet må skje i tett dialog med den enkelte kommune

Det må vurderes hvordan politiet kan bli mer synlig og tilstedeværende

Innbyggernes muligheter for kontakt med politiet bør forbedres

Utvikling og bruk av digitale løsninger, arbeidsprosesser og tjenester må forseres

Politidistriktene må få til mer samarbeid på tvers av distriktsgrensene

Styringen av politiet må bli mer overordnet og langsiktig

1. Oppdrag og mandat for evalueringen

1.1 Mål for evalueringen

1.2 Analysemodell

2. Våre vurderinger og anbefalinger

2.1 Strukturendringer medfører stort politisk engasjement

DFØ anbefaler

2.2 Stort behov for utvikling av sentrale digitale tjenester og løsninger

2.2.1 Digitalisering er politiets største utfordring

2.2.2 Det er fortsatt krevende å se de seks funksjonene i sammenheng

2.2.3 Fortsatt behov for å vurdere arbeids- og ressursfordeling mellom FDE og GDE

2.2.4 Behov for mer samarbeid på tvers av distriktsgrensene

DFØ anbefaler

2.3 Ulike oppfatninger av hva som er viktig også i politiet

2.3.1 Store ledergrupper og mange ledernivåer gir stort kontrollspenn

2.3.2 Fortsatt behov for å utvikle lederroller og ledelsesprosesser

2.3.3 Fortsatt reformskepsis hos politiansatte

DFØ anbefaler

2.4 Styring og ledelse av og i etaten må gi handlingsrom og åpne for ulik tilpasning

2.4.1 Målkonflikter og ressursknapphet er fortsatt utfordrende

2.4.2 Styringen av etaten er ikke i tråd med prinsippene for mål- og resultatstyring

Detalj- og aktivitetsstyring kan gi målforskyvning

PODs direktoratsrolle bør tydeliggjøres

2.4.3 Det tar tid å endre tjenesteinnhold og arbeidsformer

DFØ anbefaler

2.5 Fagmiljøene er styrket, men lokal tilstedeværelse er utfordrende

2.5.1 Vanskelig å vurdere resultatene på straffesakssiden

2.5.2 Det er etablert mer robuste fagmiljøer

2.5.3 Mye godt samarbeid politi-kommune – form og innhold varierer

Politirådene fungerer i hovedsak godt, men kan bli mer strategiske

Viktig at politikontaktene har tilstrekkelig myndighet og lokal forankring

Samarbeidsavtalene vektlegges ulikt

2.5.4 Lokal tilstedeværelse er krevende for politiet

Lokal tilstedeværelse handler om tilgang på polititjenester, arbeidsplasser og distriktspolitikk

2.5.5 Tilstedeværelse på nett kan supplere, men ikke erstatte telefonkontakt og fysisk tilstedeværelse

DFØ anbefaler

3. Status for gjennomføring av reformen

3.1 Økte budsjetter, men vekst i personell og EBA påvirker etatens handlingsrom

3.1.1 Økonomi og ressursforvaltning

3.1.2 EBA og en aldrende bilpark utfordrer budsjettrammene

3.1.3 Økende andel politiårsverk i etaten

3.1.4 Politiårsverksveksten i politiet størst på GDE-nivå

3.1.5 Namsmannsfunksjonen og ansvaret for sivile saker omorganiseres

3.1.6 Områdegjennomgangen dokumenterer mye og til dels detaljert styring av og i etaten

3.2 Kvalitetstiltak videreføres – digitaliseringstiltak henger etter

3.2.1 De seks funksjonene bidrar til bedre kvalitet

Etterretning gir bedre beslutningsgrunnlag

Politidistriktene har organisert FSI på ulike måter, både når det gjelder oppgaver og kompetanse

Felles tjenestekontor (FTK) har fortsatt ikke funnet sin form

Operasjonssentralene (OPS) er blitt mer profesjonelle

Politipatruljen jobber mer kunnskapsbasert

3.2.2 Politiråd, politikontakt og samarbeidsavtaler bidrar til mer strukturert samarbeid

Politirådet er en arena for det strategiske samarbeidet mellom politi og kommune

Politikontaktordningen er det praktiske bindeleddet mellom politi og kommune

Avtalene og avtaleprosessene varierer mye mellom politidistrikt og kommuner

3.2.3 Tiltak i etterforskningsløftet videreføres som linjeoppgaver

3.2.4 Forebygging er politiets hovedstrategi

Forebygging skal bidra til at politiet er i forkant av kriminaliteten

Tradisjonelle oppfatninger preger ofte det lokale forebyggende politiarbeidet

3.2.5 Krevende å bygge kultur og utvikle ledelse i de nye distriktene

3.2.6 Politiet henger etter på digitaliseringsområdet

3.3 Både reform og covid-19 innvirker på politiets straffesaksbehandling

3.3.1 Fortsatt nedgang i anmeldte lovbrudd

3.3.2 Positiv restanseutvikling

3.3.3 Politiet som helhet innfrir krav til responstid – noe avvik på distriktsnivå

3.3.4 Uniformert politi og sosiale medier skal bidra til «et synlig politi»

Politiets synlighet og lokale tilstedeværelse er omdiskutert

Alle politidistriktene har digitale nettpatruljer, men åpningstid og aktivitet varierer

3.3.5 Politiansatte trives på jobb, men er skeptiske til reformen

3.3.6 Politiansatte er mest fornøyd med nærmeste leder

3.3.7 Politiet er ikke gode nok når det gjelder digital kriminalitet

3.4 Innbyggernes tillit til politiet og opplevd trygghet er høy – variasjoner på tvers av distrikter og kommunestørrelse

3.4.1 Innbyggernes tillit til politiet er høyere i 2020 enn i 2019

3.4.2 Innbyggernes opplevde trygghet varierer fra distrikt til distrikt

3.4.3 Kommuner og innbyggere ønsker primært fysisk tilstedeværelse

Metode og datagrunnlag

Dokumentstudier

Intervjuer

Spørreundersøkelser

Medieanalyse

Referansegruppe

Styrker og svakheter ved metoden og datagrunnlaget

Forkortelser

Dokument- og referanseliste

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.