Søk

I dette kapitlet ser vi nærmere på om endret struktur har hatt betydning for harmonisering av praksis.

Statsforvalteren har en sentral rolle som iverksetter av nasjonal politikk og bindeledd mellom stat og kommune. Dette tilsier behov for god kunnskap om lokale forhold og for tett kontakt og samhandling med kommunene. I grunnlagsutredningen var også nærhets- og tilgjengelighetsprinsippet viktig, og det ble sagt at ny struktur skulle gi en god ramme for kommunedialogen og ivareta tilgjengelighetsbehovet for embetets brukergrupper. Hvordan ivaretar statsforvalterne rollen sin på dette området og er det indikasjoner på at ny struktur har påvirket den?

Statsforvalteren er en viktig rettssikkerhetsinstans på flere fagområder så som helse og omsorg, utdanning, barnevern, vergemål og areal- og plansaker. I intervjuene er det mange som er opptatt av statsforvalterens rolle som rettssikkerhetsinstans, og flere framhever at dette kanskje er statsforvalterens viktigste rolle. Hvordan har ny struktur lagt til rette for at denne rollen kan ivaretas?

Statsforvalterens samordningsrolle er nært knyttet til rollen som iverksetter og bindeledd mellom stat og kommune. Statsforvalteren har et ansvar for å ivareta helhet og sammenheng i statens ulike aktiviteter overfor kommuner, næringsliv og innbyggere i regionen. Det betyr både et samordningsansvar for egne fagområder, men også et ansvar for å ta initiativ til samordning som berører andre statlige etater i regionen.

Stortinget har vedtatt å dele opp fylkene Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2024. Et spørsmål som reiser seg når fylkene deles, er om det har konsekvenser for statsforvalternes geografiske inndeling. I dette kapitlet presenterer vi funn om dette temaet på bakgrunn av data fra intervjuene med kommunene, styringsetatene, fylkesdirektørene og embetene selv, sammen med data fra spørreundersøkelsene.

I kapittel 2.4 redegjorde vi for metodisk design og avgrensninger som er gjort i gjennomføringen av evalueringen. I dette kapitlet gir vi en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget for undersøkelsen, hvilke datakilder vi har benyttet og hvordan vi har gått fram for å innhente aktuelle data.

Her er dokumenter som er brukt som referanser i evalueringen.

Her får du oversikt over statsforvaltningens styringsetater, nøkkeltall og finansiering, årsverk og bevilgninger, samt spørreundersøkelsene.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet evaluert den gjeldende strukturen for statsforvalterembetene.