Kapittel

Eksempler på artskontoer og kobling mot bevilgnings- og kapitalregnskapet

Her finner du eksempler på hvordan artskontoene i standard kontoplan kan kobles mot bevilgningsregnskapet og kapitalregnskapet – for bruttobudsjetterte virksomheter som rapporterer S-rapport.

Standard kontoplan må legges inn i regnskapssystemet til virksomheten slik at alle føringer i kontospesifikasjonen følger de angitte artskontoene. Ved rapportering til statsregnskapet skal transaksjonene rapporteres på den artskonto de er bokført på. Regnskapssystemet, kontospesifikasjon og reskontro er en del av virksomhetens økonomisystem.

Regnskapssystemet må settes opp slik at kontantprinsippet ivaretas ved rapportering til statsregnskapet (S-rapport). Alle inn- og utbetalinger i rapporteringsperioden knyttes til aktuelle artskontoer. Dette kan gjøres maskinelt for alle transaksjoner som bokføres via kunde- eller leverandørreskontro ved at transaksjonene ”merkes” eller gis status som åpne poster før betaling finner sted. Transaksjonene endrer status til betalt ved bokføring av betaling. Inn- og utbetalinger bør som hovedregel bokføres via reskontro. Grunnlaget for S-rapporten skal genereres maskinelt med uttrekk av betalte poster fra kontospesifikasjonen (hovedbok).

Alle artskontoer der det er bokført transaksjoner som skal rapporteres til bevilgningsregnskapet må kobles mot kapittel og post. Kontoer der det er bokført transaksjoner som inngår i mellomværende med statskassen må kobles mot tilvist statskonto for mellomværende med statskassen (6-siffer) i S-rapporten (70–72-serien).

Selv om alle kontoer som skal rapporteres til statsregnskapet er koblet opp mot kapittel og post, vil saldoen på den enkelte artskonto i virksomhetens kontospesifikasjon kunne avvike fra den (kontant)saldoen som skal rapporteres inn til statsregnskapet. Slike avvik oppstår blant annet som følge av at virksomheten har kundefordringer og/eller leverandørgjeld på rapporteringstidspunktet.

Eiendeler og gjeld som skal rapporteres til kapitalregnskapet bokføres på aktuell balansekonto i standard kontoplan. Denne type balansekontoer bør kobles mot det kapitlet og den posten der anskaffelsen skal utgiftsføres (som oftest en 90-post). Anskaffelsen vil da bli utgiftsført i bevilgningsregnskapet og balanseført i virksomhetsregnskapet. Ved årsskiftet, overføres saldoen på balansekontoen i virksomhetens kontospesifikasjon til nytt regnskapsår. Som eksempel kan nevnes kjøp av aksjer bevilget på 96-post.

Den enkelte artskonto kan kobles mot kapittel og post i statsregnskapet på flere måter. Ett alternativ er å opprette en egen artskonto for hver enkelt kapittel- og postkombinasjon som virksomheten skal bokføre på. Dette kan være en akseptabel løsning for virksomheter som har et begrenset antall kapitler og poster å forholde seg til.

En annen måte er å registrere kapittel og post i en egen dimensjon i kontostrengen som må fylles ut som et obligatorisk felt sammen med den aktuelle artskonto. Ved å angi kapittel og post i en egen dimensjon vil det ikke være behov for å opprette egne artskontoer for hver enkelt kapittel- og postkombinasjon. For virksomheter som må forholde seg til mange kapitler og poster vurderes dette som den mest hensiktsmessige løsningen. Kontoplanen blir mer oversiktlig dersom man unngår å opprette et stort antall artskontoer, med samme utgiftsart, men med ulik kobling mot kapittel og post.

Avsetninger og periodiseringer etter SRS

Avsetninger som ikke skal påvirke rapporteringen til statsregnskapet (S-rapport), bør føres i en egen bilagsserie (memorialbilag eller lignende) som ikke påvirker rapporteringen til statsregnskapet. Bruk av egen bilagsserie gjør det enklere å dokumentere hvilke avsetninger som er gjort og å avstemme forskjellene mellom utgifter rapportert til statsregnskapet og kostnader i virksomhetens kontospesifikasjon. Dette gjør det også mulig å bokføre avsetninger og periodiseringer i tidsrommet mellom rapporteringen til statsregnskapet og tidsfristen for avleggelse av virksomhetsregnskapet.

Enkelte kontoer skal ikke inngå i rapporteringen til statsregnskapet. Dette gjelder blant annet kontogruppe 39 Inntekt fra bevilgninger, kontogruppe 60 Av- og nedskrivning (med unntak for forvaltningsbedrifter) og kontoer for akkumulerte avskrivninger i balansen. Dette kan gjøres på flere måter. Et alternativ er at disse kontoene ikke kobles til kapittel og post. Et annet alternativ kan være å opprette en «dummy statskonto» som ikke skal rapporteres til statsregnskapet. Alle artskontoer som ikke skal inngå i rapporteringen til statsregnskapet kobles til «dummy statskonto».

De kontogruppene som vedrører anleggsmidler, kontogruppe 10, 11, 12 og 13, skal kobles mot relevante kapittel- og postkombinasjoner i statsregnskapet, slik at nyanskaffelser av anleggsmidler som er gjort i løpet av regnskapsperioden blir rapportert som utgift på riktig kapittel og post. Regnskapssystemet må innrettes slik at det bare er periodens anskaffelser som er betalt (kontantprinsippet) som tas med ved rapportering av utgifter til statsregnskapet, dvs. at tilgang av anleggsmidler som på rapporteringstidspunktet er finansiert med leverandørgjeld ikke skal rapporteres som utgift til statsregnskapet. Ved overføring av utgående balanse til nytt regnskapsår, overføres saldoen på kontoene for anleggsmidler til nytt år i virksomhetens kontospesifikasjon.

Anlegg under utførelse

I virksomhetsregnskapet etter SRS

Virksomheter som balansefører anleggsmidler, benytter kontogruppe 10 til 12 til dette formålet. Anleggsmidler som er anlegg under utførelse føres på konto 107 Immaterielle eiendeler under utførelse, 113 Anlegg under utførelse eller 121 Maskiner og anlegg under utførelse.

Enkelte virksomheter har som praksis at alle kostnader knyttet til anskaffelser vedrørende anlegg under utførelse kostnadsføres direkte på aktuelle kontoer for annen driftskostnad når faktura mottas og betales. Vurdering av om den enkelte utgift skal resultatføres eller balanseføres i virksomhetsregnskapet gjøres på et senere tidspunkt. De utgiftene som skal balanseføres krediteres på den kostnadskontoen de er kostnadsført og debiteres på kontoene for anlegg under utførelse. Ved bruk av egne ansatte til utvikling av anlegg under utførelse føres lønnskostnaden først på vanlig måte i kontoklasse 5. Den andelen av lønnskostnadene som skal balanseføres krediteres deretter på konto 504 Lønn balanseført ved egenutvikling av anleggsmidler og debiteres på aktuell balansekonto. Den siste føringen skal ikke påvirke rapporteringen til statsregnskapet.

Ved rapportering til statsregnskapet

Ved rapportering til statsregnskapet skal alle transaksjoner rapporteres på kapittel, post og den artskontoen de er bokført på. Dersom virksomheten omposterer mellom kontoer for driftskostnader og balansekontoer må dette gjøres innenfor samme regnskapsår med kobling til kapittel og post ved rapportering til statsregnskapet. Hvis disse føringene gjøres uten kobling til statsregnskapet, vil det medføre at slike utgifter blir rapportert til statsregnskapet på aktuelle kontoer for annen driftskostnad i stedet for en av kontoene for anlegg under utførelse.

Lønnskostnader som balanseføres ved f.eks. egenutvikling av programvare skal imidlertid debiteres på aktuell balansekonto og krediteres på konto 504 uten kobling til kapittel og post ved rapportering til statsregnskapet. Bakgrunnen for dette er at totale lønnskostnader i staten skal kunne leses ut av rapporteringen til statsregnskapet på artskonto.

Når anlegg under utførelse er ferdig og tas i bruk i virksomheten, flyttes anlegget til riktig konto i kontoklasse 10 til 12. Denne føringen rapporteres ikke til statsregnskapet.

