Utviklingen i tilfredsheten til de som opplevde nedlagt tjenestested (behandlingsgruppen) sammenlignes med utviklingen i tilfredsheten til de som ikke opplevde nedlagt tjenestested (kontrollgruppen). Denne statistiske metoden, kalt forskjell-i-forskjeller («difference-in-differences»), tar hensyn til forskjeller mellom gruppene som vi ikke kan måle ved «vanlig» regresjon. Altså kan metoden med større sikkerhet finne årsakssammenheng, fordi man gjennomfører et slags naturlig eksperiment (Cunningham, 2021). Ofte brukes metoden når man ønsker å se på effekten av politiske tiltak, som strukturendringen som ble satt i gang i forbindelse med nærpolitireformen er.  

Innbyggerundersøkelsen har samlet data om innbyggernes tilfredshet med politiet som en offentlig tjeneste fra 2010 til 2021. Ved å koble dette sammen med data om hvilke kommuner som ble berørt av strukturendringene, får vi en naturlig behandlingsgruppe og en naturlig kontrollgruppe. I behandlingsgruppen finner man innbyggere som er bosatt i kommuner der tjenesteder har blitt nedlagt, mens man i kontrollgruppen finner innbyggere bosatt i kommuner der tjenesteder ikke har blitt nedlagt.  

3.1 Datagrunnlag 

Det er naturlig å behandle 2018 som året for gjennomføringen av strukturendringen. Det var da flertallet av nedleggelsene fant sted, selv om det er greit å merke seg at omtrent 40 tjenestesteder ble lagt ned i 2017. Dette har vi ikke tatt høyde for i analysen, og kan ha påvirket resultatene, selv om antallet er såpass lavt at det er lite sannsynlig. Parallelt med nærpolitireformen har det løpt både en kommune- og fylkesreform. Kommunereformen vil ha størst betydning for vår analyse, fordi det kan ha påvirket hvilken kommune innbyggerne tilhører, og dermed tilfredsheten med politiet dersom det har skjedd endringer. Vi har derfor inkludert en variabel som indikerer om kommunen respondenten bor i har vært direkte påvirket av reformen. 

Ved å bruke tilfredshet med politiet som avhengig variabel måler vi en del av brukereffektene ved politireformens strukturendringer. Spørsmålet i innbyggerundersøkelsen lyder: «Hvor god eller dårlig synes du tjenesten [politiet] er?». Dette er et spørsmål som kan omfatte flere vurderinger. Vår antakelse er at spørsmålet inneholder vurderinger om blant annet tilgjengelighet, tilstedeværelse, publikumsservice og generell kvalitet på tjenestene. Hovedmålet med strukturendringene var blant annet å styrke fagmiljøene og sikre effektiv ressursbruk. Selv om dette ikke fanges opp direkte i spørsmålet, er det rimelig å anta at et overordnet mål med endringen var å øke innbyggernes tilfredshet. 

Innbyggerundersøkelsen inneholder også en rekke spørsmål som i større grad kan måle samfunnseffektene. Disse spørsmålene måler innbyggernes vurdering av hvordan myndighetene sikrer trygghet i nærområdet, og om innbyggerne selv føler seg trygge i nærområdet sitt. Dette kan ikke knyttes direkte til politiet, og kan heller være grunnlag for videre analyser. Tillit til politiet er et nytt spørsmål i innbyggerundersøkelsen 2021, og egner seg derfor ikke fordi vi ikke har tall fra før strukturendringene fant sted.