Når det ikke er tid til å utrede

Elisabeth Aarseth

Seksjonssjef

Seksjon for utredning og analyse

Formålet med utredningsinstruksen er å fremskaffe et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Men instruksen åpner opp for å legge til grunn for mindre grundige utredninger og forenkle høringsprosessen når vi står ovenfor akutte situasjoner.
Publisert

Denne våren har regjeringen besluttet å gjennomføre en rekke inngripende tiltak for å unngå smittespredning av Covid-19. For å få kontroll over situasjonen og smittespredningen, har det vært behov for raske vurderinger og snarlig handling. Beslutninger har nødvendigvis måttet være basert på et begrenset kunnskapsgrunnlag med stort innslag av usikkerhet om effektene for berørte grupper og for samfunnet i sin helhet.

Ekspertutvalg for å vurdere smitteverntiltak

Regjeringen satte ned et ekspertutvalg 23. mars, for å gjøre samfunnsøkonomiske analyser av tiltak i forbindelse med koronaepidemien. Holden-utvalget har levert to rapporter på rekordtid. Ettersom utvalget ble nedsatt etter at regjeringen hadde iverksatt sterke og inngripende tiltak 12. mars, har mandatet vært å både analysere nye tiltak og vurdere om eksisterende tiltak bør justeres eller avvikles.

Utvalget konkluderte i sin nyeste rapport av 26. mai at det fortsatt blir samfunnsøkonomisk effektivt å sikre et stabilt lavt smittenivå. Kostnadene ved en «hold nede» -strategi som skal sikre et lavt smittenivå, er vurdert til å være vesentlig lavere enn i en «brems» -strategi der smitten gradvis går gjennom befolkningen. Det understrekes imidlertid i rapporten at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan koronasituasjonen vil utvikle seg.

Om epidemien viser seg å være mer gjenstridig enn det som er lagt til grunn i rapporten, er utvalgets anbefaling at vi på nytt bør vurdere hvilken strategi som er best for samfunnet. Skulle smitten komme ut av kontroll, anbefaler utvalget i ytterste fall ekstreme tiltak som portforbud.

Ved beslutninger om smitteverntiltak må man vurdere den helsemessige nytten ved å dempe epidemien opp mot belastningen som tiltakene medfører. Ekspertutvalget har brukt verdien av et statistisk liv (VSL) for å regne på nytten av sparte liv. I Norge har Finansdepartementet angitt denne verdien til 35 millioner kroner.

Det er ikke kynisk å sette en verdi på et menneskeliv. Tvert imot er det en viktig forutsetning for å synliggjøre effekten av forebyggende tiltak, som skal bidra til å redde liv og forbedre folks helse.

Ekspertutvalget har vurdert at nytten ved færre tapte menneskeliv og mindre belastning på helsevesenet i en «hold-nede» -strategi, er større enn tapet ved større reduksjon i verdiskapingen.

Utredningsinstruksen gir handlingsrom

Det er fullt forståelig at det i den gjeldende situasjonen ikke var mulig å gjøre plass til lange prosesser og tidkrevende utredninger. Det er heller ikke slik at kravene til grundighet i utredningsinstruksen skal være de samme i kriser og ekstraordinære situasjoner. Tvert imot tar den høyde for at det i noen tilfeller vil være behov for å iverksette snarlige tiltak for å hindre fare for liv, helse og miljø, og at det i slike tilfeller ikke alltid vil være tid til grundige utredninger og høringsprosesser.

Jeg synes koronakrisen har vist at utredningsinstruksen også er relevant når det haster med å ta beslutninger og tiden til å utrede er knapp. Mangler i beslutningsgrunnlaget i forkant, er blitt kompensert i etterkant. Ekspertutvalget har sørget for å innhente ny kunnskap om situasjonen og effekten av iverksatte tiltak, og virker å ha lagt et godt grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger.

Beslutningstaker har siste ordet

Politikere kan velge å følge faglige råd eller vektlegge andre hensyn. Rollen til fagekspertene er å utarbeide gode beslutningsgrunnlag og gi anbefalinger om hvordan pandemien bør håndteres, mens regjeringen tar de endelige beslutningene i store og viktige saker. Koronakrisen har for øvrig vist at selv om vi har mye til felles med Sverige, har vi også noen særtrekk. Blant annet hadde ekspertene en langt mer framtredende rolle i vårt naboland når viktige beslutninger måtte tas.

Det er liten tvil om at regjeringen har måttet foreta krevende avveininger på kort varsel, der ulike hensyn er blitt veid opp mot hverandre - fra rene økonomiske kostnader til tap av menneskeliv og andre negative virkninger. Og det er politikernes privilegium å ta beslutninger basert på deres helhetlige vurdering.

Kontakt

Elisabeth Aarseth

Seksjonssjef

Seksjon for utredning og analyse

Fant du det du lette etter?