Statlige virksomheter må kunne gjengi bokførte opplysninger i standardisert form.
Kravet gjelder de statlige virksomhetene som er bokføringspliktige i henhold til bokføringsloven.
Kravet betyr at mange statlige virksomheter må kunne gjengi bokførte opplysninger i standardisert form på forespørsel fra Skatteetaten.
Rapporteringsstandarden har fått navnet SAF-T (Standard Audit File – Tax Financial).
Hvem gjelder kravet for?
Kravet gjelder for de som er bokføringspliktige i henhold til bokføringsloven. Det vil si de som kommer inn under minst ett av disse punktene:
- Er regnskapspliktige etter lov.
2. Plikter å levere skattemelding.
3. Plikter å levere mva- melding (RF-002 eller RF-005), det vil si
- Virksomheter som er eller skulle ha vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
- Virksomheter som ikke er eller skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret, dersom virksomheten
- har mottatt fjernleverbare tjenester for mer enn 2 000 kroner eksklusiv merverdiavgift i en termin, eller
- har mottatt klimakvoter for mer enn 2 000 kroner eksklusiv merverdiavgift i en termin, eller
- innfører varer.
4. Har fått pålegg om bokføringsplikt fra Skattekontoret eller Oljeskattekontoret.
For statlige virksomheter gjelder punkt 3 og eventuelt punkt 1 og 4.
Med statlige virksomheter menes virksomheter som er en del av staten som juridisk person, det vil si statlige forvaltningsorganer, herunder departementer.
Kravet gjelder for alle statlige virksomheter som er bokføringspliktige etter bokføringsloven § 2 annet ledd. Det er paragrafens annet ledd annet punktum som gjør at mange statlige virksomheter blir bokføringspliktige etter bokføringsloven. Les mer i skatteforvaltningsloven § 8-3.
I skatteforvaltningshåndbokens kommentar til skatteforvaltningsloven § 8-3 tredje ledd blir det omtalt at oppføring av innførselsmerverdiavgift i tolldeklarasjonen gjør tolldeklarasjonen til en skattemelding for merverdiavgift, noe som altså utløser bokføringsplikt og dermed SAF-T-rapporteringsplikt.
Dette er SAF-T
Det er så langt tre SAF-T formater:
- SAF-T Regnskap som ble innført 1. januar 2020. Virksomheter som benytter DFØs regnskapstjenester fikk utsatt frist til 1. januar 2021.
- SAF-T Kassasystem som ble innført 1. januar 2019.
- Digital MVA-melding basert på standard SAF-T MVA-koder innført 1. januar 2022.
SAF-T Regnskap er et standardformat for utveksling av regnskapsdata. Formålet var å forenkle og effektivisere bokettersyn og gjøre det mulig å forbedre dataflyt mellom ulike informasjonssystemer. Men Skatteetaten etterspør SAF-T rapporter også i andre sammenhenger, for eksempel ved kontroll av skattemelding for merverdiavgift.
I første versjon skal følgende informasjon inngå i SAF-T rapportering (overordnet nivå):
- Informasjon om selskapet (masterdata)
- Kontospesifikasjon (hovedbok)
- Kundespesifikasjon (kundereskontro)
- Leverandørspesifikasjon (leverandørreskontro)
- Selskapets kontoplan med mapping til standardisert kontoplan
- Selskapets mva-koder med mapping til standardiserte mva-koder
- Annen fast data (eksempelvis dimensjoner som avdeling, kostsenter etc.)
Omfanget av rapporteringspliktig dokumentasjon vil sannsynligvis utvides i årene som kommer. Blant annet var det planlagt at anleggsregister og fakturainformasjon skal inkluderes, men det er ikke endelig fastsatt tidspunkt eller omfang av fremtidige utvidelser av rapporteringsplikten.
Hva og hvordan skal virksomhetene rapportere?
Aktivitet i den statlige virksomheten omfattet av det nye kravet
All aktivitet i den statlige virksomheten vil være omfattet av kravet til å følge bokføringsloven og bokføringsforskriften, og skal dermed inngå i SAF-T-filen, med mindre det føres et separat regnskap for den delen av aktiviteten som det er plikt til å levere skattemelding for merverdiavgift .,jf. merverdiavgiftslovens § 2-2, herunder e 2. ledd.
Se også Skatteetatens prinsipputtalelse datert 18. november 2019.
Opplysninger som skal rapporteres
Det er bokførte opplysninger som skal rapporteres. Bokførte opplysninger er alle opplysninger som er nødvendige for å kunne utarbeide pliktig regnskapsrapportering og spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering. Les mer i bokføringsloven § 7.
Bokførte opplysninger vil derfor være opplysninger som det er plikt til å bokføre, slik som for eksempel kontokode, kontonavn, dokumentasjonsdato, dokumentasjonshenvisning (bilagsnummer), beløp, merverdiavgiftskode, kundekode og kundenavn samt leverandørkode, leverandørnavn og leverandørens organisasjonsnummer. Opplysninger som er bokført frivillig, slik som for eksempel prosjekt, avdeling eller kostnadssted, er også bokførte opplysninger som skal inngå i SAF-T-filen.
Hvilken standardisert form det skal rapporteres på
Skatteetaten fastsatte i mars 2018 innholdet og formatet ved gjengivelse av elektronisk bokførte opplysninger i standardisert form. Les mer om hvilken standardisert form det skal rapporteres på Skatteetatens sider om SAF-T.
For statlige virksomheter vil det være den statlige kontoplanen. jf. gjeldende rundskriv nr. 102 som er det aktuelle mappingalternativet. Denne ble inkludert som et tillatt mappingalternativ i mai 2019.
Krav om innrapportering - bokettersyn
Bokettersyn blir vanligvis varslet. Ved krav om innsendelse av SAF-T rapport gis det normalt to ukers frist.
For å kunne ta ut SAF-T fil fra Unit4 ERP må noen i virksomheten ha rollen SAF-T rapportering (BSAFT). Vedkommende bør også ha rollen Faste register (BFASTREG). Nærmere informasjon finner dere på våre kundesider om rollebeskrivelser i Unit4 ERP og bestilling av tilganger.
Hvilke forutsetninger som gjelder og hvilke forberedelser som må foretas før dere bestiller rapporten i Unit4 ERP fremgår av en egen veiledning sammen med informasjon om bestilling av rapport / SAF-T fil.
Tilrettelegging for SAF-T rapportering for DFØs kunder gjelder fra og med regnskapsåret 2021. Skatteetaten kan be om SAF-T rapportering for tidligere år, men det anbefales å levere ordinære spesifikasjoner om man får slike forespørsler.
Merk: SAF-T rapporter er rapporter som kan påvirke ytelse og som lagrer store mengder data i egne tabeller i databasen. SAF-T rapport skal derfor kun kjøres ved behov.
Kassasystemer og SAF-T
Fra 1. januar 2017 er det bare tillatt å selge kassasystem som tilfredsstiller kravene i kassasystemlova og kassasystemforskrifta. Dette inkluderer krav til å kunne levere SAF-T fil for kasse. Bokføringspliktige hadde frist til 1. januar 2019 med å oppgradere sine kassasystem eller anskaffe nytt system, som er produkterklært. Dere finner liste over kassasystemer som leverandører har erklært er i samsvar med regelverket på Skatteetaten sine sider. Produkterklæring betyr at leverandøren av kassasystemet har sendt et skjema (produkterklæringen) til Skatteetaten og gjennom det bekreftet at kassasystemet er i henhold til kravene i kassasystemlova og kassasystemforskrifta . Virksomheter som nettopp har eller som har planer om å utvide sin virksomhet til å omfatte kontantsalg kan finne mer informasjon hos Skatteetaten.
Har virksomheten kassasystemer som ikke er i henhold til loven, må disse oppgraderes eller skiftes ut. Virksomheten må ta kontakt med leverandøren for å sjekke ut om kassasystemet tilfredsstiller kassalovgivningen og om det eventuelt er mulig å foreta en oppgradering.
Vi anbefaler at den enkelte virksomhet kontrollerer at kassasystemet kan levere SAF-T fil og at filen validerer mot Skatteetatens formater for SAF-T Cash Register.
Salg over internett
Det er viktig å merke seg at internettsalg ikke anses som kontantsalg, men følger ordinære regler for fakturering. Mer informasjon om internettsalg finner du på Skatteetaten sine sider. Virksomheter som er bokføringspliktige i henhold til bokføringsloven skal blant annet følge uttalelse om god bokføringsskikk (GBS 16).
Dersom nettsalginformasjon skal inkluderes i SAF-T fil fra Unit 4 ERP er det viktig at salgssystemet for nettsalg overfører alle detaljer og reskontroinformasjon til regnskapssystemet (Unit4 ERP for DFØs kunder). Dersom dette ikke blir gjort kan salgssystemet for internettsalg måtte produsere egen SAF-T fil med detaljene.
Flere leverandører tilbyr ulike løsninger for salg av enkelttjenester via nett. Blant annet har mange private og offentlige virksomheter benyttet slike løsninger i forbindelse med gjennomføring av kurs og konferanser. Noen av disse tilbyr gratis eller rimelige løsninger som ikke tilfredsstiller kravene til bokføringsregelverket. Bokføringspliktige virksomheter må forsikre seg om at de benytter tjenester som tilfredsstiller bokføringslovgivningen, inkludert kravene til SAF-T rapportering (dersom alle detaljer overføres til regnskapssystemet vil det tilfredsstille kravene til SAF-T-rapportering).
Mer om salg over internett
Salg over internett vs kontantsalg
Salg over internett eller ved oppkrav anses ikke som kontantsalg selv om kjøpers betalingsforpliktelse overfor selger gjøres opp ved levering, jf. bokføringsforskriftens § 5-3-1, 1 ledd bokstav a og kassasystemlova § 2 bokstav a. Skattedirektoratet har 29.juni 2017 uttalt hva som ligger i begrepet salg over internett i denne sammenhengen.
Definisjon av internettsalg
Netthandel, elektronisk handel eller e-handel omfatter alle avtaler om kjøp av varer eller tjenester som blir inngått ved bruk av en nettløsning tilrettelagt av selgeren uten at selgeres forretningssted eller automat oppsøkes.
Alt salg via netthandel der betaling skjer før eller etter levering er henholdsvis ordinært forskuddsbetaling/finansielt forskudd eller kredittsalg. Det kreves derfor ordinær fakturering og reskontroføring for slike salg.
Bestilling fra selgers hjemmeside hvor betaling skjer samtidig med bestilling, men levering skjer på et senere tidspunkt er ikke internettsalg, men vil kunne være kontantsalg. Dette gjelder for eksempel når kunden henter varen i selgers butikk og salget registreres i kassasystemet.
Internettsalg slik det er referert til i kassasystemlova og bokføringsforskriftens § 5-3-1, 1 ledd a gjelder for salg der oppgjør og levering skjer samtidig, men at det likevel ikke defineres som kontantsalg i henhold til disse bestemmelsene. Ved internettsalg med kontant oppgjør oppstår det verken et forskudd fra kunden eller en kundefordring. Dette betyr at det er en samtidighet mellom betaling og levering, noe som i praksis ekskluderer varekjøp. Det som vanligvis vil defineres som internettsalg i henhold til kassasystemlova er dermed tjenester som for eksempel:
- Nedlastning av apper, spill, musikk, film, programvare med videre
- Strømming av filmer, musikk med videre uten at det lastes ned på kundens egne systemer
- Kollektivreiser hvor billetten selges gjennom leverandørens app, nettside eller lignende
- Levering av rådgivningstjenester på internett, blant annet ved bruk av chatløsninger
- Parkeringsløsninger på internett, app eller lignende
Dokumentasjon av nettsalg, inkludert internettsalg
Det foreligger ikke særskilte dokumentasjonskrav knyttet til internettsalg og annet nettsalg. Ordinære regler i henhold til bokføringslovgivningen må derfor legges til grunn.
- Forskuddsbetalinger dokumenteres som en betalingstransaksjon, jf. bokføringsforskriften § 5-11 og NBS 7 Dokumentasjon av betalingstransaksjoner. Forskuddsbetalingen bokføres på kundens konto i kundespesifikasjonen.
- Ved kredittsalg utstedes faktura på vanlig måte, jf. bokføringsforskriftens kapittel 5-1.
Merk at ved all netthandel som ikke gjøres opp samtidig med levering av tjenesten skal det utstedes faktura som reskontroføres. Samtidighet ved varesalg er i praksis ikke mulig ved netthandel.