Oppdatert: 5. mars 2024

Veiledning i bruk av standard kontoplan – SRS

Skriv ut / lag PDF

Innledning

Formål og virkeområde

Målgruppe

Oppbygging av notatet

Overordnet om standard kontoplan for statlige virksomheter

Inndeling og oppbygging av standard kontoplan for statlige virksomheter

Eksempel på obligatorisk nivå og underkontonivå i standard kontoplan

Bruk av standard kontoplan ved nettoføring av tilbakebetalinger av utlegg og utgiftsdeling

Eksempler på artskontoer og kobling mot bevilgnings- og kapitalregnskapet

Avsetninger og periodiseringer etter SRS

Anlegg under utførelse

I virksomhetsregnskapet etter SRS

Ved rapportering til statsregnskapet

Kontoklasse 1 Eiendeler

Kontogruppe 10 Immaterielle eiendeler og lignende

Kontogruppe 11 Tomter, bygninger og annen fast eiendom

Kontogruppe 12 Transportmidler, inventar og maskiner mv.

Kontogruppe 13 Finansielle anleggsmidler

Kontogruppe 14 Beholdninger av varer og driftsmateriell

Kontogruppe 15 Kortsiktige fordringer

Kontogruppe 16 Merverdiavgift o.l. til gode

Kontogruppe 17 Forskuddsbetalt kostnad, opptjent inntekt o.l.

Kontogruppe 18 Kortsiktige finansinvesteringer

Kontogruppe 19 Bankinnskudd, kontanter og avregning med statskassen

Konto 190-192 Kontanter og bankinnskudd utenfor konsernkontoordningen

Konto 193-195 Bankinnskudd – for oppgjørskonto og arbeidskonto for bruttobudsjetterte virksomheter

Avstemming av bankkonto for bruttobudsjetterte virksomheter

Konto 196 Bankinnskudd – for oppgjørskonto og arbeidskonto for nettobudsjetterte virksomheter

Avstemming av bankkonto for nettobudsjetterte virksomheter

Avregning med statskassen – bruttobudsjetterte virksomheter

Årsavslutningspostering – bruttobudsjetterte virksomheter

Overføring av balansekontoer til nytt år – bruttobudsjetterte virksomheter

Kontoklasse 2 Statens kapital og gjeld

Kontogruppe 20 Virksomhetskapital

Kontogruppe 21 Avsetning for forpliktelser og avregning bevilgningsfinansiert virksomhet for nettobudsjetterte virksomheter

Kontogruppe 22 Annen langsiktig gjeld

Kontogruppe 23 Kortsiktige lån, obligasjonslån og gjeld til finansinstitusjoner

Kontogruppe 24 Leverandørgjeld

Kontogruppe 25 Gjeld vedrørende tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Kontogruppe 26 Skattetrekk og andre trekk

Kontogruppe 27 Skyldige offentlige avgifter

Kontogruppe 28 Annen kortsiktig gjeld

Kontogruppe 29 Annen kortsiktig gjeld

Eksempel – mottatt forskuddsbetaling

Kontoklasse 3 Salgs- og driftsinntekt

Kontogruppe 30 Salgsinntekt, avgiftspliktig

Kontogruppe 31 Salgsinntekt, avgiftsfri

Kontogruppe 32 Salgsinntekt, unntatt avgiftsplikt

Kontogruppe 33 Offentlig avgift vedrørende omsetning

Kontogruppe 34 Inntekt fra tilskudd og overføringer

Kontogruppe 35 Uopptjent inntekt

Kontogruppe 36 Leieinntekt og annen driftsinntekt

Kontogruppe 37 Gebyrer med videre som inngår som driftsinntekt

Kontogruppe 38 Gevinst ved avgang anleggsmidler

Alternativ 1 – bruk av konto 380, 385 og 387

Alternativ 2 – bruk av konto 381 Gevinst ved avgang av anleggsmidler

Kontogruppe 39 Inntekt fra bevilgninger

Bruttobudsjetterte virksomheter

Nettobudsjetterte virksomheter

Kontoklasse 4 Varekostnad og større utstyrsanskaffelser

Kontogruppe 40 Forbruk av råvarer og innkjøpte halvfabrikata

Kontogruppe 41 Forbruk av varer under tilvirkning og kontogruppe 42 Forbruk av ferdig egentilvirkede varer

