Innbyggerundersøkelsen på 5 minutter

Innbyggerne i Norge har høy tillit, og er stort sett tilfredse med offentlige tjenester, sammenlignet med andre land. Innbyggerundersøkelsen 2024 viser at vi fortsatt er på et høyt nivå i Norge, men at både tillit og tilfredshet har gått ned siden 2021.

Vi har spurt innbyggere i Norge om tilfredshet med offentlige tjenester og tillit til offentlige institusjoner. Mer enn 8 500 innbyggere har svart på innbyggerundersøkelsen 2024. På denne siden gir vi et innblikk i hva innbyggerne sier.

For mer informasjon, og oversikt over alt de har svart på, ta en titt på tabellene våre (xlsx). Her finner du blant annet utvikling over tid, og geografiske og demografiske forskjeller.

I rapporten om årets gjennomføring (pdf) finner du mer informasjon om prosessen og metoden for å innhente informasjonen. Der kan du også se hvilke deler av innbyggerundersøkelsen som regnes som offisiell statistikk i perioden 2024-2027.

Tallene i innbyggerundersøkelsen 2021 ble hentet inn i perioden mai-juni 2021. Tallene i innbyggerundersøkelsen 2024 ble hentet inn i perioden oktober-desember 2023. Når tallene hentes inn kan påvirke undersøkelsens resultater, men det er usikkert i hvor stor grad.

Innbyggerne er fornøyde med det offentlige tjenestetilbudet alt i alt

Den gjennomsnittlige tilfredsheten med statlige og kommunale tjenester alt i alt har vært høy over tid, men den har gått ned siden 2017. Selv om endringene ikke er så store fra år til år, ser vi at tilfredsheten i 2023 er på det laveste nivået siden 2010 da innbyggerundersøkelsen ble gjennomført for første gang.

Innbyggernes tilfredshet med flere ulike offentlige tjenester går ned

I undersøkelsen spør vi innbyggerne om hvor gode eller dårlige de synes 25 ulike offentlige tjenester er. Vurderingene av tjenestene endres ikke mye fra år til år, men for de fleste av de 25 tjenestene har innbyggernes vurdering gått ned siden 2021.

Blant tjenestene innbyggerne vurderer i undersøkelsen, er det vurderingen av de ulike helsetjenestene som går mest ned fra 2021 til 2023. Vurderingen av fastlege og helsestasjon er nå tilbake på samme nivå som i 2019, mens sykehusene, helse- og omsorgstjenester i hjemmet, legevakt og sykehjem er på et lavere nivå enn i 2019.

Tjenestene som får lavest vurdering av innbyggerne i 2023 er Plan- og bygningskontoret, Barne-, ungdoms-, og familieetaten, sykehjem og NAV. Syv tjenester har fått sin laveste vurdering siden vi startet med innbyggerundersøkelsen i 2010. Dette gjelder barnehage, grunnskole, sykehjem, helse- og omsorgstjenester i hjemmet, Plan- og bygningskontoret, videregående opplæring og høyskole/universitet.

Tilfredshet med ulike statlige tjenester

Tilfredshet med ulike kommunale tjenester

Innbyggere er mer fornøyde med offentlige museer og teatre

Offentlige museer og offentlige teatre vurderes høyere i 2023 sammenlignet med 2021. Begge tjenestene er på sitt høyeste nivå siden vi startet med innbyggerundersøkelsen i 2010. Tjenestene som får høyest vurdering i 2023 er brannvesen, folkebibliotek, offentlige museer og offentlige teatre. Vurderingen av brannvesen, folkebibliotek, tollvesenet, NAV, Mattilsynet og Statens vegvesen er på et relativt likt nivå som i 2021.

Innbyggere som har erfaring med tjenestene, er mer fornøyde

Tidligere innbyggerundersøkelser, og flere av DFØs temarapporter, viser tydelig at brukererfaring har mye å si for tilfredshet. I 2023 ser vi at innbyggerne som har brukt en tjeneste de siste 12 månedene jevnt over er mer fornøyd med tjenesten enn de som ikke har brukt den. Dette gjelder elleve av 25 tjenester. For kun to av 25 tjenester er brukere mindre fornøyde enn ikke-brukere. Dette gjelder Plan- og bygningskontoret og Mattilsynet. For 12 tjenester ser vi ingen forskjell mellom innbyggere som har brukt tjenesten eller ikke.

