Elisabeth Aarseth

DFØs nylige rapport om kvaliteten på utredninger av statlige tiltak viser at det er betydelige utfordringer ved utredninger av statlige tiltak. Det er et klart forbedringspotensial med å etterleve utredningsinstruksen. Den største svakheten knytter seg til kravet om å utrede flere alternative tiltak: I stor grad er det bare ett tiltak som utredes.

Forvaltningen lever i krysspress mellom fag og politikk, og om man ikke holder tunga rett i munnen, kan pressede situasjoner bli enda vanskeligere. Men det finnes heldigvis retningslinjer som skal gjøre det enklere for både statsråder og fagfolk å kjenne til sine roller og plikter.

En betydelig del av norsk lovgivning er basert på EU/EØS-regler som vedtas i EU. Skal Norge bruke ressurser på å utrede tiltak som vi selv ikke foreslår og som utvikles og besluttes i EU?

Hvordan kan du vite om utredningen din er god nok? Vi vet at mange strever med dette. Derfor er det en glede å kunne presentere en ny sjekkliste som skal gi deg en bedre forståelse av hvordan man kan jobbe med utredninger i praksis.

Flere og flere journalister får øynene opp for utredningsinstruksen. I forrige uke ble Trine Eilertsen tildelt prisen for Årets meningsbærer blant annet for sitt engasjement for nettopp utredningsinstruksen, og pressen har nylig vært på seminar hos oss for å lære om den.

På kurs og innlegg vi holder om utredningsinstruksen og samfunnsøkonomisk analyse, er det en ting som mange lurer på: «Finnes det noen eksempler på gode utredninger?»