DFØ-bloggen

Formålet med utredningsinstruksen er å fremskaffe et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Men instruksen åpner opp for å legge til grunn for mindre grundige utredninger og forenkle høringsprosessen når vi står ovenfor akutte situasjoner.

DFØs nylige rapport om kvaliteten på utredninger av statlige tiltak viser at det er betydelige utfordringer ved utredninger av statlige tiltak. Det er et klart forbedringspotensial med å etterleve utredningsinstruksen. Den største svakheten knytter seg til kravet om å utrede flere alternative tiltak: I stor grad er det bare ett tiltak som utredes.

Forvaltningen lever i krysspress mellom fag og politikk, og om man ikke holder tunga rett i munnen, kan pressede situasjoner bli enda vanskeligere. Men det finnes heldigvis retningslinjer som skal gjøre det enklere for både statsråder og fagfolk å kjenne til sine roller og plikter.

En betydelig del av norsk lovgivning er basert på EU/EØS-regler som vedtas i EU. Skal Norge bruke ressurser på å utrede tiltak som vi selv ikke foreslår og som utvikles og besluttes i EU?

Hvordan kan du vite om utredningen din er god nok? Vi vet at mange strever med dette. Derfor er det en glede å kunne presentere en ny sjekkliste som skal gi deg en bedre forståelse av hvordan man kan jobbe med utredninger i praksis.

Flere og flere journalister får øynene opp for utredningsinstruksen. I forrige uke ble Trine Eilertsen tildelt prisen for Årets meningsbærer blant annet for sitt engasjement for nettopp utredningsinstruksen, og pressen har nylig vært på seminar hos oss for å lære om den.

På kurs og innlegg vi holder om utredningsinstruksen og samfunnsøkonomisk analyse, er det en ting som mange lurer på: «Finnes det noen eksempler på gode utredninger?»