Siden internettsalg med samtidig levering og betaling ikke er kontantsalg, gjelder ikke reglene om registrering og dokumentasjon ved bruk av et kassasystem med produkterklæring. Heller ikke unntakene fra kravene om dokumentasjon av kontantsalg kan benyttes for slikt internettsalg. Slik bokføringsregelverket er utformet, gjenstår bare ett alternativ:
Internettsalg skal normalt dokumenteres med salgsdokumenter i form av fakturaer eller lignende.
Blant annet følgende regler må legges til grunn.
- Krav til fakturaens innhold er fastsatt i bokføringsforskriftens § 5-1-1 . Det er ikke aktuelt å oppgi tidspunkt for betaling da kjøpet gjøres opp samtidig med leveringen.
- Salgsdokumentet kan utstedes på papir eller elektronisk, så lenge det skjer i et filformat som ikke enkelt lar seg redigere i allment kjent sluttbrukerverktøy.
- Salgsdokumentet skal som hovedregel oversendes uoppfordret til kjøper. Salgsdokumentet kan sendes på papir, eller elektronisk per e-post, til en digital postkasse (Digipost med videre) eller som elektronisk faktura (EHF, eFaktura med videre).
- Ved internettsalg aksepteres det også at salgsdokumentet presenteres for kjøper på nettsiden, i appen eller lignende, slik at kjøper kan skrive ut eller laste ned og lagre salgsdokumentet.
Bokføring av internettsalg med kontant oppgjør
Siden det er samtidighet mellom levering og betaling, bokføres internettsalg i utgangspunktet på samme måte som kontantsalg (jf. eget punkt om reskontroføring ved internettsalg).
- Salgsinntekten krediteres en salgskonto, kontogruppe 3
- Oppgjøret debiteres en konto i kontogruppe 19, avhengig av betalingsmåte
Det totale salget for en periode kan føres som ett samlet beløp (per kombinasjon av konti og behandlingskoder) i hovedboken når hvert enkelt salg framkommer enkeltvis og oppsummert i underliggende spesifikasjon og er kontrollerbar mot totalen. I forbindelse med SAF-T vil imidlertid dette kreve at systemet for internettsalg kan produsere SAF-T-fil med detaljerte posteringer med aktuelle konti og behandlingskoder (inkludert mva). Derfor bør man vurdere å overføre alle detaljer til hovedboken slik at disse transaksjonene i stedet kan bli med som en del av SAF-T-filen til regnskapssystemet.
Krav til reskontroføring ved internettsalg
Skatteetatens uttalelse 29.6.2017, senere oppdatert 20.2.2018 viser til uttalelse om god bokføringsskikk GBS nr 16 om krav til reskontroføring. Det er imidlertid verdt å merke seg at GBS 16 ble sist oppdatert i 2015, det vil si før det ble fastsatt i lov og forskrift at internettsalg som omtalt her ikke er å anse som kontantsalg. Videre foreligger det ved samtidig levering og betaling verken en forskuddsbetaling eller kredittsalg som igjen krever reskontroføring (kundespesifikasjon).
Skatteetaten er derfor forespurt om å klargjøre hvorvidt et internettsalg med kontant oppgjør likevel innebærer et krav om at alle internettsalg må reskontroføres. Det foreligger per i dag ingen avklaring. Hvis de kommer til at internettsalg likevel ikke skal anses som kontantsalg etter reglene om kundespesifikasjon, må alle internettsalg bokføres enkeltvis i kundespesifikasjonen (reskontro).
Det vil i så fall bety at reskontroinformasjonen må overføres fra internettsalgsløsningen til regnskapssystemet på detaljnivå for å kunne rapporteres som en del av SAF-T-filen fra regnskapssystemet. Dersom dette ikke gjøres kan man måtte produsere egen SAF-T-fil fra systemløsningen for internettsalg for å oppfylle kravet om å levere spesifisert kundereskontro i standardisert format.
Effektiv håndtering av internettsalg
Virksomheter som etablerer løsninger for internettsalg bør velge mellom følgende to alternative løsninger:
- netthandelsløsningen har funksjonalitet for fakturering av kundene i samsvar med norske bokføringsregler, med automatisk overføring til regnskapssystemet, eller at
- netthandelsløsningen er integrert med annen programvare, for eksempel regnskapssystemet, som fakturerer og bokfører salget automatisk.
Velger man det første alternativet må man ta stilling til om man skal ivareta SAF-T rapportering fra denne systemløsningen eller om overføringen til regnskapssystemet skal være på detaljert nivå. Dersom alle detaljer finnes i regnskapssystemet blir disse da med i SAF-T eksporten fra dette systemet, og det blir ikke nødvendig med egen SAF-T fil fra netthandelsløsningen.
Virksomhetens ansvar
Den enkelte virksomhet står selv ansvarlig for å være i stand til å levere SAF-T data, dette betyr i praksis at kontoplan må være korrekt mappet mot standard kontoplan, at merverdiavgiftskoder må være korrekt mappet mot standard koder og at virksomheten må være i stand til å konvertere filer til SAF-T XML-formatet.
DFØ har lagt til rette for at SAF-T-rapportering skal være mulig på data fra regnskapssystemet Unit4 ERP. For virksomheter som har bokføringspliktig dokumentasjon i flere systemer kan det oppstå flere problemer. DFØ er spesielt opptatt av:
- Mapping av rapporteringspliktig data i de ulike regnskaps- eller forsystemer
- Identifisering av link mellom data som føres inn i hovedbok og detaljnivået som finnes i andre kundesystemet enn de DFØ tilbyr
- Eventuelle eksterne regnskapssystemer som benyttes for kundereskontro og som ikke støtter SAF-T uttrekk
Det er derfor viktig at dere selv ivaretar SAF-T rapportering fra forsystemer som nevnt ovenfor eller tar kontakt med DFØ for eventuelle integrasjoner som sikrer overføring av nødvendige data til Unit4 ERP.
Den enkelte virksomhet har selv ansvaret for å anskaffe og oppdatere sine kassasystemer slik at disse oppfyller kravene i kassasystemlovgivningen, jf. også bokføringslovens § 10 a.
Datakvalitet
Kunde- og leverandørregistre
For å sikre tilfredsstillende kvalitet på rapporterte data og at rapporteringen ikke feiler er det nødvendig med gode rutiner for opprettelse og vedlikehold av leverandør- og kunderegistrene. Blant annet må navn, adresser etc. være korrekt.
Bokføringsrutiner
Ved SAF-T rapportering vil avvik når det gjelder bokføringsreglene kunne bli svært synlige og føre til merarbeid for Skatteetaten og virksomheten selv. Det er derfor viktig at korrigeringer i regnskapet blir bokført slik det er fastsatt i bokføringsforskriftens § 5-12 og øvrige bokføringsregler. Det samme gjelder for bokføring av merverdiavgift. Alle korrigeringer må skje ved hjelp av riktig mva-kode i regnskapssystemet og aldri bokføres direkte på konti for merverdiavgift.
Retting av bokførte opplysninger
Det vil bli svært tydelig i rapporteringen via SAF-T fila om korrigeringer ikke følger bokføringslovgivningen.
Alle feil i bokføringer i Unit4 ERP skal rettes ved at det opprettes og føres et korrigeringsbilag. Korreksjoner skal foretas slik at feilposteringen blir reversert i sin helhet. Det er for eksempel ikke tillatt å korrigere slik at kun differansen mellom korrekt og feil beløp korrigeres.
Korreksjoner skal dokumenteres særskilt, jf. Bokføringslovens § 9. Reverseringen av feilen og den korrigerte posteringen kan framgå av det samme bilaget. Det er dermed ikke nødvendig å lage ett bilag for reverseringen og et annet for den nye posteringen.
Bokføringsforskriften krever at det skal være en gjensidig henvisning mellom korreksjonsposteringen og den opprinnelige posteringen, jf. bokføringsforskriftens § 5-12. Det betyr altså at det ikke er tilstrekkelig med en referanse fra korreksjonsbilaget til det opprinnelige, en må i tillegg gå tilbake til det opprinnelige bilaget og føre på bilagsnummeret til reverseringen og korrigeringen. Når det benyttes elektronisk dokumentasjon, kan det være problematisk å gjennomføre slik gjensidig referanse, det vil si at man ikke får påført nytt bilagsnummer på det opprinnelige bilaget. Kravet er derfor begrenset til de tilfellene der det er praktisk mulig. I de fleste regnskapssystemene, inkludert Unit4 ERP, er det imidlertid mulig å laste opp vedlegg med ytterligere informasjon.
