Det offentliges pengebruk

På denne siden har vi samlet statistikk om innkjøpsvolum i staten og offentlig forvaltning for øvrig. Første presenteres offentlige innkjøpsutgifter hentet fra SSB. Videre Statlig innkjøpsvolum hentet fra Statsregnskapet. Avslutningsvis kan du lese mer om innkjøpstallene og hvordan de er behandlet.

Offentlige innkjøpsutgifter

Figuren viser utviklingen i de samlede utgifter til innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor fordelt på sektor. Tallene er hentet fra SSB. 

SSBs statistikk om offentlige innkjøp omfatter utgifter til varer, tjenester og bruttorealinvesteringer i statlig og kommunal forvaltning, samt tilsvarende innkjøp foretatt av statlig og kommunal forretningsdrift. Innkjøp foretatt av offentlig eide foretak ellers (ASA/AS, SF m.fl) er ikke med i statistikken (se SSBs side om offentlig innkjøp). SSB reviderte metoden for datainnsamling og behandling i 2019, slik at denne statistikken avviker noe fra statistikken som ble presentert tidligere.

Kilde: SSB: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
Neste oppdatering: januar 2022

Statsforvaltningens innkjøpsvolum

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) utarbeider Statsregnskapet hvert år basert på rapportering fra statlige virksomheter og fagdepartement. Statsregnskapet gir en oversikt over statens utgifter og inntekter. 

For å utforske statsregnskapet fra et innkjøpsperspektiv har DFØ utarbeidet en kategorimatrise basert på typiske innkjøpskategorier. Matrisen oppdateres hvert år i forbindelse med oppdatering av statenskontoplan. 

I figuren nedenfor presenterer vi innkjøpsutgiftene for 2019 og 2020 etter kategori. Statistikken er funksjonell, og for å bore ned i tallene kan du spesifisere departementsområde og virksomhet. 

Nedenfor i figur 2 presenteres Statens innkjøpsutgifter etter kategori og artskonto. Statistikken er funksjonell, og for å bore ned i tallene kan du spesifisere departementsområde og virksomhet. I tillegg kan du utforske kategorienes underliggende artskonto ved å klikke på en bestemt kategori. Klikk igjen for å nullstille. 

Kilde: Statsregnskapet.no (DFØ).
Neste oppdatering: mai 2022

Om innkjøpstallene

Utgiftsdata

Statistikk om innkjøpsutgiftene bygger på statsregnskapet. Vi har delt inn regnskapstallene i ulike innkjøpskategorier etter drøfting med sentrale aktører. Se mer om dette i tabellen under.

DFØ rapporterer et lavere tall for statsforvaltningens innkjøpsutgifter enn Statistisk sentralbyrå (SSB). Forklaringen er at de i tillegg til statsregnskapet benytter andre stats- og trygderegnskaper. I tillegg gjør de særskilt innhenting av regnskap for offentlig forretningsdrift.

Definisjoner

Innkjøp Kjøp av varer, tjenester, bygg og anleggsarbeider.
Innkjøpsrelevante kontoklasser:

DFØ har tolket følgende kontoklasser i statsregnskapet som innkjøpsrelevante utgiftsposter:

  • Kontoklasse 4 Varekostnad
  • Kontoklasse 6 Annen driftskostnad
  • Kontoklasse 7 Annen driftskostnad, fortsettelse
Innkjøpsutgifter Utgifter (NB: ikke kostnader) ført på innkjøpsrelevante kontoklasser.
Statsforvaltning I DFØs omtale av innkjøpsutgifter definerer vi statsforvaltningen som brutto- og nettobudsjetterte statlige organisasjoner. Statens direkte økonomisk engasjement i oljesektoren og statlige foretak er foreløpig ikke tatt med. Merk at sammensetning av organisasjoner dekket av statsregnskapet kan endres fra år til år. Les mer om statsregnskapet.
Organisasjon Regnskapsførende enhet som leverer regnskap til DFØ. 
Kategorier

DFØ deler utgiftene i kategorier. De innkjøpsrelevante kontoklasser grupperes i innkjøpskategorier (se under).

Innkjøpskategorier

Med «innkjøpskategorier» mener DFØ en samling varer og tjenester som dekker et behovsområde. Per i dag finnes det ingen standard for innkjøpskategorier. DFØ har på grunnlag av kontoklassene i statsregnskapet gruppert utgiftene etter et utvalg kategorier. Utarbeidelsen er gjort i dialog med flere statlige virksomheter, og ble sist endret 2020. Følgende innkjøpskategorier er definert:

  • Bygg og anlegg: drift og investering i infrastruktur (f.eks. vei og jernbane)
  • Eiendom: kontorer, inkluderer også leie, renhold, energi og vakt
  • Persontransport/reiser: Flyreiser, bil, hotell, etc.
  • Frakt og annen transport: 
  • Konsulenttjenester og andre fremmede tjenester: konsulenter og andre profesjonelle tjenester
  • IKT: datamaskiner, nettverk, lisenser, IKT-tjenester og - konsulenter
  • Kompetanse og personal: kostnader av egne ansatte utenom lønn
  • Kontor og administrasjon: 

E-handelsdata

Elektronisk Handelsformat (EHF) er et standard format som er obligatorisk eller anbefalt standard for transaksjoner i anskaffelsesprosessen. EHF-transaksjoner sendes via et meldingsnettverk kalt Peppol eDelivery. Dette nettverket er basert ett felles elektronisk adresseregister (ELMA/SMP) og en rekke aksesspunkter som samhandler på vegne av oppdragsgiverne og deres leverandører. Vi samler inn antall transaksjoner fordelt på ulike delprosesser hver måned for å måle utviklingen. Her kan du finne oversikt over transaksjonene. På samme side kan man også finne antall mottakere i det elektroniske adresse registeret ELMA.

Detaljert informasjon om hvilke virksomheter som kan motta hvilke EHF kan man finne i vårt datahotell som henter informasjon fra ELMA.

Oppdatert: 22. november 2021

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord