Hvor grundig skal du utrede?

Et viktig prinsipp i utredningsinstruksen er at utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig. Kravene til hvor omfattende og grundig utredningen skal være, øker desto større tiltakets virkninger er. Dette innebærer at tiltak av mindre omfang kan utredes enklere og mer kortfattet enn tiltak med større virkninger.

Oppdatert

Utredningen skal gi beslutningstakere nok kunnskap til å ta et godt og overveid valg. Utredningsinstruksen stiller krav til hvor grundig man skal utrede, men det er ikke nødvendigvis slik at jo mer utredning jo bedre.

De tre utredningsnivåene

Vi skiller mellom tre ulike utredningsnivå, basert på utredningens omfang og grundighet. I realiteten vil det være glidende overganger mellom de tre nivåene.

Figuren viser hvordan utredningens omfang og grundighet er avhengig av virkningens størrelse.
Figuren viser hvordan utredningens omfang og grundighet er avhengig av virkningens størrelse.

De tre utredningsnivåene er:

  1. Minimumsanalyser som kan gjennomføres for tiltak med små virkninger.
  2. Forenklede analyser som kan gjennomføres for tiltak med mellomstore virkninger.
  3. Samfunnsøkonomiske analyser som skal gjennomføres for tiltak med vesentlige virkninger.

Hva er en minimumsanalyse?

Som det står i utredningsinstruksens punkt 2-1 skal du alltid besvare de seks spørsmålene når du utreder statlige tiltak. Disse spørsmålene utgjør minimumskravene til enhver utredning.

  1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de og hvem blir berørt?
  5. Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?

En minimumsanalyse passer for tiltak som har små virkninger for små grupper i samfunnet. For slike tiltak vil det ofte være tilstrekkelig med enkle og kortfattede svar på de seks spørsmålene.

Når tiltakets virkninger blir større, må du også besvare de seks spørsmålene mer omfattende. Les mer om hva en utredning skal inneholde.

Hva er en forenklet analyse?

En forenklet analyse er en mellomting mellom en minimumsanalyse og en samfunnsøkonomisk analyse. Den gjennomføres dersom virkningene av tiltak ikke forventes å være så vesentlige at det trengs en samfunnsøkonomisk analyse, men det er enkelte deler av utredningen som krever grundigere gjennomgang for å gi et godt beslutningsgrunnlag.

En forenklet analyse skal også svare på de seks spørsmålene, og følger den samme metodikken som en samfunnsøkonomisk analyse, men er en mindre grundig utredning. Ved en forenklet analyse (og minimumsanalyse) skal du bare tallfeste og verdsette virkninger i kroner dersom informasjonen er lett tilgjengelig.

Hva er en samfunnsøkonomisk analyse?

En samfunnsøkonomisk analyse er den mest grundige formen for utredning. Utredningsinstruksen stiller krav til at en samfunnsøkonomisk analyse skal gjennomføres for tiltak som har vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger.

En samfunnsøkonomisk analyse krever en grundigere besvarelse av de seks spørsmålene i utredningsinstruksen og må følge enkelte tilleggskrav.

Samfunnsøkonomiske analyser skal følge føringene gitt i Finansdepartementets rundskriv R-109/14 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Dette rundskrivet gir føringer for hvordan analysen skal utformes for å bidra til kvalitet på analysene, sammenliknbarhet mellom analysene og god informasjon om forutsetningene som er lagt til grunn.

Hovedforskjellen mellom samfunnsøkonomiske analyser og en mindre omfattende utredning (forenklede analyser eller minimumsanalyser), er hvor grundig man tallfester og verdsetter virkningene av tiltakene, og beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I en samfunnsøkonomisk analyse skal du tallfeste og verdsette virkningene så langt det er mulig og hensiktsmessig. Det er likevel viktig å vurdere virkningene som ikke kan verdsettes på lik linje med de virkningene som kan vedsettes i kroner og øre.

DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser hjelper deg med å følge rundskriv R-109/14 og utredningsinstruksen. Du kan lese mer om de anbefalte arbeidsfasene, metoder for å tallfeste og verdsette virkninger og annen veiledning i veileder i samfunnsøkonomisk analyse.  

Hva er statens prosjektmodell?

Statens prosjektmodell stiller krav til metodikk og kvalitet når store statlige investeringsprosjekter skal utredes. Investeringsprosjekter med en anslått samlet kostnadsramme over 1 milliard kroner (over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter) omfattes av kravene. Modellen kan også anvendes på mindre prosjekter.

Kravene innebærer at prosjektene skal kvalitetssikres eksternt før beslutningsgrunnlaget legges frem for regjeringen og Stortinget. Statens prosjektmodell legger til rette for god metodisk utredning før det fattes beslutninger om statlige investeringer. Målet er å unngå feilinvesteringer og holde god kontroll med kostnader og nytte gjennom planlegging og gjennomføring av prosjektene og på den måten sørge for en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. 

Kravene i utredningsinstruksen skal følges og det er en samfunnsøkonomisk analyse i tråd med DFØs veileder for samfunnsøkonomiske analyser som skal gjennomføres.

Kravene i statens prosjektmodell er forankret i Finansdepartementets rundskriv R108/19. Det stilles blant annet krav om at tiltak skal vurderes og sammenliknes gjennom en samfunnsøkonomisk analyse. Les mer om statens prosjektmodell på Finansdepartementets nettsider.

Finansdepartementet har også utarbeidet en veileder for digitaliseringsprosjekter som skal gjennom statens prosjektmodell.

Kriterier for valg av utredningsnivå

Det er flere aspekter i en utredning som kan si noe om hvor grundig du bør utrede. Nedenfor har vi listet opp det viktigste du må tenke gjennom for å velge riktig nivå på utredningen.

1. Størrelsen på virkningene av tiltaket

Jo større virkninger du forventer at tiltakene kan få, desto grundigere skal utredningen være. Når du utreder tiltak som man forventer gir vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, herunder vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse.

Figuren viser at hvis mange blir påvirket av tiltaket i stor grad, så skal man gjøre en samfunnsøkonomisk analyse.
Figuren viser at hvis mange blir påvirket av tiltaket i stor grad, så skal man gjøre en samfunnsøkonomisk analyse.

Det er ikke satt noen terskelverdier for hvor mange som er «mange», og hvor stor grad som er «i stor grad». Statlige tiltak varierer i stor grad og det er så mange ulike typer virkninger som kan inntreffe at det blir svært vanskelig å generalisere over alle sektorer.

Ved tiltak som påvirker mange i liten grad, eller få i stor grad, må du vurdere hvor vesentlige disse virkningene er og eventuelle andre kriterier for grundigheten av analysen. Igjen er det viktig å tenke på at utredningen skal gi et godt beslutningsgrunnlag. Dersom tiltakene fører til komplekse virkninger som påvirker ulike grupper på ulik måte, vil det være viktig med en grundig utredning.

Husk at også «små» tiltak kan føre til vesentlige virkninger. For eksempel kan en regelverksendring som ikke gir store direkte kostnader for staten, gi store virkninger for privatpersoner og næringslivet.

2. Prinsipielle spørsmål

Spørsmål 3 i utredningsinstruksen er: «Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?». Med dette menes om tiltaket påvirker viktige samfunnsverdier eller prinsipielle hensyn som personvern, likestilling, livssyn, diskriminering e.l.

Det er ikke alle tiltak som reiser prinsipielle spørsmål, men dersom tiltakene du vurderer kan gjøre det, skal du gjøre en grundigere utredning for å få drøftet disse på en balansert, systematisk og helhetlig måte. Les mer om vurdering av prinsipielle spørsmål i veileder til utredningsinstruksen. 

3. Stramme tidsrammer

I noen få tilfeller kan stramme tidsfrister sette grenser for hvor grundige utredningene kan være. For eksempel kan fare for liv og helse kunne forsvare en mindre grundig utredning. Dette kriteriet er ment som en adgang til å utrede mindre i akutte situasjoner. Les mer om stramme tidsrammer i veileder til utredningsinstruksen.

Andre kriterier

Det er også andre kriterier som kan være nyttig å vurdere for å velge riktig utredningsnivå. Blant annet grad av usikkerhet, kompleksitet og irreversibilitet, og om tiltaket er kontroversielt og omstridt. Les mer om disse andre tilleggskriterier som kan være nyttige å vurdere i kap. 2.2.1 Hva menes med kravet om forholdsmessighet, i veileder til utredningsinstruksen.

Les mer i veileder til utredningsinstruksen

Veilederen til utredningsinstruksen gir en god og konsis beskrivelse av hele utredningsprosessen og vi anbefaler at dere bruker denne aktivt i arbeidet med utredningen.

Kontaktinfo
Har du spørsmål om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.
Fant du det du lette etter?