Dokumentasjon og kontrollspor
Det er et krav om at det skal være toveis kontrollspor mellom dokumentasjon av bokførte opplysninger, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering. Dette kontrollsporet skal være enkelt å følge. Dette stiller krav til regnskapssystemene, men også til innhold og systematikk i bokføringen og utarbeidelse av dokumentasjonen.
Gjensidig henvisning mellom korreksjonspostering og opprinnelig postering skal foretas på bilaget/dokumentasjonen av posteringen. I tillegg kan det være både hensiktsmessig og effektivt for tredjepart og virksomheten selv å benytte fritekstfeltet i regnskapssystemet til å blant annet angi bilagsnummeret på opprinnelig postering og årsaken til korrigeringen ved registrering i hovedboka.
Bruk av fritekstfeltene bør uansett standardiseres slik at det kan bidra til økt informasjonsverdi og understøtte kontroller og analyser, inkludert arbeidet med dokumentasjon av balansen (avstemminger). Gjennomgående tekstvarianter for ulike områder kombinert med unik info på bilagsnivå anbefales.
Merk at full reversering ikke behøver å inkludere reskontroføringen så lenge denne i utgangspunktet er riktig. Det samme gjelder for føringer av inn- og utbetalinger på bankkonto.
Ved bokføring av korrigering skal årsaken til rettingen oppgis på bilaget. En kort tekst eller kode i konterningsfeltet som også angir på overordnet nivå type feil, kan være hensiktsmessig å ta med.
Eksempler på korrigeringer
Ikke alle relevante kontodimensjoner som brukes av DFØs kunder er vist i eksemplene, men alle kontodimensjoner og behandlingskoder som er brukt på opprinnelig bilag og som framgår av hovedboken skal tas med ved reversering og ny føring (korrigering).
Eksempel på korrigering av inngående faktura ført med feil mva-kode
| Bilagsnr | Konto | Kontonavn | Koststed | Mva-kode | Beløp | Konteringstekst |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 956078 | 6300 | Husleie | 140000 | 0 | 250 000 | Eiendom AS |
| 956078 | 987654321 | Eiendom AS | -250 000 | Eiendom AS |
| Bilagsnr | Konto | Kontonavn | Koststed | Mva-kode | Beløp | Konteringstekst |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 956399 | 6300 | Husleie | 140000 | 0 | -250 000 | Eiendom AS # 956078 korr mva |
| 956399 | 6300 | Husleie | 140000 | 1 | 200 000 | Eiendom AS # 956078 korr mva |
| 956399 | 2710 | Inng mva | 50 000 | Eiendom AS # 956078 korr mva |
Merk at posteringen av inng mva ikke bokføres direkte, men følger av korrekt bruk av mva-kode.
| Bilagsnr | Konto | Kontonavn | Koststed | Mva-kode | Beløp | Konteringstekst |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 956399 | 6300 | Husleie | 140000 | -50 000 | Eiendom AS # 956078 korr mva | |
| 956399 | 2710 | Inng mva | 140000 | 50 000 | Eiendom AS # 956078 korr mva |
Eksempel på korrigering hvor inngående faktura er ført med feil mva-kode (netto-ordningen)
| Bilagsnr | Konto | Kontonavn | Koststed | Kappost | Mva-kode | Beløp | Kont. tekst |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 933408 | 2400 | Leverandørgjeld | 706623 | 0 | - 10 000 | Salær Advokatfirma AS | |
| 933408 | 6791 | Honorar/Salær | 7810 | 42030 | 0 | 10 000 | Salær Advokatfirma AS |
| Bilagsnr | Konto | Kontonavn | Koststed | Kappost | Mva-kode | Beløp | Konteringstekst |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 933409 | 6791 | Honorar / Salær | 7810 | 42030 | 0 | - 10 000 | Salær Advokatfirma AS # 933408 korr mva |
| 933409 | 6791 | Honorar / Salær | 7810 | 42030 | 7 | 7 500 | Salær Advokatfirma AS # 933408 korr mva |
| 933409 | 1987 | Nettoordning | 7810 | 163301 | 0 | 2 500 | Salær Advokatfirma AS # 933408 korr mva |
Merk at reverseringen inneholder samme behandlingskoder (inkl mva-kode) som opprinnelig føring.
