Hva er en utredning?

Dette er ment som en kort, overordnet innføring. Vi viser til vår veileder til utredningsinstruksen for en full oversikt over kravene i instruksen.

Hva er en utredning?

Med utredning mener vi i denne sammenhengen et beslutningsgrunnlag for statlige tiltak. I mange tilfeller kalles dette også en forhåndsutredning. 

En god (forhånds)utredning skal gi beslutningstaker (politisk ledelse, virksomhetsleder e.l.) et godt beslutningsgrunnlag. Utredningen skal beskrive samfunnsproblemet som skal løses, og formulere mål for hva som ønskes oppnådd. Alternative tiltak skal identifiseres, og forventede virkninger av tiltakene skal vurderes. Utredningen skal munne ut i en begrunnet anbefaling om hvilke(t) tiltak som samlet sett er best for samfunnet.

Gode utredninger skal være med på å sørge for effektiv ressursbruk i staten.

Hva er utredningsinstruksen? 

Utredningsinstruksen skal sikre gode beslutningsgrunnlag, og stiller krav til utredninger av statlige tiltak. Instruksen stiller blant annet krav til hva en utredning skal inneholde, hvor grundig en utredning skal gjøres, hvem som skal involveres og høringer.

Finansdepartementet har delegert ansvaret med å forvalte utredningsinstruksen til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Formålet med instruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer, gjennom å:

  • Identifisere alternative tiltak 
  • Utrede og vurdere virkningene av aktuelle tiltak 
  • Involvere dem som er berørt av tiltaket, tidlig i utredningsprosessen 
  • Samordne berørte myndigheter

Et viktig prinsipp i utredningsinstruksen er at utredningen skal være så grundig som nødvendig. Ressursene som brukes på en utredning må stå i forhold til virkningene av tiltakene. Vi skiller derfor mellom ulike nivå på utredninger etter hvor grundige de er. En samfunnsøkonomisk analyse er den grundigste formen for en utredning, men en utredning kan også være kortfattet.

Instruksen er inndelt i 5 kapitler

  • Kapittel 1 beskriver instruksens formål, virkeområde, ansvar for utredningen, fravikelse og ansvar for instruksen som DFØ har veiledningsansvaret for.
  • Kapittel 2 oppgir krav til innholdet i en utredning som DFØ har veiledningsansvaret for. 
  • Kapittel 3 beskriver høringsprosessen samt tidlig involvering og departementsforeleggelse som DFØ har veiledningsansvaret for. 
  • Kapittel 4 handler om lover og forskrifter som Justis- og beredskapsdepartementet har veiledningsansvaret for. 
  • Kapittel 5 beskriver prosesser knyttet til EØS- og Schengen-regelverk som Utenriksdepartementet har veiledningsansvaret for (i tillegg til kapittel 2 og 3 for EØS- og Schengen-saker).

Hva skal en utredning inneholde?

Minimumskravene til en utredning er å svare på disse seks spørsmålene. Alle utredninger, også samfunnsøkonomiske analyser, skal gi svar på disse.

Seks spørsmål på veien til gode beslutningsgrunnlag

  1. Hva er problemet og hva vil vi oppnå?
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  5. Hvilke tiltak anbefales, og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Les om hva du skal utrede.

Les om hva en utredning skal inneholde.

Et viktig prinsipp er at jo større virkninger de foreslåtte tiltakene forventes å føre til, desto grundigere skal du besvare de seks spørsmålene. Les mer om hvor grundig du skal utrede.

Når skal utredningsinstruksen brukes?

Utredningsinstruksen skal brukes når man utarbeider beslutningsgrunnlag for tiltak i eller på oppdrag for en statlig virksomhet. Den skal følges ved både små og store tiltak, ved utarbeidelse av nye tiltak og ved vesentlige endringer av eksisterende tiltak.

Hvem har ansvaret for at utredningsinstruksen følges?

Det forvaltningsorganet (departement, virksomhet e.l.) som har ansvaret for utredningsarbeidet, skal påse at bestemmelsene i instruksen blir fulgt.

Når flere forvaltningsområder og flere forvaltningsorganer er involvert, har det forvaltningsorganet som setter i gang et utredningsarbeid, hovedansvaret for at instruksen følges. Hvert deltakende forvaltningsorgan har imidlertid et selvstendig ansvar for å følge kravene i instruksen innenfor sitt sektorområde.

Departementene har et overordnet ansvar for kvaliteten på beslutningsgrunnlag innenfor egen sektor. Dersom en underliggende virksomhet utfører en utredning på vegne av et departement, har virksomheten ansvar for å følge reglene i instruksen. Fagdepartementet har det endelige ansvaret for at utredningen er av god kvalitet.

Oppdragsgivende departement har også ansvaret for at offentlige utredningsutvalg følger instruksen.

Dersom utredningen bestilles, og gjennomføres av eksterne konsulenter, er det departementet eller virksomhetens ansvar at bestillingen er tydelig på at kravene i utredningsinstruksen og eventuelt andre krav skal følges. Les mer om hvordan bestille en utredning.

Utredningsinstruksen og prosjektveiviseren

Mange tar utgangspunkt i Digitaliseringsdirektoratets prosjektveiviser når de skal løse et problem eller gjennomføre et tiltak hvor utredningsinstruksen er relevant.

Prosjektveiviseren skal bidra til flere vellykkede prosjekter. Den er i utgangspunktet laget med tanke på digitaliseringsprosjekter, men de overordnede styringsprinsippene er like relevante for alle typer prosjekter.

Prosjektveiviseren beskriver styringen av prosjekter fra idéfase til realisering. I prosjektveiviseren inngår kravene i utredningsinstruksen i konseptfasen.

Utredningsinstruksen skal altså følges selv om prosjektveiviseren brukes som et hjelpemiddel til å gjennomføre et prosjekt.

Les mer i veileder til utredningsinstruksen

Veilederen til utredningsinstruksen gir en god og konsis beskrivelse av hele utredningsprosessen, og vi anbefaler at dere bruker denne aktivt i arbeidet med utredningen.

Oppdatert: 28. juni 2021

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord