Les om tildelingen av prisen for Årets meningsbærer til Trine Eilertsen hos Medier24.

Journalister spiller en viktig rolle for å granske og stille gode spørsmål ved beslutningsgrunnlag i staten. Og det er gledelig å se at interessen og engasjementet for utredningsinstruksen ser ut til å bre om seg. I går vant Trine Eilertsen en pris delvis for dette engasjementet, hun har vært en ivrig ambassadør og framsnakker av instruksen og både skrevet sin hyllest til den og løftet den fram i Aftenpodden. Og nå selger de jammen meg krus og bærenett med «Jeg <3 Utredningsinstruksen» også.

Utredningsinstruksen er mer enn bare moro

De som følger oss vet hvor stolte vi er av dette, men utredningsinstruksen er mer enn bare moro og merchandise. Pressens rolle i vårt demokrati er blant annet å stille staten til ansvar for sine beslutninger. Da trenger de kunnskap om utredningsinstruksens hensikt og virkeområde. Derfor ønsker vi at flere journalister skal både forstå og bruke utredningsinstruksen for å stille gode og kritiske spørsmål ved statlige beslutningsgrunnlag. Politikere tar både gode beslutninger på dårlige beslutningsgrunnlag og dårlige beslutninger på gode grunnlag. Da gjelder det å mestre kunsten å stille de rette spørsmålene for å finne ut hva som er tilfellet.

Utredningsinstruksen – et effektivt graveredskap

Journalister som kan sin utredningsinstruks står godt rustet for å stille de rette spørsmålene til beslutningstagere. Det var også bakgrunnen for at vi inviterte pressen til seminar forrige uke for å gi dem en innføring i både innholdet i utredningsinstruksen og hvordan de kan bruke den som et nyttig verktøy i sin arbeidshverdag. Vi ville lære dem om hva som er de vanligste feilene ved statlige utredninger og hvor det er lurt å begynne å grave dersom man vil undersøke arbeidet med en utredning. For de viktigste spørsmålene man bør stille om statlige tiltak, er nettopp de seks spørsmålene fra utredningsinstruksen. Dette var hovedbudskapet vårt på frokostseminaret.

Må bli bedre kjent utenfor forvaltningen

Budskapene fra utredningsinstruksen er velkjente for oss i DFØ og sikkert for mange av leserne av denne bloggen. Vårt inntrykk var at de fleste som deltok på seminaret lærte mye nytt om instruksen. Dette fikk meg til å tenke på to ting. Jeg kan noen ganger få en følelse av at det er hakk i plata og vi repeterer oss selv for mye. Men vi må ikke glemme at nye tilhørere ikke opplever det sånn, og at utredningsinstruksen fortsatt må forklares og introduseres for mange som ikke kjenner til den i dag. Det andre er at vi ennå har mye å lære. Et frokostseminar er en gylden anledning for oss til å snakke om vårt fagområde med noen helt andre enn vi normalt omgir oss med i DFØ. Dette utfordrer oss til å gjøre budskapene våre mer tilgjengelige. Det er ekstra interessant å få tilbakemeldinger og nye perspektiver fra dem vi møter, så dette burde vi gjøre med jevne mellomrom.

Kunnskap om utredningsinstruksen styrker demokratiet

Vi i DFØ forvalter utredningsinstruksen og skal tilby statlig virksomheter kompetansehevende tiltak. Men vi er ikke et kontrollorgan som skal sjekke om alle utredninger som blir gjort er gode nok. For å sikre at flest mulig av beslutninger i staten blir tatt på gode, kunnskapsbaserte grunnlag, så må flest mulig kjenne til både at det finnes en utredningsinstruks som skal følges og hvorfor det er så viktig.

Jeg håper at alle som jobber med statlige tiltak, både byråkrater og kritiske journalister, skal stille spørsmål som «Hva er problemet man ønsker å løse med dette tiltaket?» Og «Hvilke alternative tiltak er vurdert?» oftere i framtiden. Det vil forhåpentligvis på sikt skape bedre beslutningsgrunnlag i staten. Det gir i hvert fall meg motivasjon til å stå opp og gå på jobb om morgenen.