I Innbyggerundersøkelsen 2024 stilte vi innbyggerne spørsmål om deres medievaner. På denne nettsiden har vi samlet resultatene fra spørsmålene.
Innbyggerundersøkelsen viser at:
- Flertallet av innbyggerne bruker aviser/nettaviser for å søke informasjon om politikk og nyheter.
- Det viktigste for innbyggerne når de vurderer troverdigheten til en nyhet, er at de kjenner til organisasjonen eller journalisten som publiserer informasjonen.
- Flere innbyggere er bekymret for hvordan media vil påvirke livet i Norge i årene som kommer.
Åtte av ti bruker aviser som kilde til nyheter og politikk
Figur 1 viser hvilke medier innbyggerne bruker for å søke informasjon om politikk og nyheter. Åtte av ti (81 prosent) leser aviser og nettaviser og nærmere syv av ti (67 prosent) ser på TV. Omtrent fire av ti hører på radio (41 prosent) og bruker sosiale medier (36 prosent). Kun to av ti (19 prosent) søker informasjon gjennom jobben og studiene.
Å lese avisen er mer vanlig blant kvinner, eldre og universitetsutdannede
Innbyggerundersøkelsen 2024 viser at ulike innbyggere foretrekker ulike nyhetskilder. Blant de som benytter seg av tradisjonelle medier (aviser, TV og radio) finner vi en større andel kvinner, eldre, alderspensjonister og universitets- og høyskoleutdannede. Bruken av sosiale medier er mer utbredt blant yngre, elever og studenter, arbeidsledige og innbyggere med videregående opplæring. Faktisk bruker 23 prosentpoeng flere innbyggere mellom 18 og 24 år sosiale medier enn innbyggere samlet sett (henholdsvis 59 og 36 prosent).
En større andel menn, arbeidsledige og elever og studenter oppsøker andre kilder på nett. Vi ser også at flere kvinner, yngre, elever og studenter og universitetsutdannede søker nyheter gjennom venner og familie og på jobb og studier. Klart færre innbyggere over 67 år bruker de tre overnevnte nyhetskildene.
Syv av ti svarer at de stoler på en nyhet dersom de kjenner til organisasjonen eller journalisten som publiserer informasjonen
Figur 2 viser hva innbyggerne mener er viktig i deres vurdering av troverdigheten til en nyhet. Det avgjørende forholdet for flest innbyggere (68 prosent) er at de kjenner til organisasjonen eller journalisten som publiserer informasjonen. Én av to mener det er viktig at de kan finne informasjonen i flere nyhetsmedier (54 prosent) og at de kjenner til kildene som er sitert (53 prosent). 13 prosent knytter troverdigheten til at de kjenner til personen som deler nyheten videre.
Hold piltasten over stolpene i figuren for å se de fullstendige svaralternativene.
Kun 1 av 20 (5 prosent) stoler på en nyhet fordi de selv er enige i synspunktene eller informasjonen som formidles. Kun tre prosent mener det er avgjørende at nyheten deles av mange personer eller får mange likerklikk i sosiale medier.
Én av fem er bekymret for spredningen av falsk informasjon
Flere innbyggere er opptatt av hvordan media vil påvirke samfunnsutviklingen i årene fremover. I innbyggerundersøkelsen 2024 svarer nærmere én av fem (17 prosent) at en av deres tre største bekymringer med livet i Norge de neste årene er spredning av falsk informasjon. Én av ti (11 prosent) er også urolig for farene ved sosiale medier. De er likevel mindre bekymret for dette enn for andre forhold, som for eksempel inflasjon og levekostnader, tilstanden i helsevesenet og økonomiske og sosiale ulikheter. Se figur 3. Se også Innbyggerundersøkelsen på 5 minutter fra 2024 for mer informasjon.
Hold piltasten over stolpene i figuren for å se de fullstendige svaralternativene.
Innbyggere som bruker tradisjonelle medier har større tillit til den offentlige forvaltningen
Innbyggernes tillit til den offentlige forvaltningen varierer med hvor de vanligvis søker nyheter. Størst tillit finner vi hos de som hører på radio. Den gjennomsnittlige tilliten til forvaltningen blant radiolyttere er også høyere enn gjennomsnittet blant alle innbyggerne. Dette bør sees i sammenheng med at en høy andel av de som hører på radio er eldre innbyggere og at disse i gjennomsnitt har høyere tillit. Svært få innbyggere bruker også radio som eneste nyhetskilde. Høyere tillit enn innbyggergjennomsnittet ser vi også hos de som bruker TV og aviser til å oppsøke informasjon. Resultatene vises i figur 4.
Innbyggere som søker etter nyheter og politikk gjennom alternative nettkilder har derimot lavere tillit til forvaltningen enn innbyggerne generelt. Lavest tillit finner vi blant innbyggerne som ikke ønsker å svare på spørsmålet eller som ikke bruker noen av alternativene vi foreslo i undersøkelsen.
Resultatene fra innbyggerundersøkelsen 2024 viser en tilsvarende variasjon mellom nyhetskildene innbyggerne bruker og deres tillit til nyhetsmediene. Sammenlignet med innbyggernes tillit til forvaltningen derimot, er tilliten lavere til nyhetsmediene. Se Innbyggerundersøkelsen på 5 minutter fra 2024 for mer informasjon.
Videre lesning
For mer informasjon om innbyggernes mediebruk, se Norsk mediebarometer 2023 fra SSB.
Resultater kan tolkes på mange måter. Her finner du informasjon om hvordan vi formidler tallene fra Innbyggerundersøkelsen.
I innbyggerundersøkelsen 2024 ba vi respondentene svare på spørsmål om tillit til ulike offentlige institusjoner på en 11-punktskala fra 0 til 10, der 0 betyr null tillit og 10 betyr full tillit. I fremstillingen av tillitstallene på denne nettsiden tar vi utgangspunkt i innbyggernes gjennomsnitt på denne skalaen. Respondentene som svarte «vet ikke/har ingen mening/har ikke erfaring» eller som ikke svarte på spørsmålet i det hele tatt, er ikke tatt med i beregningen av gjennomsnitt. Gjennomsnittene vi presenterer har tall som viser hvor høy eller lav tillit de som svarte er samlet sett.
I innbyggerundersøkelsen er det knyttet usikkerhet til hvorvidt noen av endringene i skår skyldes ulike oppfatninger eller tilfeldigheter. Dette er fordi vi kun spør et utvalg og ikke hele populasjonen. Vi kommenterer på resultater der det er usikkerhet knyttet til tallene.