Her finner du resultater fra regresjonsanalysen, samt informasjon om metodevalg og metodiske begrensninger.
1 Om regresjonsanalysen
Vi har laget en regresjonsmodell for å undersøke om det er en statistisk signifikant sammenheng mellom tillit til forvaltningen og drivere til tillit. Det er en OLS-modell med robuste standardfeil, og den er basert på regresjonsmodellen brukt i The OECD Trust Survey. Dataene brukt i modellen er fra Innbyggerundersøkelsen 2024. Modellen inkluderer vekter og vi har fjernet observasjoner som mangler informasjon.
Den avhengige variabelen i modellen er tillit til den offentlige forvaltningen. De uavhengige variablene er de samme som ble brukt i analysen i The OECD Trust Survey. Variablene er basert på rammeverket til OECD, som inneholder faktorer som påvirker tillit, tilhørende tre kategorier:
- kompetanse og verdier
- myndighetenes evne til å håndtere globale og/eller komplekse utfordringer
- ulike individuelle og gruppebaserte kulturelle, økonomiske og politiske faktorer, samt individers politiske preferanser
De til sammen 31 variablene fra disse kategoriene er inkludert i modellen. Variablene i vår modell er et utvalg av spørsmålene innbyggerne ble stilt i innbyggerundersøkelsen 2024.
Tabell 1 viser en fullstendig oversikt over den avhengige og de uavhengige variablene DFØ har inkludert i modellen. Oversikten inkluderer opprinnelig spørsmålsformulering i innbyggerundersøkelsen 2024, hvor variabelen plasseres i rammeverket til OECD og skalaen variablene er målt på.
| Spørsmålsformulering | Skala | Skalatolkning |
|---|---|---|
| Avhengig variabel | ||
| Hvor stor eller liten tillit har du til de følgende institusjonene? Den offentlige forvaltningen. | 0 – 10 | 0 = ingen tillit 10 = full tillit |
| Uavhengige variabler | ||
(1) Kompetanse og verdier | ||
| Kompetanse – Pålitelighet | ||
| Har du benyttet de følgende tjenestene de siste 12 månedene og hvor gode eller dårlige synes du de er? Offentlige administrative tjenester (for eksempel søke om pass eller støtte fra det offentlige) | 0 – 10 | 0 = svært dårlig 10 = svært god |
| Hvis du deler personlige opplysninger med en offentlig myndighet, hvor sannsynlig er det at informasjonen kun benyttes til legitime formål? | 0 – 10 | 0 = svært usannsynlig 10 = svært sannsynlig |
| Hvis det oppstår en omfattende nødsituasjon, hvor sannsynlig er det at myndighetene er forberedt til å ivareta innbyggernes liv og helse? | ||
| Hvis ny teknologi (for eksempel kunstig intelligens) blir tilgjengelig, hvor sannsynlig er det at myndighetene vil regulere teknologien på en måte som hjelper innbyggere og virksomheter å bruke den ansvarlig? | ||
| Kompetanse – Reliabilitet | ||
| Hvis mange klager på kvaliteten på en offentlig tjeneste, hvor sannsynlig er det at den blir forbedret? | 0 – 10 | 0 = svært usannsynlig 10 = svært sannsynlig |
| Hvis det blir fremmet en innovativ idé til forbedring av en offentlig tjeneste, hvor sannsynlig er det er at den blir iverksatt? | ||
| Hvis over halvparten av den norske befolkningen uttrykker motvilje mot et (nasjonalt) politisk tiltak, hvor sannsynlig er det er at tiltaket blir endret? | ||
| Hvis myndighetene tar en beslutning, hvor sannsynlig er det at beslutningen er basert på best mulig kunnskap, forskning og statistikk? | ||
| Verdier – Åpenhet | ||
| Hvis du trenger informasjon om hvordan du bruker en offentlig tjeneste, hvor sannsynlig er det at informasjonen vil være enkelt tilgjengelig? | 0 – 10 | 0 = svært usannsynlig 10 = svært sannsynlig |
| Hvis det skal fattes en beslutning som får betydning for området du bor i, hvor sannsynlig er det at dere som bor der får mulighet til å påvirke beslutningen? | ||