Innbyggerne er mer fornøyde med kvaliteten på drikkevannet og lufta

Siden 2021 har innbyggernes gjennomsnittlige tilfredshet med kvaliteten på både drikkevannet og lufta gått opp. Vurderingene endrer seg ikke mye fra år til år. I 2023 svarer 8,6 på en skala fra 0-10 på hvor god eller dårlig kvaliteten på drikkevannet er, mens de i 2021 svarte 8,5. Dette er blant det innbyggerne er mest fornøyde med i hele undersøkelsen.

Innbyggernes vurdering av myndighetenes evne til å sikre strømforsyningen er på det laveste siden 2010

Innbyggerne vurderer myndighetenes evne til å sikre strømforsyningen lavere i 2023 enn i tidligere gjennomføringer av undersøkelsen. Det er også den vurderingen som har gått mest ned siden 2021, fra en gjennomsnittlig vurdering på 6,8 i 2021 til 5,4 i 2023.

Vurdering av myndighetenes evne til å sikre strømforsyningen går ned fra 6,8 til 5,4

Innbyggerne har høy tillit til hverandre

Sammenlignet med andre land, har innbyggerne i Norge høy tillit til hverandre. I 2023 svarer de i gjennomsnitt 7 på en skala fra 0-10. Selv tilliten har gått litt ned siden 2021, da innbyggerne i gjennomsnitt svarte 7,2, er nivået omtrent likt i begge årene.

Innbyggere med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå har høyere tillit til andre enn de som ikke har det. I gjennomsnitt svarer de med høyere utdanning 7,3 på en skala fra 0-10, mens de andre svarer rundt 6,5. Vi ser et tilsvarende mønster basert på innbyggernes inntekt, der innbyggere med høyere inntekt også har høyere tillit til andre.

Innbyggerne har lavere tillit til alle institusjoner i 2023 enn i 2021

Tilliten innbyggerne har til ulike institusjoner har gått ned siden 2021. Av de institusjonene vi spør om har innbyggerne høyest tillit til domstolene og Politiet. Det hadde de også i 2021, selv om nivået har gått noe ned. Nyhetsmediene, regjeringen og de politiske partiene har lavest tillit hos innbyggerne i 2023.

I 2023 svarer innbyggerne i gjennomsnitt 5 på en skala fra 0-10 på hvor høy tillit de har til regjeringen og 5,4 på hvor høy tillit de har til Stortinget. Dette er blant vurderingene i undersøkelsen som har gått mest ned siden 2021, da innbyggerne i gjennomsnitt 6,2 og 6,4 på de samme spørsmålene.

Vi ser også en nedgang i innbyggernes tillit til at stortingspolitikere arbeider for folks beste, fra en vurdering på 5,5 i 2021 til 4,7 i 2023.

Flere tror det foregår korrupsjon i staten og i kommunen

I 2023 tror om lag 6 av 10 innbyggere at det foregår ulike former for korrupsjon i staten, mens 5 av 10 innbyggere tror at det foregår ulike former for korrupsjon i kommunen. Det er flere enn i 2021, da 4 av 10 innbyggere trodde det samme, både i stat og kommune.

Flere innbyggere tror at familie og venner favoriseres når saker behandles i staten og kommunen. Fra 2021 til 2023, har dette økt fra 5 til 6 av 10 innbyggere. Innbyggerne vurderer staten og kommunen i separate spørsmål, men svarer relativt likt på begge.

6 av 10 innbyggere tror det foregår korrupsjon i staten

I 2023 tror innbyggerne det er mer sannsynlig enn i 2021 at fremstående politikere vil ta imot en godt betalt jobb i næringslivet i bytte mot en politisk tjeneste. I gjennomsnitt svarer innbyggerne i 2023 5,8 på en skala fra 0-10, mens de i 2021 svarte rett 4,9.

Innbyggerne opplever muligheten for medvirkning som lavere i 2023 enn i 2021

Vurderingen av i hvilken grad det politiske systemet i Norge gir folk innflytelse på det myndighetene gjør, er blant vurderingene som har gått mest ned siden 2021. I 2021 svarte innbyggerne i gjennomsnitt 5, mens de i 2023 svarer 4,3.

Innbyggerne opplever muligheten til å påvirke beslutninger av betydning for området de bor i som lav. I både 2021 og 2023 svarte innbyggerne i gjennomsnitt 3,9 på en skala fra 0-10. Dette er blant de laveste vurderingene i hele innbyggerundersøkelsen begge årene. OECD peker på at innbyggerne i Norge vurderte sin mulighet for medvirkning lavt sammenlignet med innbyggere i andre land i 2021.

Tilfredsheten med hvordan politikerne på Stortinget lytter til innbyggernes synspunkter har gått ned siden 2021, fra et gjennomsnitt på 5 på en skala fra 0-10 i 2021 til 4,3 i 2023. Samtidig ser vi at tilfredsheten var lavere i 2019 enn i 2023.

Innbyggerne har tillit til forhåndsutfylte skjema, men har noe mindre tillit til helautomatisering

Utviklingen innen digitalisering har skutt fart de siste årene. ChatGPT og andre språkmodeller har vist potensialet som ligger i kunstig intelligens. Slike løsninger kan gi bedre og mer persontilpassede offentlige tjenester. Det er viktig at innbyggere har tillit til at forvaltningen benytter seg av de mulighetene som ligger i digitalisering på en effektiv og forsvarlig måte.

Årets undersøkelse viser at innbyggerne har høy tillit til at forhåndsutfylte skjema fra det offentlige (som skattemeldingen) er korrekt. De svarer i gjennomsnitt 7,1 på en skala fra 0-10. Samtidig har innbyggerne noe mindre tillit til at avgjørelser som tas helt uten menneskelig involvering (som tildeling av studiestøtte) er korrekte. Dette får en gjennomsnittlig vurdering på 5,8. Innbyggerne svarer i gjennomsnitt 6 på spørsmål om de har tillit til at sine personopplysninger i offentlige registre oppbevares på en sikker måte.

5 av 10 innbyggere er bekymret for inflasjon og økte levekostnader de neste årene 

I årets undersøkelse ba vi innbyggerne velge tre forhold de var bekymret for med tanke på livet i Norge de neste årene fra en liste. 5 av 10 innbyggere svarer at de er bekymret for inflasjon og økte levekostnader, 4 av 10 er bekymret for tilstanden i helsevesenet og litt mer enn 3 av 10 er bekymret for økonomiske og sosiale ulikheter.

Blant innbyggere som er 67 år eller eldre, svarer halvparten at de er bekymret for tilstanden i helsevesenet. Blant innbyggere som er under 35 år, svarer 7 av 10 at de er bekymret for inflasjon og levekostnader. Vi ser også at 1 av 3 elever og studenter er bekymret for boligmangel, mens svært få alderspensjonister er det.

Muligheten til å finne arbeid oppleves bedre

Et forhold innbyggerne gir bedre vurdering av i 2023 enn i 2021, er muligheten til å finne arbeid. På spørsmål om dette svarer innbyggerne i gjennomsnitt 7,2 på en skala fra 0-10 i 2023, mens de i 2021 svarte 6,8.

Innbyggernes vurdering av muligheten til å finne arbeid var på et svært høyt nivå fra 2010-2015, før det i 2017 opplevde kraftig nedgang. Resultatene i 2023 er de høyeste som har vært siden 2015.

Innbyggere som bor i de mest sentrale kommunene vurderer mulighetene til å finne arbeid bedre, med et gjennomsnitt på 7,2, enn innbyggere i de minst sentrale kommunene, med et gjennomsnitt på 6,6.

Oppdatert: 6. februar 2024

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.