Her finner du resultatene fra DFØs analyse av hva som påvirker tillit til den offentlige forvaltningen i Norge. Analysen viser hvorfor rådene vi trekker fram kan bidra til å bygge tillit.
Rådene er basert på to OECD-rapporter fra 2022 og 2024, som undersøker hvilke faktorer som påvirker tillit til offentlige institusjoner i Norge og 29 andre OECD-land.
OECDs rammeverk for drivere til tillit
DFØs analyse av drivere til tillit til den offentlige forvaltningen er basert på et teoretisk rammeverk utviklet av OECD. Dette rammeverket ble brukt i rapporten The OECD Trust Survey fra 2024.
Rammeverket består av tre kategorier med tilhørende faktorer som påvirker tillit til ulike offentlige institusjoner. OECD brukte dette rammeverket til å analysere hva som driver tillit til offentlige institusjoner i 30 OECD-land, inkludert Norge. Dataene er hovedsakelig hentet inn gjennom spørreundersøkelser i de 30 landene. Basert på rammeverket ble innbyggerne spurt om deres tillit, forventninger og opplevelser med offentlige institusjoner. Tallene fra Norge er fra Innbyggerundersøkelsen 2024.
De tre kategoriene som kan forklare innbyggernes tillit til offentlige institusjoner, blant annet den offentlige forvaltningen, er:
- Kompetanse og verdier
- Denne kategorien handler om innbyggernes forventninger til at myndigheter og institusjoner er kompetente og følger demokratiske verdier. Oppfattes myndighetene som pålitelige og tilpasningsdyktige, og handler det offentlige i tråd med de demokratiske prinsippene rettferdighet, integritet og åpenhet?
- Myndighetenes evne til å håndtere komplekse og/eller globale utfordringer
- Denne kategorien handler om hvor trygge innbyggerne føler seg på at myndighetene klarer å opprettholde offentlige tjenester og offentlige institusjoner på en god måte til tross for potensielle komplekse eller globale utfordringer framover.
- Diverse kulturelle og sosioøkonomiske faktorer og politiske preferanser til ulike individer i befolkningen
- Denne kategorien handler om individets bakgrunn, samt muligheten og evnen individer har til å påvirke politiske prosesser.
Les mer om OECD sitt rammeverk i The OECD Trust Survey og artikkelen «An updated OECD framework on drivers of trust in public institutions to meet current and future challenges» .
Hva påvirker tillit til den offentlige forvaltningen i Norge i dag?
DFØ har analysert hvilke faktorer som påvirker tillit til den offentlige forvaltningen i Norge i dag basert på rammeverket til OECD. Analysen er basert på analysen OECD gjennomførte for alle OECD-landene samlet i The OECD Trust Survey fra 2024. Dataene brukt i analysen er hentet fra innbyggerundersøkelsen 2024, som ble samlet inn høsten 2023.
Metoden DFØ har brukt kalles en OLS-regresjonsanalyse. En OLS-regresjonsanalyse er en statistisk metode som brukes til å undersøke sammenhengen mellom en avhengig og en eller flere uavhengige variabler. I DFØs analyse er tillit til den offentlige forvaltningen det vi prøver å forklare (avhengig variabel), mens ulike faktorer som påvirker tilliten er det vi bruker for å forklare tilliten (uavhengige variabler). For informasjon om metoden og metodevalg, se vedlegget «Om metoden».
Kompetanse, verdier og bakgrunnskjennetegn henger sammen med tillit
| Kompetanse | |
|---|---|
| Tilpasningsdyktighet | Pålitelighet |
| Myndighetene tar kunnskapsbaserte beslutninger | Tilfredshet med offentlige tjenester |
| Legitim bruk av personopplysninger | |
| Verdier | |
| Rettferdighet | Integritet |
| Det offentlige behandler søknader rettferdig | Stortinget holder regjeringen ansvarlig |
| Stortinget balanserer ulike hensyn | Offentlige ansatte tar ikke imot bestikkelser |
| Myndighetene blir ikke påvirket av bedrifters særinteresser (negativ sammenheng) | |
| Individets bakgrunn og politiske preferanser | |
| Tillit til hverandre | |
| Innflytelse på myndighetenes politikk | |
Tabell 1 – Faktorer som henger signifikant 1 sammen med tillit til forvaltningen.