| Hvis du deltar i en offentlig høring om et politisk tiltak, hvor sannsynlig er det at myndighetene vil ta hensyn til meningene fra høringen? | ||
| Hvis myndighetene gjennomfører en reform, hvor sannsynlig er det at de vil forklare deg hvordan du vil bli påvirket? | ||
| Verdier – Integritet | ||
| Hvis en offentlig ansatt tilbys penger for å gi noen raskere tilgang til en offentlig tjeneste, hvor sannsynlig er det at hen tar de imot? | 0 – 10 | 0 = svært usannsynlig 10 = svært sannsynlig |
| Hvis en fremstående politiker får tilbud om en godt betalt jobb i næringslivet i bytte mot en politisk tjeneste, hvor sannsynlig er det at hen tar imot jobben? | ||
| Hvor sannsynlig er det at Stortinget klarer å holde regjeringen ansvarlig for dens politikk og handlinger, for eksempel gjennom spørretimen i Stortinget? | ||
| Hvis en bedrift fremmer politikk til fordel for den selv, men som kan være skadelig for samfunnet generelt, hvor sannsynlig er det at myndighetene vil gjøre som bedriften vil? | ||
| Verdier – Rettferdighet | ||
| Hvis en offentlig ansatt er i kontakt med innbyggerne der du bor, hvor sannsynlig er det at alle vil bli behandlet likt uavhengig av kjønnsidentitet, seksuell legning, etnisitet og sosial eller økonomisk status? | 0 – 10 | 0 = svært usannsynlig 10 = svært sannsynlig |
| Hvis du søker om hjelp eller støtte fra det offentlige, hvor sannsynlig er det at søknaden din blir rettferdig behandlet? | ||
| Hvis Stortinget diskuterer et nytt politisk tiltak, hvor sannsynlig er det at de vil ta hensyn til behov på tvers av regioner og befolkningsgrupper? | ||
(2) Myndighetenes evne til å håndtere globale og/eller komplekse utfordringer | ||
| Hvor sikker eller usikker er du på at Norge vil klare å redusere klimagassutslipp de neste ti årene? | 0 – 10 | 0 = ikke sikker i det hele tatt 10 = helt sikker |
| Hvor sikker eller usikker er du på at Norge vil klare å balansere interessene til nåværende og fremtidige generasjoner? | ||
| (3) Kulturelle, økonomiske og politiske drivere til tillit til offentlige institusjoner | ||
| Vil du stort sett si at folk flest er til å stole på, eller at en ikke kan være for forsiktig når en har med andre å gjøre? | 0 – 10 | 0 = en kan ikke være for forsiktig 10 = folk flest er til å stole på |
| Hvor bekymret er du for husstandens økonomi og velferd de neste to årene? | 1 – 4 | 1 = ikke bekymret i det hele tatt 4 = veldig bekymret |
| Vil du beskrive deg selv som et medlem av en gruppe som diskrimineres i Norge? | 0 – 1 | 0 = nei 1 = ja |
| I hvilken grad vil du si at det politiske systemet i Norge gir folk som deg innflytelse på det myndighetene gjør? | 0 – 10 | 0 = ikke i det hele tatt 10 = i svært stor grad |
| Hvor trygg er du på dine egne evner til å kunne delta i politikken? | 0 – 10 | 0 = ikke trygg i det hele tatt 10 = fullstendig trygg |
| Sitter partiet du stemte på i forrige Stortingsvalg i regjeringen nå? | 0 – 1 | 0 = nei 1 = ja |
| Hva er din høyeste fullførte utdanning? | 1 – 4 | 1 = grunnskoleutdanning/ folkeskole/realskole 2 = videregående opplæring 3 = yrkesutdanning ved fagskole 4 = utdanning ved universitet/ høyskole |
| Fødeland | 0 – 1 | 0 = Norge 1 = annet land |
| Alder | 18 – 102 | 18 år – 102 år |
| Kjønn | M og K | M = mann K = kvinne |
Tabell 1 Oversikt over variabler og målenivå i analysen av tillit til forvaltningen og drivere til tillit
2 Omkoding av variabler
For tre variabler er den opprinnelige svarskalaen snudd, for å skape samsvar med de resterende variablene. Dette gjelder spørsmålene:
- «Hvis en fremstående politiker får tilbud om en godt betalt jobb i næringslivet i bytte mot en politisk tjeneste, hvor sannsynlig er det at hen tar imot jobben?»
