Ser vi på fordelingen av svarene til innbyggerne som har opplevd nedlagt tjenestested og svarene til resten, kan det se ut til at det er noen færre positive vurderinger hos de førstnevnte. Det er likevel såpass likt at det er vanskelig å se forskjellene. Fordelingen av svarene til innbyggerne i perioden før reformen sammenlignet med etter reformen er også relativt like hverandre. Du kan se en visuell fremstilling av dette i vedlegget.  

Tabell 1 viser at den gjennomsnittlige tilfredsheten med politiet i de to gruppene er svært lik hverandre både før og etter at tjenestedene ble nedlagt. Innbyggerne som opplevde nedlagt tjenestested var noe mindre fornøyde enn resten både før og etter at strukturendringene fant sted, men forskjellen mellom gruppene er mindre i året etter. Svarskalaen går fra 1-7, bortsett fra i 2021 hvor skalaen er endret til 0-10. Dette er nærmere forklart i vedlegget.  

Figur 2 viser at innbyggere i kommuner som fikk nedlagt tjenestested var noe mindre tilfredse med politiet både før og etter at nedleggelsene fant sted. Forskjellen er mindre tydelig i året etter. De grønne linjene indikerer konfidensintervallene, og vi ser at disse overlapper i perioden etter reformen. Det betyr at forskjellen mellom gruppene kan skyldes tilfeldigheter. Gruppene skiller seg altså kun signifikant fra hverandre i 2017, året før strukturendringene fant sted.  

Figur 3 viser utviklingen i gjennomsnittlig tilfredshet med politiet enda tydeligere. Den viser at vi med sikkerhet kan si at innbyggerne som helhet er mindre fornøyde i 2019 sammenlignet med 2017. Det vet vi fordi begge grupper gir lavere vurdering av sin tilfredshet med politiet i perioden etter nedleggelse. Det er imidlertid ikke en statistisk signifikant forskjell mellom gjennomsnittssvarene til behandlings- og kontrollgruppene, dvs. i kommuner som har mistet tjenestedet sitt og i andre kommuner.  

I tabell 2 og figur 4 kan vi se at effekten av nedleggelse av tjenestested er estimert å være svært lav. Effekten av nedleggelse av tjenestested er estimert til å utgjøre en forskjell i gjennomsnittlig tilfredshet med politiet på omtrent 0,06. Strukturendringen kan altså se ut til å ha hatt en positiv effekt på tilfredsheten med politiet, men effekten er såpass nære null at det ikke kan sies å være av stor betydning. Tallet fremkommer i ruten nederst til høyre i tabell 2.  

Den stiplede linjen i figur 4 representerer det kontrafaktiske utfallet, altså hva utviklingen i behandlingsgruppens gjennomsnittlige tilfredshet med politiet ville vært dersom strukturendringene i nærpolitireformen aldri fant sted. Figuren viser visuelt den samme informasjonen som tabell 2, nemlig at den estimerte effekten av strukturendringene på tilfredshet med politiet er veldig nære null.