Kontogruppe 43 Forbruk av innkjøpte varer og tjenester

Kontogruppe 45 Fremmedytelse og underentreprise

Kontogruppe 46 Annen periodisering

Kontogruppe 47, 48 og 49

Kontoklasse 5 Lønnskostnad

Kontogruppe 50 Lønn fast ansatte

Kontogruppe 51 Lønn midlertidig ansatte

Kontogruppe 52 Fordel i arbeidsforhold

Kontogruppe 53 Annen oppgavepliktig godtgjørelse

Kontogruppe 54 Arbeidsgiveravgift, pensjonspremie o.l.

Kontogruppe 55 Annen godtgjørelse

Kontogruppe 57 Offentlige tilskudd vedrørende arbeidskraft

Kontogruppe 58 Offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft

Kontogruppe 59 Annen personalkostnad

Kontoklasse 6 Annen driftskostnad

Kontogruppe 60 Av- og nedskrivninger

Kontogruppe 61 Frakt og transport vedrørende salg og utdeling

Kontogruppe 62 Energi, brensel og vann vedrørende produksjon

Kontogruppe 63 Kostnader lokaler

Kontogruppe 64 Leie maskiner, inventar o.l.

Kontogruppe 65 Verktøy, inventar og driftsmaterialer som ikke skal føres i kontogruppe 10–12 eller 47–49

Kontogruppe 66 Reparasjon og vedlikehold

Kontogruppe 67 Kjøp av konsulenttjenester og andre fremmede tjenester

Konto 670 Konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss

Konto 671 Konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv.

Konto 672 Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning, mv.

Konto 673 Andre konsulenttjenester

Konto 674 Innleie av vikarer

Konto 675 Kjøp av tjenester til løpende driftsoppgaver, IKT

Konto 676 Kjøp av lønns- og regnskapstjenester

Konto 678 Kjøp av andre fremmede tjenester og konto 679 Kjøp av andre fremmede tjenester, fortsettelse

Kontogruppe 68 Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs

Kontogruppe 69 Telefon, porto o.l.

Kontoklasse 7 Annen driftskostnad, fortsettelse

Kontogruppe 70 Kostnad transportmidler

Kontogruppe 71 Kostnad og godtgjørelse for reise, diett, bil o.l.

Kontogruppe 73 Salg, reklame og representasjon

Kontogruppe 74 Kontingent og gave

Kontogruppe 75 Forsikringspremie, garanti og service

Kontogruppe 76 Lisenser og patenter

Kontogruppe 77 Annen kostnad

Kontogruppe 78 Tap o.l.

Kontoklasse 8 Finansposter, overføringer, periodens resultat og avregninger

Kontogruppe 80 Finansinntekt

Eksempel – Salg av aksjer

Kontogruppe 81 Finanskostnad

Kontogruppe 82 til 84 – Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten

Alternativ a) Presentasjon etter kontantprinsippet

Eksempel – innkrevingsvirksomhet

Alternativ b) Presentasjon etter samme prinsipper som innkrevingsvirksomheten og andre overføringer er bokført etter

Eksempel – innkrevingsvirksomhet

Kontogruppe 85 og 87 – Tilskuddsforvaltning og andre overføringer fra staten

Alternativ a) Presentasjon etter kontantprinsippet

Eksempel bruttobudsjettert virksomhet – tilskuddsforvaltning

Eksempel nettobudsjettert virksomhet – tilskuddsforvaltning

Alternativ b) Presentasjon etter samme prinsipper som tilskuddsforvaltningen og andre overføringer er bokført etter

Eksempel bruttobudsjettert virksomhet – tilskuddsforvaltning

Eksempel nettobudsjettert virksomhet – tilskuddsforvaltning

Kontogruppe 88 Disponering - Periodens resultat (til virksomhetskapital)

Kontogruppe 89 Avregning - Resultat av periodens aktiviteter

Interne transaksjoner

Vedlegg

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.