- «Hvis en offentlig ansatt tilbys penger for å gi noen raskere tilgang til en offentlig tjeneste, hvor sannsynlig er det at hen tar de imot?»
- «Hvis en bedrift fremmer politikk til fordel for den selv, men som kan være skadelig for samfunnet generelt, hvor sannsynlig er det at myndighetene vil gjøre som bedriften vil?»
Dette er fordi svar med høyere verdier på disse variablene, altså «sannsynlig», indikerer at en innbygger er mindre fornøyd. For de resterende drivervariablene, indikerer svar med høyere verdier at en innbygger er mer fornøyd. Derfor snudde vi skalaene for de tre variablene slik at de går fra 0, svært sannsynlig, til 10, svært usannsynlig.
Alle variablene er målt som kontinuerlige, bortsett fra følgende variabler som er målt som dummyvariabler:
- kjønn
- fødeland
- høyeste fullførte utdanning
- opplevd diskriminering
- økonomisk situasjon
- stemte på nåværende regjering
På flere av spørsmålene fikk respondentene i innbyggerundersøkelsen mulighet til å svare kategorien «vet ikke / har ingen mening». Denne kategorien er satt til NA (manglende) på alle variablene. Totalt antall observasjoner i analysen er 1 083.
3 Modellbegrensninger
3.1 Forskjeller mellom vår og OECD sin modell
Fordi vi ikke har tilgang til modellen brukt i The OECD Trust Survey, er det noen forskjeller mellom DFØs regresjonsmodell og OECDs modell.
En utfordring var at vi ikke hadde tilgang på en nøyaktig beskrivelse av hvilke uavhengige variabler som er inkludert i OECD sin modell. Vi tok utgangspunkt i deres beskrivelse av utvalg av uavhengige variabler i modellen på side 152 i rapporten The OECD Trust Survey. I noen tilfeller mangler også beskrivelsen av hvordan variablene er målt. Dette gjelder særlig variabler som er ment å måle innbyggernes sosiodemografiske karaktertrekk. Vi har valgt å måle disse variablene som dummyvariabler.
En annen forskjell mellom vår og OECD sin modell er type regresjonsmodell. Vår modell er en OLS-regresjonsmodell, hvor den avhengige variabelen «tillit til den offentlige forvaltningen» er målt kontinuerlig. OECDs modell er en logistisk regresjonsmodell, hvor den avhengige variabelen «tillit til den offentlige forvaltningen» er målt som en binær variabel med kategoriene lav eller ingen tillit (0-4) og høy og middels høy tillit (6-10). Respondenter som har svart «vet ikke / har ingen mening» og nøytrale svar (5) er ekskludert fra analysen/satt til NA (manglende). I analysen vi presenterer, valgte vi å ikke omkode vår avhengige variabel på tilsvarende måte. Vi begrunner dette valget i tre deler.
- OLS-regresjonsmodeller er enklere å tolke enn logistiske regresjonsmodeller.
- Vi ønsker å undersøke hvilke forhold som henger sammen med grader av høyere eller lavere tillit. En logistisk regresjonsmodell ville kun gitt oss sannsynligheten for at innbyggere har enten høy eller lav tillit.
