Rapporter Her finner dere en oversikt over rapporter vi har utarbeidet. Report list Filtrer etter år 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 Fasett Publisert på Anskaffelser Brukerretting og brukermedvirkning Digitalisering Kommunikasjon Kompetanse Ledelse Norge og EU/EØS Omstilling (-) Organisering Regelverk Regional statsforvaltning Samordning Styring Tilskudd Tilsyn Uavhengige forvaltningsorganer Difi-rapport 2015:18 Bruk av sektoranalysar og evalueringar. Ei kartlegging Kartlegginga gir ei skildring av korleis ordningar for analysar med ulike føremål er utforma i nokre andre land og samanfattar erfaringar frå tidlegare norske ordningar, mellom anna frå områdegjennomgangar. Den presenterer viktige funn og moglege læringspunkt med utgangpunkt i kartlegginga som kan vere relevante for norske ordningar. Difi-rapport 2015:17 Evaluering av Utdanningsdirektoratet Siden etableringen i 2004 har Utdanningsdirektoratet vært igjennom en sterk vekst både i bemanning og oppgaver. Dette har bidratt til å heve kvalitetsnivået i sektoren og å øke kunnskapen om tilstanden i sektoren. Alt i alt står utdanningsmyndighetene nå langt bedre rustet til å føre en ambisiøs politikk på området enn for 10 år siden. Samtidig har direktoratet en rekke utviklingsbehov å arbeide med både i forholdet til departementet, til kommunesektoren og når det gjelder samordning. Difi-rapport 2015:4 Gjennomgang av det statlege forbrukarapparatet Forbrukarapparatet består av svært sjølvstendige organisasjonar som oppnår gode resultat kvar for seg. Men apparatet som heilskap framstår etter Difi si meining som fragmentert og mindre føremåls- og kostnadseffektivt enn nødvendig. Difi-rapport 2015:2 Tre prosjekt for styrkt koordinering av forskingspolitikken Difi har følgt tre prosjekt med tverrsektorielle utfordringar, og har dokumentert prosjektprosessane, vurdert korleis KD har utøvd koordinatorrollen i leiinga av prosjekta og korleis resultata vil kunne bidra til å styrke koordineringa. Difi-rapport 2015:1 Evaluering av Fiskeridirektoratet Vår hovudkonklusjon er at Fiskeridirektoratet vert opplevd som ei fagleg solid verksemd som i all hovudsak leverer gode resultat. Forbetringane vi peiker på handlar dels om tydeleggjering og balansering av direktoratets iverksettande og faglege rollar, og dels om utviklinga av faglege funksjonar. Difi-notat 2015:1 og Difi-rapport 2015:8–16 Vurdering av korrupsjonsrisiko i ni land i Sørøst-Europa Difi har vurdert risikoen for korrupsjon på forsvarssektoren i ni land i Sørøst-Europa. Hovedinntrykket er at anti-korrupsjonsnormene bare i begrenset grad er institusjonalisert. Difi-rapport 2014:07 Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning Difi har gjennomført et prosjekt der formålet har vært å belyse samordning i norsk forvaltning og å peke på mulige veier til å forbedre samordningen, spesielt der forvaltningen står overfor det som vi har valgt å kalle gjenstridige problemer. Difi-rapport 2014:5 Erfaringskartlegging – organisering av transportinfrastruktur i Sverige, Finland På oppdrag fra Samferdselsdepartementet (SD) har Difi foretatt en kartlegging og drøfting av svenske, finske og danske erfaringer med større transportinfrastrukturreformer og -omstillinger. Sider Forrige side Side 8 Nåværende side 9 Side 10 Neste side
Difi-rapport 2015:18 Bruk av sektoranalysar og evalueringar. Ei kartlegging Kartlegginga gir ei skildring av korleis ordningar for analysar med ulike føremål er utforma i nokre andre land og samanfattar erfaringar frå tidlegare norske ordningar, mellom anna frå områdegjennomgangar. Den presenterer viktige funn og moglege læringspunkt med utgangpunkt i kartlegginga som kan vere relevante for norske ordningar.
Difi-rapport 2015:17 Evaluering av Utdanningsdirektoratet Siden etableringen i 2004 har Utdanningsdirektoratet vært igjennom en sterk vekst både i bemanning og oppgaver. Dette har bidratt til å heve kvalitetsnivået i sektoren og å øke kunnskapen om tilstanden i sektoren. Alt i alt står utdanningsmyndighetene nå langt bedre rustet til å føre en ambisiøs politikk på området enn for 10 år siden. Samtidig har direktoratet en rekke utviklingsbehov å arbeide med både i forholdet til departementet, til kommunesektoren og når det gjelder samordning.
Difi-rapport 2015:4 Gjennomgang av det statlege forbrukarapparatet Forbrukarapparatet består av svært sjølvstendige organisasjonar som oppnår gode resultat kvar for seg. Men apparatet som heilskap framstår etter Difi si meining som fragmentert og mindre føremåls- og kostnadseffektivt enn nødvendig.
Difi-rapport 2015:2 Tre prosjekt for styrkt koordinering av forskingspolitikken Difi har følgt tre prosjekt med tverrsektorielle utfordringar, og har dokumentert prosjektprosessane, vurdert korleis KD har utøvd koordinatorrollen i leiinga av prosjekta og korleis resultata vil kunne bidra til å styrke koordineringa.
Difi-rapport 2015:1 Evaluering av Fiskeridirektoratet Vår hovudkonklusjon er at Fiskeridirektoratet vert opplevd som ei fagleg solid verksemd som i all hovudsak leverer gode resultat. Forbetringane vi peiker på handlar dels om tydeleggjering og balansering av direktoratets iverksettande og faglege rollar, og dels om utviklinga av faglege funksjonar.
Difi-notat 2015:1 og Difi-rapport 2015:8–16 Vurdering av korrupsjonsrisiko i ni land i Sørøst-Europa Difi har vurdert risikoen for korrupsjon på forsvarssektoren i ni land i Sørøst-Europa. Hovedinntrykket er at anti-korrupsjonsnormene bare i begrenset grad er institusjonalisert.
Difi-rapport 2014:07 Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning Difi har gjennomført et prosjekt der formålet har vært å belyse samordning i norsk forvaltning og å peke på mulige veier til å forbedre samordningen, spesielt der forvaltningen står overfor det som vi har valgt å kalle gjenstridige problemer.
Difi-rapport 2014:5 Erfaringskartlegging – organisering av transportinfrastruktur i Sverige, Finland På oppdrag fra Samferdselsdepartementet (SD) har Difi foretatt en kartlegging og drøfting av svenske, finske og danske erfaringer med større transportinfrastrukturreformer og -omstillinger.