Det var temaet for DFØs styringskonferanse som vi arrangerte for noen uker siden.

Forvaltningen har jo til alle tider stått overfor problemer som det er vanskelig å løse, så det er for så vidt ikke noe nytt. Men det er mye som tyder på at vi får stadig flere av de problemene vi kaller komplekse. De som ingen enkelt aktør eier alene, og som krever at vi samarbeider på tvers av virksomheter, forvaltningsnivåer, sektorer – eller landegrenser.

Komplekse problemer krever utholdenhet

I slike sammenhenger er det ofte mange forhold som påvirker måloppnåelsen, og vanskelig å si noe sikkert om sammenhengen mellom tiltak og effekter. Det kan også ta mange år fra man setter i gang arbeidet til man begynner å se resultater, så komplekse problemer krever en god dose tålmodighet og utholdenhet. Tenk bare hvor lenge vi har jobbet med å få ned fraværet i videregående skole – eller å inkludere flere i arbeidslivet.

Vi har heller ikke ubegrenset med midler å sette inn på å løse problemene. Tvert imot må vi regne med strammere budsjetter i årene framover, samtidig som forventningene til det vi leverer bare vil øke.

Ny syntese

Spørsmålet vi stilte på konferansen, var altså hva disse utfordringene krever av statlig styring og ledelse. Er det på tide med et nytt paradigmeskifte? Nei, det er ikke så sikkert.

Hovedtaleren på styringskonferansen, den kanadiske forskeren og embetskvinnen Jocelyn Bourgon, tar snarere til orde for å suppleredet vi gjør i dag med nye arbeidsmåter og ferdigheter. Bourgon har ledet et mangeårig internasjonalt samarbeids- og forskningsprosjekt, og basert på det har hun laget et rammeverk for styring og ledelse som hun kaller ny syntese for offentlig administrasjon i det 21. århundre.

Her henter hun elementer fra ulike styringsteorier og kombinerer nye og gamle verdier og tankesett. Velfungerende institusjoner og overholdelse av lover og regler ligger i bunnen. Vi har lett for å ta dette for gitt i Norge, men ser jo dessverre at grunnleggende forvaltningsverdier er under press i mange land.

Effektivisering og resultatorientering er en annen pilar i Bourgons rammeverk, i tråd med hovedprinsippene i mål- og resultatstyring slik vi kjenner det fra vår egen forvaltning.

Ifølge Bourgon, er dette likevel ikke nok alene. Forvaltningen må øke evnen til å tilpasse seg nye situasjoner og håndtere kriser og uforutsette hendelser. I tillegg må vi samarbeide mer, ikke bare internt, men også med samfunnet rundt oss, og da spesielt innbyggerne våre. Dette handler om å endre den grunnleggende forståelsen av hva en borger er. Vi er vant til å tenke på borgere som individer med plikter og rettigheter, men ifølge Bourgon bør vi også se på dem som medprodusenter av velferd. Innbyggerne kan være en uvurderlig ressurs i arbeidet med å skape et bedre samfunn, og ingen land er rike nok til å ignorere denne kilden til verdiskaping og velferd, mener hun.

Hvordan kan innbyggerne bidra?

Spørsmålet er selvsagt hvordan man kan omsette slike generelle råd til praktisk handling, og på konferansen hadde vi invitert fagfolk og praktikere fra inn- og utland til å drøfte dette.

I Danmark er rammeverket til Bourgon tatt i bruk både på statlig og kommunalt nivå, og det viktigste rådet til den danske forskeren Kristian Dahl er å starte i det små, og ta utgangspunkt i noen konkrete uløste problemer man står overfor. Hvordan kan de løses mer effektivt hvis man tar i bruk flere virkemidler enn de forvaltningen er vant til å bruke? Og hva kan vi få til hvis vi inviterer innbyggere og sivilsamfunnet mer aktivt inn som medprodusenter av velferdstjenester?

I Danmark er det eksempler på denne typen samproduksjon i alt fra opplæring og rehabilitering til vedlikehold av offentlige parker. Et politidistrikt har også tatt publikum aktivt i bruk i deler av politiarbeidet. Når en dement pasient forsvinner fra et sykehjem, har man tradisjonelt sendt ut hundepatruljer for å lete. Det første politiet gjør nå, er å sende ut en melding på sosiale medier og be folk om å hjelpe til i letearbeidet. Det øker sannsynligheten for at pasienten blir funnet raskt, og har i tillegg den samfunnsmessige verdien at det skaper samhold når folk er med og bidrar til å hjelpe hverandre og løse problemer.

Mange spennende initiativer

På styringskonferansen så vi også ulike prosjekter fra norske kommuner og statlige virksomheter som jobber på nye måter med å skape bedre og mer helhetlige tjenester. For det skjer mye spennende også i norsk forvaltning innenfor styring og ledelse. Ikke i form av én stor reform, men av mange ulike initiativer og tiltak.

Vi fikk for eksempel høre hva Pårørendealliansen tenker om rollen som medprodusent og ikke bare sluttbruker av tjenester. Digitaliseringsdirektoratet og Helsedirektoratet ga oss et innblikk i arbeidet med sammenhengende tjenester og livshendelsene. Og vi fikk høre hvordan KS jobber med partnerskap for radikal innovasjon i kommunesektoren for å finne løsninger blant annet på ungt utenforskap.

Kort sagt, var det mye å la seg inspirere av, og hvis du vil vite mer om dette, kan du se opptakene fra konferansen og lese mer om rammeverket til Bourgon.