Konsekvensen av disse feilvurderingene er at det blir en kunstig høy terskel for å sette i gang en evaluering – og når man først evaluerer, blir arbeidet unødvendig komplisert. Hvis man derimot jobber systematisk med evaluering, vil man forhåpentligvis oppdage at det ikke nødvendigvis krever mer ressurser, men at det handler mest om hvordan man bruker dem.

Systematisk arbeid – ikke skippertak

Gode evalueringer kjennetegnes av godt forarbeid. I dag ser vi at mange slurver med dette, enten av tidsnød, lite kunnskap om evalueringsarbeid eller fordi de ikke ser poenget med å evaluere mer enn det de er pålagt av fagdepartementet.

Det er likevel en leders ansvar å sørge for at virksomheten evaluerer sine aktiviteter og lærer av tidligere arbeid. Systematisk evaluering både før, under og etter at et tiltak er gjennomført, gir de beste forutsetningene for å få nytte av evalueringsarbeidet. Har man evaluering i bakhodet gjennom hele prosessen, blir det lettere å stille de rette spørsmålene til rett tid, og å hente inn informasjonen man trenger. Hvis man derimot venter med å tenke på dette til et tiltak har virket i noen år, vil man fort erfare at viktig informasjon ikke lenger er tilgjengelig – for eksempel fordi den måtte vært hentet inn underveis i prosessen.

Vi må bruke evalueringene, ikke bare lage dem

Uansett hvor en god evaluering er, gir den lite nytte hvis den ikke blir brukt. Evalueringer skal gi oss kunnskap om hva som har gått bra, hva som ikke har gått så bra og årsakene til dette. Dette er informasjon en leder må ha for å kunne ta fornuftige valg i styringen, enten det handler om å gi innspill til et eierdepartement, eller finne nye muligheter for å forbedre egen virksomhet.

Evalueringer kan også gi et godt grunnlag for det Produktivitetskommisjonen kaller kreativ destruksjon. Altfor mange vegrer seg for å legge ned aktiviteter som ikke virker etter hensikten. En god evaluering kan gi mer trygghet når det er behov for å ta ubehagelige beslutninger.

Hvis evalueringer skal bli brukt i styringen, må de også tilpasses de som faktisk skal bruke dem. Det er slett ikke alltid tilfellet i dag. For eksempel kan en forsker med frie tøyler ende opp med å lage en rapport som er mer relevant i forskningsmiljøet enn for bestilleren. Kvaliteten på en evaluering avhenger derfor av at den som bestiller setter klare rammer, samtidig som den som evaluerer sørger for at innholdet i rapporten er tilpasset brukeren.

På DFØs nettsider finner du også flere veiledere om evaluering og hvis du er ansatt i staten kan du melde deg inn i EVA-forum, nettverk for evaluering i staten. Der tar vi opp problemstillinger som er spesielt relevante for deg som skal planlegge, bestille og bruke evaluering. Kort sagt, mulighetene er mange hvis du vil lære mer!