- Vi finner kun små forskjeller mellom vår OLS-modell og en logistisk regresjonsmodell med en binær avhengig variabel, kodet likt som OECDs regresjonsmodell. De fleste driverne er signifikante i begge modellene. For noen drivere finner vi imidlertid ikke en signifikant sammenheng i den logistiske regresjonsmodellen, eller så er de statistisk signifikante på et lavere signifikansnivå. For fullstendige resultater, se tabell 3.
En annen forskjell mellom DFØs og OECDs modell er at modellen til OECD er en flernivåanalyse, som inkluderer faste effekter på landnivå. Behovet for dette falt bort i vår analyse, ettersom vi kun analyserer tall fra Norge. I OECD er også de uavhengige variablene for drivere til tillit standardisert. Behovet for dette falt bort i vår modell, siden alle drivervariablene i dataene fra innbyggerundersøkelsen 2024 har likt skalaintervall. I vår modell brukes robuste standardfeil for å motvirke heteroskedaskitet. Vi vet ikke om OECD gjorde dette i sin modell.
Det skal også tas høyde for at det er noen variasjoner i spørsmålsformuleringene i ulike land. Noen av spørsmålene i innbyggerundersøkelsen kan dermed skille seg fra hvordan spørsmålene er formulert i andre land sine spørreundersøkelser. Spørsmålene om tillit i innbyggerundersøkelsen er imidlertid utviklet i samarbeid med OECD, og det er disse spørsmålene som brukes når Norge sammenliknes med andre land i deres undersøkelse.
3.2 Andre metodebegrensinger
Det er viktig å understreke at en bør tolke resultatene med varsomhet. Det at vi finner en statistisk signifikant sammenheng mellom tillit til den offentlige forvaltningen og en driver til tillit, betyr ikke at denne sammenhengen er kausal. At en driver har en positiv statistisk signifikant sammenheng med tillit til forvaltningen, betyr ikke nødvendigvis at denne driveren fører til høyere tillit til forvaltningen. Vi har ikke undersøkt hvilken årsaksretning sammenhengen går i, noe som innebærer at tillit til forvaltningen også kan føre til at en innbygger har en bedre opplevelse med driveren.
For alle utvalgsundersøkelser er det også potensial for skjevheter. Innbyggerundersøkelsen har en overvekt av eldre, menn og høyt utdannede. For å kompensere for dette vektes utvalget på alder, kjønn og geografi. Dette er beskrevet i metodevedlegget for innbyggerundersøkelsen 2024.
4 Tolkning av regresjonsmodeller
4.1 Vår framstilling av resultatene
I vår framstilling av resultatene fra regresjonsanalysen, har vi ikke skrevet noe om størrelsen på sammenheng mellom tillit til forvaltningen og ulike drivere. Dette er fordi vi ønsket å forenkle framstillingen av resultatene.
Vi har kun trukket fram variablene (drivere til tillit) som har en statistisk signifikant sammenheng med tillit til den offentlige forvaltningen på et 99 prosents signifikansnivå. Dette er for å skape samsvar med modellen til OECD, som også bruker et signifikansnivå på 99 prosent. Det er andre drivere som er statistisk signifikante på et lavere nivå.
4.2 Hvordan tolkes resultatene fra tabellen?
Tallene i OLS-regresjonsmodellen tolkes på følgende måte. Koeffisientene representerer sammenhengen mellom den avhengige variabelen og hver uavhengig variabel. For eksempel, er koeffisienten for variabelen «tillit til hverandre» 0.179. Dette betyr at for hver økning i denne variabelens skalaverdi, øker den avhengige variabelen «tillit til forvaltningen» med 0.179, dersom alle andre variabler i modellen holdes konstante.
Standardfeilen, tallet presentert i parentes, måler nøyaktigheten av koeffisientestimatene. Jo lavere tallet er, jo mer presist er estimatet.
R2, eller forklart varians, er et estimat på hvor mye modellen forklarer eller hvor godt den passer dataene. Tallet forteller oss hvor mye variablene i modellen forklarer variansen, eller spredningen på avhengig variabel. Tallet varierer fra -1 til 1, og jo høyere tall jo mer klarer modellen å fange opp. P-verdien er et statistisk mål som viser sannsynligheten for at sammenhengen ikke er tilfeldig. Jo lavere p-verdi analysen anvender, (eller jo flere stjerner bak tallene), jo mindre sannsynlig er det at sammenhengen er tilfeldig.
| Avhengig variabel | |
| Tillit til den offentlige forvaltningen | |
| Tillit til hverandre | 0.179*** |
| (0.030) | |
| Redusere klimagassutslipp | 0.001 |
| (0.025) | |
| Balansere interesser mellom generasjoner | 0.004 |
| (0.028) | |
| Tilfredshet med offentlige tjenester | 0.095*** |
| (0.027) | |
| Politisk system gir mulighet for innflytelse | 0.112*** |
| (0.031) | |
| Trygghet på evne til å delta i politikk | -0.028 |
| (0.021) | |
| Offentlig ansatt behandler alle likt | 0.057** |
| (0.027) | |
| Søknader til det offentlige blir behandlet rettferdig | 0.093*** |
| (0.034) | |
| Offentlig ansatt tilbys penger | 0.066*** |
| (0.022) | |
| Stortinget holder regjeringen ansvarlig | 0.094*** |
| (0.034) | |
| Myndighetene gjør som bedrift vil | -0.069*** |
| (0.024) | |
| Innovativ ide iverksatt | 0.053 |
| (0.035) | |
| Befolkning utrykker motvilje mot politisk tiltak | 0.009 |
| (0.031) | |
| Myndighetene tar kunnskapsbaserte beslutninger | 0.104*** |
| (0.034) | |
| Myndighetene forberedt på å ivareta innbyggerne i nødsituasjon | 0.029 |
| (0.032) | |
| Myndighetene regulerer ny teknologi (KI) | 0.028 |
| (0.030) | |
| Politiker tar jobb i næringslivet | 0.053** |
| (0.024) | |
| Myndighetene informerer om reform | -0.019 |
| (0.029) | |
| Myndighetene tar hensyn til meninger fra høring | -0.048 |
| (0.038) | |
| Stortinget tar hensyn på tvers av befolkningen | 0.090*** |
| (0.034) | |
| Tjeneste forbedret etter klager | 0.006 |
| (0.033) | |
| Legitim bruk av personopplysninger | 0.078*** |
| (0.030) | |
| Påvirke beslutning nærområde | 0.036 |
| (0.031) | |
| Informasjon om offentlig tjeneste tilgjengelig | 0.025 |
| (0.029) | |
| Føler seg diskriminert | -0.013 |
| (0.141) | |
| Alder | 0.003 |
| (0.003) | |
| Mann | 0.029 |
| (0.095) | |
| Videregående opplæring | -0.106 |
| (0.216) | |
| Yrkesutdanning | -0.151 |
| (0.244) | |
| Utdanning ved universitet/høyskole | 0.271 |
| (0.200) | |
| Lite bekymret for økonomi | -0.172 |
| (0.124) | |
| Litt bekymret for økonomi | -0.068 |
| (0.123) | |
| Svært bekymret for økonomi | -0.290 |
| (0.196) | |
| Stemte på dagens regjering | 0.093 |
| (0.091) | |
| Født i utlandet | 0.092 |
| (0.228) | |
| Konstantledd | -0.432 |
| (0.378) | |
| Observations R2 Adjusted R2 Residual Std. Error F Statistic | 1,083 0.677 0.666 1.464 (df = 1047) 62.743*** (df = 35; 1047) |
| Note: | *p<0.1; **p<0.05; ***p<0.01 |