DFØ har fått utviklet utslippsfaktorer for statlige innkjøp, som blant annet brukes i klimaspendverktøy. Her deler vi bakgrunnstallene til bruk i egne analyser.
Bakgrunn
Handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon legger til grunn at oppdragsgivere skal fremme null- og lavutslippsløsninger og sirkulær økonomi der dette er relevant. Samtidig fremhever den viktigheten av at statlige virksomheter som gjør anskaffelser innen kategorier med store volumer og stor miljøpåvirkning, tar en lederrolle.
For å hjelpe statlige virksomheter med å estimere hvilke innkjøpskategorier som kan ha stor klimabelastning, har vi utviklet et klimaspendverktøy. Verktøyet baserer seg på regnskapstall fra statsregnskapet og estimerte utslippsfaktorer. Utslippsfaktorene representerer det totale klimafotavtrykket som følge av innkjøp innenfor relevante artskontoer i statsregnskapet. Verktøyet gir dermed statlige virksomheter en oversikt over utgifter til innkjøp og et grovt estimat for klimabelastning i konkrete artskontoer.
Metode
Utslippsfaktorene består av klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) per million kroner fordelt på artskontoer. Dataene ble utarbeidet av NIRAS på oppdrag fra DFØ i 2021, og er basert på utslipp og kostnader for året 2018. Utslippsfaktorene dekker hele klimafotavtrykket til varen eller tjenesten, helt fra råmaterialer og bearbeiding, til transport og salg.
Klimaintensitetstabellene er utarbeidet ved å benytte en koblet modell, der data fra norske kryssløpstabeller og utslippsstatistikk brukes til å beregne utslipp forbundet med kjøp fra innenlandsk produksjon, mens den internasjonalt anerkjente miljøutvidede kryssløpsdatabasen EXIOBASE beregner utslipp forbundet med import. Denne fremgangsmåten sikrer resultater med høy kvalitet for norske utslippskilder, og EXIOBASE sikrer høy dekningsgrad gjennom verdikjedene.
Utslippene er kategorisert i henhold til GHG-protokollen i scope 1, 2 og 3. Scope 1 er direkteutslipp som resultat av innkjøpt drivstoff og fossile brensler til oppvarming. Scope 2 er indirekte utslipp fra innkjøpt energi (elektrisitet og fjernvarme), og scope 3 er indirekte utslipp fra innkjøp av andre varer og tjenester. Utslippene er beregnet på ulike måter fra ulike datasett:
Resultatet er en tabell over utslippsfaktorer for artskontoer fordelt på scope 1, 2 og 3, og fordelt på om utslippene skjer i Norge eller utlandet.
Oppdatering i 2022
Vi har i 2022 oppdatert resultatene med nye data slik at de nå dekker året 2019. Se de nye tallene i tabellen under. Selv om utslippfaktorene representerer året 2019, kan de brukes med nyere regnskapsdata da utslippfaktorene gjerne ikke har store endringer fra år til år.
Tabell
Tabellen under viser utslippfaktorer for scope 1, 2 og 3, samt om utslippene skjer innenlands eller utenlands. Siste kolonne (utslipp totalt) er en summering av de andre kolonnene, og kan multipliseres med utgifter til innkjøp for å gi et estimat for det totale klimafotavtrykket.
Vi anbefaler at siste kolonne (utslipp totalt) brukes når klimafotavtrykket skal estimeres, og at de andre kolonnene brukes hvis man ønsker å dekomponere utslippet for å forstå hvor utslippene skjer. Utslippsfaktorene for scope 1, 2 og 3, samt om utslippene skjer innenlands eller utenlands, er ment til å gi mer innsikt og detaljer, men vil alene ikke gi et komplett bilde av klimafotavtrykket.
Bruk av dataene
Dataene er tilgjengelig for bruk i egne analyser. Utslippsfaktorene kan multipliseres med utgifter til innkjøp i relevante artskontoer for å gi et estimat på klimafotavtrykk. Det er viktig å merke seg at utslippene baserer seg på gjennomsnittlige innkjøp i Norge, og tar ikke hensyn til enkeltvirksomheters spesifikke innkjøp. Dersom en virksomhet bruker mer penger på innkjøp vil utslippene se ut til å øke, selv om innkjøpene hadde vært mer klimavennlige. En økt andel grønne innkjøp i en virksomhet vil altså ikke reflekteres i utslippsfaktorene, og egner seg derfor ikke til oppfølging over tid. Utslippsfaktorene er ment å gi en grov oversikt over utslipp i kategoriene som virksomhetene selv må undersøke nærmere.