1 At sammenhengen er signifikant innebærer at vi med 99 prosent sikkerhet kan si at sammenhengen ikke er tilfeldig.
Resultatene i Tabell 1 viser at tillit til den offentlige forvaltningen i Norge avhenger av driverne kompetanse og verdier. Tilliten øker jo mer innbyggerne oppfatter at det offentlige er i stand til å levere gode tjenester, og jo mer de oppfatter at myndighetene har integritet og er rettferdige. Tillit til andre mennesker og følelsen av å ha innflytelse på myndighetenes politikk spiller også en rolle. Dette er i tråd med resultatene fra The OECD Trust Survey og tidligere funn fra DFØ.
Kompetanse og tillit til forvaltningen
Først finner vi at tillit til forvaltningen har sammenheng med at innbyggerne ser myndighetene som pålitelige og tilpasningsdyktige. Jo mer en innbygger opplever at beslutninger baseres på best mulig kunnskap, forskning og statistikk, jo mer en innbygger er tilfreds med offentlig administrative tjenester og jo mer en innbygger mener at personlige opplysninger det offentlige har tilgang på kun blir brukt på legitime forhold, jo mer tillit har denne innbyggeren til den offentlige forvaltningen.
Funnet viser hvorfor det er viktig å tilrettelegge for innovasjon, bruke klarspråk og involvere innbyggere i utvikling av tjenester.
Demokratiske verdier og tillit til forvaltningen
For det andre viser analysen at tilliten til forvaltningen øker jo mer innbyggerne opplever at myndighetene følger demokratiske verdier. Jo mer innbyggerne opplever myndighetene som rettferdige – ved at myndighetene behandler søknader om hjelp og støtte rettferdig og Stortinget tar hensyn på tvers av regioner og befolkningsgrupper når de diskuterer nye politiske vedtak - jo større tillit har de til den offentlige forvaltningen.
Funnet viser hvorfor det er viktig å bevare og etterstrebe mangfold i forvaltningen og inkludere innbyggere mer i beslutningene myndighetene tar.
Det samme gjelder integritet. Jo mer innbyggerne opplever at Stortinget holder regjeringen ansvarlig for dens politikk og handlinger, og at offentlige ansatte ikke tar imot penger for å få raskere tilgang til en offentlig tjeneste, jo større tillit har de til den offentlige forvaltningen.
Funnet viser hvorfor det er viktig å gi medarbeidere trening i å håndtere etiske dilemma på arbeidsplassen.
Et motstridende funn
Vi finner også en signifikant negativ sammenheng mellom tillit til forvaltningen og det at myndighetene gjør som en bedrift vil, hvis det er fordelaktig for bedriften selv, men skadelig for samfunnet generelt. Det innebærer at jo mer innbyggerne mener at myndighetene gjør som bedriften vil i slike tilfeller, jo større tillit har de til den offentlige forvaltningen. Dette kan virke motsigende, men kan trolig forklares av andre preferanser hos innbyggerne som vi ikke har inkludert i modellen eller ikke har data på. Eksempelvis kan innbyggere som har høyere tillit og mener at myndighetene bør følge bedrifters særinteresser, ha en inntekt eller en politisk preferanse som kan belyse denne sammenhengen. Disse faktorene er det ikke kontrollert for direkte i vår analyse, og derfor kan sammenhengen vi har fått være noe utydelig.
Sosioøkonomiske kjennetegn og tillit til forvaltningen
For det tredje viser resultatene fra analysen at kulturelle, politiske og økonomiske kjennetegn påvirker tillit. Jo høyere tillit innbyggerne har til hverandre, jo høyere tillit har de til forvaltningen. Analysen viser også en positiv sammenheng mellom innbyggernes opplevelse av å ha innflytelse på det myndighetene gjør og tillit til forvaltningen. Dette er faktorer som typisk viser seg å påvirke tillit.
Funnet viser hvorfor det er viktig å involvere innbyggere mer i beslutningene myndighetene tar, samt i tjenestene som utvikles.
Ingen signifikant sammenheng mellom håndtering av globale utfordringer og tillit til forvaltningen
Vi finner ikke en signifikant sammenheng mellom tillit til forvaltningen og innbyggernes opplevelse av at myndighetene er i stand til å håndtere komplekse eller globale utfordringer. Dette var forventet, ettersom The OECD Trust Survey heller ikke fant en sammenheng på tvers av de 30 OECD-landene. De fant imidlertid en sammenheng mellom denne kategorien og tillit til regjeringen og lokale myndigheter.