Merk at posteringen av inng mva ikke bokføres direkte, men følger av korrekt bruk av mva-kode.
| Bilagsnr | Konto | Kontonavn | Koststed | Aktivitet | Kappost | Mva-kode | Beløp | Konteringstekst |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 933409 | 6791 | Honorar/salær | 7810 | 3040 | 42030 | 0 | -2 500 | Salær Advokatfirma AS #933408 korr mva |
| 933409 | 1987 | Nettoordning | 7810 | 3040 | 163080 | 0 | 2 500 | Salær Advokatfirma AS #933408 korr mva |
Navnet på leverandøren skrives på samme måte som det framgår av opprinnelig føring + bilagsnummeret på føringen av fakturaen (ikke leverandørens fakturanr, men bilagsnummeret i eget regnskap). Eksempelvis NN AS #933408.
Eksempel på korrigering hvor inngående faktura er ført på feil konto og prosjekt
| Bilagsnr | Konto | Kontonavn | Koststed | Prosjektnr | Mva-kode | Beløp | Konteringstekst |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 159807 | 999888777 | Strømleverandør AS | - 125 000 | Strømleverandør AS | |||
| 159807 | 6200 | Elektrisitet | 140000 | 560001 | 7 | 100 000 | Strømleverandør AS |
| 159807 | 2710 | Inng mva | 25 000 | Strømleverandør AS |
| Bilagsnr | Konto | Kontonavn | Koststed | Prosjektnr | Mva-kode | Beløp | Konteringstekst |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 160880 | 6200 | Elektrisitet | 140000 | 560001 | 7 | - 100 000 | Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6340 + prosj. |
| 160880 | 2710 | Inng. mva | 140000 | 560001 | - 25 000 | Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6340 + prosj. | |
| 160880 | 6340 | Lys, varme | 140000 | 560001 | 7 | 75 000 | Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6340 + prosj. |
| 160880 | 6340 | Lys, varme | 140000 | 560025 | 7 | 25 000 | Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6340 + prosj. |
| 160880 | 2710 | Inng. mva | 140000 | 25 000 | Strømleverandør AS # 159807 korr kto 6200 / 6340 + prosj. |
Merverdiavgift og SAF-T
Bruk av merverdiavgiftsskoder og retting av merverdiavgift
Ved innføring av SAF-T er det spesielt viktig at riktige mva-koder blir brukt ved bokføring av inn- og utgående faktura. Dette gjelder selv om benyttet kode ikke har noen praktisk konsekvens for beregning av inn- eller utgående merverdiavgift.
For SAF-T-rapportering er det fastsatt standard mva-koder som skal benyttes. Mva koder som er satt opp for DFØs regnskapskunder knyttes opp mot SAF-T standard mva-koder i regnskapssystemet og blir ivaretatt av DFØ. For at SAF-T-rapporteringen skal bli riktig må den enkelte virksomhet påse at riktige mva-koder blir benyttet.
Feil bruk av merverdiavgiftskode skal korrigeres på samme måte som øvrige korrigeringer av feil i regnskapet:
- full tilbakeføring / reversering av opprinnelige posteringer (inkludert alle kontodimensjoner og behandlingskoder), og
- ny føring der samtlige korrekte kontodimensjoner og behandlingskoder inngår.
Er fakturaen ført på riktig reskontro kan reversering av denne posteringen utelates. Det samme gjelder føringer mot bank.
Korrigering eller andre føringer av merverdiavgift skal aldri korrigeres eller føres direkte mot konti for merverdiavgift (og grunnlagskonti for merverdiavgift), men skje ved hjelp av riktige mva-koder.
Særskilt om innførsel av varer og merverdiavgift
Gjelder mva-registrerte virksomheter.
Bokføringen må innrettes slik at det er mulig å spesifisere og avstemme fradragsført innførselsmerverdiavgift per avgiftssats mot bokførte kjøp fra utlandet spesifisert per konto per termin. I praksis betyr dette at den inngående fakturaen også skal merkes med en mva-kode (hjelpekode) i tillegg til bokføring ut fra tolldeklarasjon. Det beregnes ikke mva eller mva-grunnlag basert på fakturaen, men det er viktig å bruke riktig mva-koder for å sikre etterfølgende avstemminger og kontroller, samt sikre korrekt SAF-T rapportering av mva.
Se mer informasjon om mva-koder, konti og tilhørende eksempler på våre sider om merverdiavgift.