Her finner du informasjon om formål og virkeområde for nettoføringsordningen for merverdiavgift.
Nettoføringsordningen for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift innebærer at statlige virksomheter som er innenfor ordningen, har fullmakt til å utgiftsføre merverdiavgift på kapittel 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 01 Driftsutgifter i statsregnskapet.
Nettoføringsordningen ble innført 1.1.2015. Nettoføringsordningen er en administrativ ordning innenfor statsforvaltningen. Den er ikke en del av merverdiavgiftssystemet.
Finansdepartementets rundskriv R-116
Krav til budsjetteringen og regnskapsføringen innenfor nettoføringsordningen er fastsatt i Finansdepartementets rundskriv R-116 «Nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen». Rundskrivet omhandler grunnlaget for ordningen, virkeområde, hvilken merverdiavgift som er omfattet og ikke omfattet av ordningen, regnskapsføring og rapportering.
Virksomheter som er inkludert i nettoføringsordningen, har selv ansvar for å vurdere hvilke utgifter som er innenfor og utenfor ordningen, bokføre utgifter i samsvar med dette, og å ha rutiner og systemer for å kunne følge kravene i nettoføringsordningen.
Formål med nettoføringsordningen
Formålet med ordningen er beskrevet slik i rundskriv R-116 punkt 1:
Rundskriv R-116 punkt 1
«Store deler av offentlig sektor er utenfor merverdiavgiftsloven, og har derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Når statlige virksomheter kjøper tjenester fra private må det betales merverdiavgift, men hvis virksomheten benytter egne ansatte til å utføre samme tjeneste, betales det ikke merverdiavgift. Dette kan motivere til egenproduksjon av enkelte tjenester og være til hinder for effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Nettoføringsordningen skal bidra til å nøytralisere denne effekten og bidra til mer effektiv ressursbruk ved at merverdiavgiften ikke er til hinder for at billigste alternativ velges. For å unngå konkurransevridninger i disfavør av private aktører, er enkelte statlige forvaltningsorganer holdt helt utenfor ordningen.»
Virkeområde for nettoføringsordningen
Som hovedregel er ordinære statlige forvaltningsorganer («bruttobudsjetterte virksomheter») innenfor nettoføringsordningen. Disse virksomhetene kjennetegnes ved at de får tildelt budsjettmidler til ordinær drift (lønn, varer og tjenester) på post 01–22 driftsutgifter, og de rapporterer regnskapstall til bevilgningsregnskapet (ved å sende S-rapport til statsregnskapet). Tildeling av budsjettmidler på kapitler og poster går fram av tildelingsbrevet fra departementet.
Eventuelle spørsmål om statsbudsjettet og tildelingen av budsjettmidler, må virksomhetene ta opp med overordnet departement.
I rundskriv R-116 punkt 3 står dette om virkeområdet for ordningen:
Rundskriv R-116 punkt 3
«Rundskrivet gjelder for ordinære statlige forvaltningsorganer (“bruttobudsjetterte virksomheter”), herunder departementer, jf. reglement for økonomistyring i staten § 2. For å unngå at det kan oppstå nye konkurransevridninger er enkelte virksomheter holdt utenfor ordningen.
Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter til bruttoføring utenfor statsbudsjettet (“nettobudsjetterte virksomheter”) og statens forvaltningsbedrifter er ikke inkludert i nettoføringsordningen og ikke underlagt kravene i rundskrivet. Vedlegg 1 har oversikt over hvilke virksomheter som er holdt utenfor ordningen.»
Noen statlige virksomheter er utenfor ordningen og omfattes derfor ikke av kravene i rundskriv R-116. Det er enkelte bruttobudsjetterte virksomheter, jf. R-116 vedlegg 1.
I rundskrivets vedlegg er en tabell med oversikt over hvilke bruttobudsjetterte virksomheter som er utenfor ordningen. Dette er virksomheter som i konkurranse med private aktører antas å produsere, eller kunne produsere tjenester som ikke er merverdiavgiftspliktige. Dette gjelder blant annet sosiale tjenester, undervisningstjenester, finansielle tjenester og kulturelle tjenester.
Utenfor nettoføringsordningen er også bruttobudsjetterte virksomheter som er merverdiavgiftspliktige for hele virksomheten, se R-116 punkt 4.2.1. Dersom en bruttobudsjettert virksomhet er registrert som merverdiavgiftspliktig for deler av virksomheten, vil nettoføringsordningen gjelde bare for den delen av virksomheten som ikke er registrert som merverdiavgiftspliktig.
Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter til bruttoføring utenfor statsbudsjettet (“nettobudsjetterte virksomheter”) er utenfor nettoføringsordningen. Nettobudsjetterte virksomheter kjennetegnes ved at de får tildelt budsjettmidler ved utbetaling fra eget departement over post 50–59 Overføringer til andre statsregnskap. Dette vil eksempelvis være universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Tildeling av budsjettmidler på kapitler og poster er omtalt i tildelingsbrevet fra departementet.
Statens forvaltningsbedrifter er ikke omfattet av nettoføringsordningen. Dette gjelder Statsbygg, Eksportfinansiering Norge (Eksfin) og Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift. Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er også utenfor ordningen. Videre er Statens kartverk som tidligere forvaltningsbedrift utenfor ordningen.
Virksomheter som er utenfor nettoføringsordningen, vil i noen tilfeller allikevel kunne belaste nettoføringsordningen. Dette vil for eksempel kunne gjelde når en virksomhet utenfor nettoføringsordningen bruker en belastningsfullmakt mottatt fra en virksomhet innenfor nettoføringsordningen. Vi forutsetter her at de øvrige vilkårene i nettoføringsordningene er oppfylt.
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet på denne siden, send en e-post til regelverk@dfo.no